Meninger:
Saudi Vision 2030: Byer, turisme og sportsvasking som utviklingsstrategi
Saudi Arabia har aldri før avholdt så mange globale idrettsarrangementer som nå. Snart går også verdens første el-racerbåtmesterskap av stabelen, og i 2034 braker Fotball-VM løs. Hva betyr det for menneskerettighetene, byutviklingen og turismen?
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Aldri har det vært avholdt flere idrettsarrangementer i Saudi Arabia enn sist høst.
Og i august startet fotball-ligaen Saudi Pro League med profiler som Ronaldo, Benzema, og Neymar i spissen. Golfturneringen LIV Golf, som er eid av statlige Public Investment Fund og gjerne vil ta over for den prestisjefylte PGA-touren, pågår for fullt.
I september kom VM i vektløft til hovedstaden Riyadh, etterfulgt av World Combat Games i oktober. En etappe i VM i kappgang ble samtidig avholdt i byen Damman.
I desember ble VM i fotball for klubblag holdt i Jeddah, mens byen arrangerte sitt første ATP-tennisstevne.
Verdens første elektriske racerbåt mesterskap skjer i Jeddah tidlig i 2024. Og i Jabal-al-Law-fjellet i nordvest testes nå snøproduksjon før asiatisk skimesterskap i 2029.
Men det stopper ikke der. Saudi Arabia er også sponsor for idrettsarrangementer andre steder. Det statseide oljeselskapet Aramco, som meldte inntekter på 535 milliarder dollar i 2022, er for eksempel blitt sponsor for alle større cricket arrangementer (ICC), inkludert en ny turnering for kvinner.
Selskapet er også global partner for den øverste motorsportklassen, Formula 1, samarbeider med det kinesiske basketballforbundet og finansierer «Gamers without Borders», et mesterskap i e-sport (elektronisk konkurransebasert spilling).
Har alle disse arrangementene noen form for positiv bærekrafteffekt?
Eller er det, en form for sportsvasking der idrettsarrangementer brukes for å tildekke menneskerettighetsbrudd, slik som Amnesty International mener. Og brukes sportsarrangementene til å legitimere kontroversiell byutvikling?
Amnesty International betegner Saudi Arabias satsing som sportsvasking. De mener at idrett og begeistringen den skaper i en befolkning der 67 prosent er under 35 år, brukes til å tildekke menneskerettighetsbrudd.
Byutvikling
I «Ny framtid-regionen», nordvest i landet, bygges nå ett av de største og mest kontroversielle byutviklingsprogrammene i nyere tid.
Det reflekterer en del av Saudi Arabias ambisiøse utviklingsstrategi, slik den i 2017 ble presentert av kronprins Mohammad bin Salman; «Visjon 2030».
Ny framtid-regionen er ett av 14 planlagte, dels påbegynte, gigaprosjekter med «The Line» som fokus. Byggingen av den 170 km lange, lineære fantasibyen med parallelle skyskrapere dekket av speil og forventet CO2-utslipp på 1,8 milliarder tonn er i gang.
I oppfølging av «visjonen» inngår fotball VM i 2034 og kanskje også et framtidig OL.
Utviklingsteoretisk er satsing i denne målestokken på synergien mellom byutvikling, turisme og globale idrettsarrangement nytenkende.
Åpnet opp økonomien
Et lenge isolert og lukket Saudi Arabia, har etter medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon i 2005 åpnet økonomien for utenlandske investeringer.
Privatisering og de-regulering er i gang, men det går sakte. Også utenrikspolitisk har regimet tiltatt seg en mer markant rolle.
Samarbeidet med hovedallierte USA er utvidet fra et lavmål etter mordet på journalisten Jamal Khashoggi i 2018. Forsvarsavtaler og sivilt, nukleært samarbeid er drøftet. Og før Hamas-angrepet på Israel 7. oktober var samarbeidsavtaler knyttet til sivil atomteknologi nær undertegning.
Sammen med fire andre stater, ble Saudi Arabia nylig medlem i BRICS-partnerskapet. Ambisjonen er nærmere samarbeid med Kina og Russland.
