Hva vi fikk til i landsbyen Gatabi, Rwanda.

Fattigdom har mange ansikter. Vi er vant til å definere fattigdom med utgangspunkt i inntekt. Men også dem med inntekt over en gitt fattigdomsgrense kan oppleve feilernæring, manglende tilgang til utdanning eller helsetjenester eller de kan være undertrykket og ydmyket. Ingen enkeltindikator, som for eksempel inntekt eller forbruk, er alene tilstrekkelig til å fange alle aspekter som bidrar til fattigdom. En person i en husholdning kan vare fattig definert etter inntekt, men ikke fattig om man definerer fattigdom multi-dimensjonalt. På samme måte kan man være rik definert med utgangspunkt i inntekt, men samtidig fattig med utgangspunkt i mange andre vitale aspekter av livet.

FXBVillage-programmet har utviklet en metode som forsøker å forbedre leveforholdene langs flere dimensjoner ved å bygge opp et nettverk av selvhjulpne og verdige familier i et område, oftest mellom 80-100 totalt. Et av områdene vi har arbeidet i er Gatabi i Rawanda, hvor det tre år lange FXBVillage- programmet ble fullført i desember 2014.

I løpet av disse tre årene gav vi husholdningene i nettverket et helhetlig tilbud som dekket deltakernes behov for helsetjenester, riktig ernæring, utdanning, sosial beskyttelse, juridisk bistand, sanitære forhold og psykososiale tjenester. I tillegg gav vi dem tilgang til startkapital slik at de selv kunne etablere bærekraftige, inntektsgenererende aktiviteter, skaffe seg arbeidserfaring og gradvis få tilgang til mikrokreditt.

I løpet av de tre årene programmet løp, ble FXB sitt pengebidrag gradvis redusert etter hvert som deltakerne i økende grad selv bidro til å dekke familiens utgifter til mat, skole og helsetjenester, etter hvert som de tok en mer aktiv rolle i å gjøre familien selvforsynt.

Programmets første år handlet om grunnleggende tiltak og fokuserte på opplæring i teamarbeid og andre ferdigheter. FXB gav deltakerne tilgang til et helhetlig tjenestetilbud for helse og ernæring. I løpet av de første ni månedene fikk husholdningene næringsrik mat som sikret et godt kosthold slik som bønner, mais, mel, olje, sukker og salt for hele familien. Fokuset på riktig ernæring i første året av programmet er basert på kjennskapen vi har til sammenhengen mellom feilernæring og utfordringer med læring og fysisk utholdenhet. Denne sammenhengen er avgjørende spesielt for barn under utdanning. I tillegg ble familiene gitt solid opplæring av fagarbeidere slik at de var bedre i stand til å ta bedre vare på sine barn og gradvis forbedre familiens leveforhold. Første år konsentrerte seg også om aktiviteter som ville gi inntekt til familiene. Deltakerne fikk opplæring i enkel bedriftsøkonomi, og de fikk tilgang til kapital for etablering og utvikling av egne virksomheter.

Andre året i programmet ble et vendepunkt. Deltakerne utviklet seg fra å være avhengig av hjelp utenfra, til å bli relativt autonome. Barnas ernæring og sanitære situasjon ble konstant overvåket. I løpet av året endret også deltakerne i programmet sin status. De ble aktive bidragsytere som tok stadig større ansvar selv: kunnskap og ferdigheter ble overført gjennom egen prøving og feiling og overskudd fra inntektsgivende aktivitet bidro til å bygge opp egne økonomiske bufre for å sikre deltakerne en mer robust virksomhet. Dette, sammen med bedret helse og psykososial status, og ulike gruppeaktiviteter, hadde god virkning.

I løpet av det tredje året fokuserte FXB-teamet hovedsakelig på å konsolidere programmets resultater. I desember 2014 arbeidet familiene derfor fremdeles med å befeste egen virksomhet.

Over treårsperioden ble den økonomiske støtten gradvis redusert som en konsekvens av deltakernes evne til å forsørge seg selv. Eksempelvis dekket programmet 100 prosent av helseutgiftene til deltakerne i det første året, 75 prosent det andre året og 50 prosent det tredje året. På samme måte betalte FXB 100 prosent av kostanden til utdanning det første året, 75 prosent det andre året og 50 prosent det tredje året. Andre bidrag utover penger ble gitt med utgangspunkt i hva familiene hadde behov for. Eksempel på dette var husdyr, planter og såkorn. Denne type bidrag ble fulgt opp med råd om hva som skulle til for å få til både egen selvforsyning og salg fra overskuddsproduksjon.

Klok bruk av mikrokreditt har gitt mange husholdninger et sikrere livsgrunnlag. Vår erfaring er at i den innledende fasen, når mikrokreditt blir introdusert, blir bidragene brukt til å dekke underskudd fra tidligere, slik som gamle lån og ubetalte utgifter, spesielt i løpet av det første året. De neste årene, derimot, blir pengene i økende grad benyttet til å ekspandere og investere i inntektsgenererende aktiviteter.

FXBVillage-programmet i Gatabi i Rawanda illustrerer godt hvordan vi arbeider med fattigdomsbekjempelse gjennom en bred tilnærming, ikke bare sektorvise tiltak. Vi er nå tilstede i rundt 30 områder i fattige land, og gjennom våre 25 år har vi bidratt til å bedre livene til millioner av mennesker. Blant resultatene vi har oppnådd er en svært solid selvhjelpsgrad over tid. I nettverkene som vi har etablert har 95 prosent av familiene en inntekt som overstiger den internasjonale fattigdomsgrensen på 2 dollar pr dag etter at programmets tre år er over, mens de resterende 5 prosent av familiene har en inntekt over grensen for ekstrem fattigdom på 1,25 dollar per person per dag målt i kjøpekraftspariteter. Videre spiser 96 prosent av familiene tre ganger per dag og alle familiene har en kjøkkenhage. Familiene har balansert sitt næringsinntak, og som en konsekvens er feilernæring blant barn under 5 år fraværende. Vi i FXB og grunnlegger Albina de Boisrouvray har en sterk tro på at ved å investere i kvinner, ungdom og barn investerer vi i vår fremtidige globale fred og sikkerhet.

Vår multi-dimensjonale modell har vist seg å være robust i møte med trender innen arbeid med fattigdomsbekjempelse. Vi skulle ønske vår modell med tilhørende resultater ble lagt merke til i forbindelse med at et nytt utviklingsmål blir definert i år.