Stengte skoler eskalerer volden i Sahel

Sahel-regionen er i en negativ spiral med økende angrep hvor barn blir tvunget til å delta. Barn som lever i Sahel-regionen har nå større risiko for å bli rekruttert av væpnede grupper, viser en ny rapport laget av Migration Studies and Research Group på vegne av Redd Barna. En av årsakene er at barna i snart to år ikke har gått på skole på grunn av pandemien.

Sentrale Sahel ligger i Vest-Afrika og består av statene Niger, Mali og Burkina Faso, men det er også vanlig å inkludere nordøst-Nigeria. Halvparten av befolkningen i Sahel er under 15 år, og de fire landene er preget av fattigdom og konflikt. De siste årene har konflikter mellom ulike ytterliggående terroristgrupper og væpnede aktører spredd seg, og angrep rettet mot lokalsamfunn har økt drastisk.

Mali hadde to statskupp i løpet av bare ti måneder i 2020-21, og samarbeidet om veien videre er krevende. Burkina Faso, som tidligere har vært det stabile landet i regionen, har i løpet av de siste to årene utviklet seg til å bli en humanitær katastrofe. I 2021 har også områder i Niger, som tidligere i hovedsak tok imot flyktninger fra konfliktene i nabolandene Mali og Nigeria, blitt offer for lokale væpnede grupper. I nordøst-Nigeria har Boko Haram herjet siden 2009. Samtidig er regionen rammet av dramatiske klimaendringer og økende fattigdom, noe som forsterker lidelsene til de mange millionene som lever i Sahel.

Fra vondt til verre under pandemien

Så kom koronapandemien, og alt gikk fra vondt til verre. Skolene har måttet stenge, og fremdeles er over 4000 skoler stengt i Sahel. Over 13 millioner barn står i dag utenfor utdanningssystemet, noe som har ført til en dramatisk økning i barneekteskap, og flere barn utsettes nå for vold og seksuell vold i nærmiljøet. Det har også ført til at de væpnede gruppene fører en mer bevisst og kalkulert rekrutteringsstrategi, og at de kynisk rekrutterer barn. Rekrutteringen foregår ofte med tvang, men også med en viss grad av frivillighet. Dette er mulig på grunn av den ekstreme fattigdommen. Barn forteller at de får materielle goder som telefoner, motorsykler og penger, og at det å bære våpen gir dem en opplevelse av selvsikkerhet og makt. Dette er både brudd på barns rettigheter og folkeretten.

Norges viktige rolle for å trygge skoler

Gjennom Norges viktige lederskap for å beskytte barn i krig i Sikkerhetsrådet, og Norges tilstedeværelse i regionen, kan vi sikre økt oppmerksomhet og forpliktelser fra stater til å reversere denne urovekkende utviklingen. Det er avgjørende at umiddelbare tiltak iverksettes for å styrke beskyttelsen av barn i Sahel, og at mekanismen for å overvåke og rapportere overgrep mot barn effektiviseres og styrkes. Vi ber også om at FNs stabiliseringsstyrker i regionen styrker sin beskyttelse av sivilbefolkningen og bidrar til å styrke rettighetene til barn som er, eller har vært, tilknyttet væpnede grupper.

Neste uke er Nigeria, sammen med Argentina, Norge, Spania, Den Afrikanske Union, samt Den globale koalisjonen for beskyttelse av angrep på utdanning (GCPEA), vertskap for den fjerde internasjonale konferansen for å sikre trygge skoler. Det er første gang denne konferansen arrangeres i Afrika, og Sahel er godt representert. Her skal det deles erfaringer fra angrep på skoler, og snakkes om de enorme negative konsekvensene stengte skoler har hatt for barn, lokalsamfunn og samfunnsutviklingen.

I dag er bare 11 prosent av de til sammen 200 millioner dollarene som trengs for å svare på utdanningskrisen i Sahel skaffet til veie. Her er Norges lederskap på utdanning svært viktig, og utenriksminister Anniken Huitfeldt og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har en svært viktig jobb foran seg. Redd Barna forventer nå at det internasjonale samfunnet styrker innsatsen for å sikre at skoler er trygge, og at myndighetene i Sahel-regionen og det internasjonale samfunnet forplikter seg til å finansiere barns utdannelse.