Et levende samfunn?
I «Saudi Vision 2030» er målet å diversifisere økonomien, for å spre risikoen, og modernisere samfunnet for å redusere avhengighet av oljeinntektene.
Utfordringen er bygget rundt tre tema: et levende samfunn, en voksende økonomi og en ambisiøs nasjon med basis i folket, kulturen og islam. Dokumentet inneholder delstrategier for 16 idretter samt fremme av folkehelse.
Utviklingsteoretisk reflekterer «Visjon 2030» en erkjennelse av at det i dag er vanskeligere å vinne fram med eksportorientert industrialisering enn det var for 50 år siden. Likevel finnes fellestrekk med «tigerøkonomiene» i Øst-Asia. Det er rikelig tilgang på kapital, politisk stabilitet, strategisk beliggenhet til store markeder og statsstyrt utvikling ledet av sterke ministerier og byråkrater.
Saudi Arabia har også lett andre steder etter inspirasjon. Blant annet i nabolandene Qatar og De forente arabiske emirater. De har vært fremst i å satse på internasjonal konferanseturisme samt idretts- og kulturarrangement.
Saudi Arabia kan bygge på erfaringer knyttet til Hajj- og Umrah-pilgrimenes årlige reiser til Mekka og Medina som har vært enormt inntektsbringende. For 2022, basert på 21,6 millioner besøkende, anslo Reuters inntektene til 12 milliarder dollar.
Fordi oljeressursene er begrenset, satser Saudi Arabia på alternativ energiforsyning. Det investeres tungt i ny teknologi for å øke gjenbruk, utforske nye områder og spre bruken av energikilder. Raskere industrialisering er prioritert. Som i «tigerøkonomiene», satses det på produksjon av biler primært for å dekke eget behov og primært elektriske biler. Hyundai vil bygge fabrikk for montering av deler, mens Tesla forbereder full produksjon.
Sportsvasking, mener Amnesty
Ambisjonene i global idrett begynte i 2018 med brytestevner World Wrestling Entertainment Inc. i Riyadh. Det har fortsatt med fotball, golf, tennis, cricket, boksing, hesteveddeløp, vannsport, strand- og gatesport, sjakk og vinteridrett.
Amnesty International betegner Saudi Arabias satsing som sportsvasking.
Organisasjonen mener at idrett og begeistringen den skaper i en befolkning der 67 prosent er under 35 år, brukes til å tildekke menneskerettighetsbrudd. I 2022 ble 15 personer dømt for «ulovlige» ytringer og møtevirksomhet. Nomadebefolkningen i nord-vest fortrenges fra beiteområder til fordel for «Ny framtid-regionen».
Protestaksjoner har også ført til massehenrettelser, og migrantarbeidernes situasjon i landet er kritikkverdig.
Kritikk mot arkitektfirmaene
Amnesty retter også kritikk mot internasjonale arkitektfirmaer som tegner prosjektene, og den kjente arkitektur-kritikeren Dana Cuff vurderer dem slik:
«Hvor radikalt optimistisk er en helt annerledes og kompleks fremtid, der arkitekter tar ansvar for boliger som er rimelige, fremmer egenkapital og reduserer klimagasser.» Hun viser også til Tom Ravenscroft, som er redaktør for samme tidsskrift og mener megaprosjektet «The Line» er en visjon fra arkitekter som både er bleke, menn og aldrende.
Norske «Snøhetta» har tegnet operahuset i den historiske byen Diriyah.
Hvor bærekraftig blir den kombinerte satsingen på byutvikling, globale idrettsarrangement og turisme?
En risiko er at reduserte oljepriser endrer viljen til investeringer.
Det kan storkrig i Midtøsten også gjøre. Folks positive holdning til «Visjon 2030» blir fort negativ hvis idrettslig- og sosio-økonomisk framgang uteblir. I løpet av få tiår kan havstigning og temperaturøkning true flere av gigaprosjektene.
Men viktigst for internasjonalt samkvem og turisme blir at Saudi Arabia slutter å bryte menneskerettighetene.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.