«Verdens største sosiale sikkerhetsnett» reetablert – mer enn 400 millioner barn får nå skolemat

Før koronapandemien fikk et av to barn i verden minst et måltid på skolen hver dag.

For millioner av barn er skolematen livsviktig, men med pandemi-nedstengninger i en lang rekke land forsvant ikke bare mulighetene til læring, men også mange barns tilgang til mat. Nå er skolemat igjen en av de «største og mest utbredte sosiale sikkerhetsnettene i verden», ifølge fersk rapport fra Verdens matvareprogram (WFP).

418 millioner barn fikk nemlig regelmessige skolemåltider i 2022, ifølge «State of School Feeding Worldwide.»

Det er en økning fra 388 millioner barn, som var del av skolemat-programmer før 2020 og betyr at 30 millioner flere barn får skolemat sammenlignet med før pandemien. Samtidig er ikke økningen større enn at rapport-funnene «tyder på at programmene har gått tilbake til pre-pandemiske nivåer», ifølge en pressemelding fra WFP.

– I mange av landene vi jobber, kan måltidet et barn får på skolen, være det eneste måltidet den dagen, sier Carmen Burbano, leder for WFPs skolemat-programmer.

Satsing mot sult

Forskning viser at skolematprogrammer er det beste verktøyet for å støtte det større skolehelsesystemet, fordi det å bygge menneskelig kapital er avhengig av både god utdanning og av høy kvalitet på helse og ernæring, ifølge rapportforfatterne.

Barn og ungdom i skolealder – fra 5 år til 19 år – krever spesiell oppmerksomhet fra både utdannings- og helsesektoren, da «det er i disse formative årene barn og unge gjennomgår fysiske, emosjonelle og kognitive endringer».

For å fremme reetablering av skolematprogrammer gikk 74 lands myndigheter i 2021 sammen for å danne en global koalisjon for skolemat. Norge har nå blitt en viktig bidragsyter til WFPs skolematprogram som en del av regjeringens innsats mot sult og for bedre matsikkerhet i norske samarbeidsland.

Den ferske rapporten bekrefter at nesten alle skolemat-programmer i verden ledes av nasjonale myndigheter, og at stadig flere land trapper opp sin innsats for å gi barn minst ett næringsrikt måltid hver dag.

2020-rapporten identifiserte at mens 79 prosent av alle verdens land hadde spesifikke retningslinjer for skolemåltider, hadde bare 73 prosent av lavinntektslandene vedtatt en egen skolemat-politikk. 2022-rapporten viser derimot at 82 prosent av disse landene har fått på plass et politisk rammeverk for at barn skal ha tilgang på skolemat.

– Gode nyheter

Ifølge WFP er om lag 40 prosent av klodens skolebarn nå del av skolematprogrammer.

– Det er gode nyheter at mange land investerer i barnas velvære. Når verden kjemper mot en global matkrise, som risikerer å frarøve millioner av barn fremtiden, kan skolemåltider spille en enormt viktig rolle, sier Carmen Burbano.

Men selv om noen lavinntektsland har utvidet sine programmer, er det fortsatt en reduksjon på nesten fem prosent i lavinntekstland – globalt. Dette gjenspeiler ifølge rapporten det faktum at noen lavinntektsland ennå ikke har vært i stand til å gjenoppbygge sine nasjonale programmer, og trenger mer hjelp til dette arbeidet.

Andelen nasjonal finansiering til skolemat i lavinntektsland har økt fra omtrent 30 prosent i 2020 til 45 prosent i 2022, totalt 392 millioner amerikanske dollar.

Men giverne har ikke svart på den økte støtten. I den samme perioden som mange utviklingsland har økt egne bevilgninger har giverne redusert støtten, fra omtrent 267 millioner dollar i 2020 til 214 millioner dollar i 2022.