Kunnskapsløft om tro og utvikling

Til å tette kunnskapsgapet har han engasjert tidligere KrF-statsminister, nå leder for Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik og hans stab. I halvannet år framover skal Oslosenteret avholde folkemøter rundt om i landet for å diskutere blant annet:

• Religion, konflikt, fred og forsoning
• Religion, demokrati og menneskerettigheter
• Religion, modernitet og økonomisk vekst

Med på laget har de en referansegruppe, bestående av 15 personer med ulik kompetanse og bakgrunn knyttet til religion og utvikling.

– Dette prosjektet handler om kunnskap og ikke om å være for eller imot religion. Vi ønsker å skape et prosjekt som engasjerer offentligheten til debatt, sa Bondevik da han i går presenterte prosjektet for en fullsatt sal på Litteraturhuset.

Seier i anbudskonferanse

At det var en rød-grønn regjering – og ikke en regjering hvor KrF inngår som tok opp koblingen mellom religion og utvikling– bekymrer verken Solheim eller Bondevik:

– Jeg er kristen, mens Kjell Magne er en fordekt sosialdemokrat, sa Solheim.

– Med andre ord så er du en fordekt kristendemokrat, parerte Bondevik.

Begge er imidlertid enige om viktigheten av å forstå religion for å skjønne internasjonal politikk.

– Vi lever i en multipolar verden med nye maktsentra. Skal vi forstå land som Kina, India og Brasil, så må vi også inkludere de religiøse dimensjonene. Derfor er jeg glad for at du og dine disipler, Kjell Magne, har tatt denne utfordringen, sier Solheim om at Oslosenteret etter fem års drift for første gang la inn et anbud til UD, og vant.

– At vi vant dette anbudet er et løfte for Oslosenteret, og viser at vårt arbeid og kompetansenivå blir anerkjent, mener Bondevik fornøyd.

Prosjektet skal munne ut i en sluttrapport, som trekker fram utfordringer og gir anbefalinger til Utenriksdepartementet om hvordan bevisstheten om religionen i samfunnsprosesser kan styrkes.

Fra ikke-tema til dialog

Fornøyd er også leder for Bistandsnemnda, Jørn Lemvik, som var den som lanserte ideen om å se nærmere på sammenhengene mellom religion og utvikling.

– Religion har vært et ikke-tema i Norge. Derfor er vi veldig glad for å få religion opp på agendaen. Vi trenger et språk for å kunne snakke om tro, og vi trenger å skape en plattform for dialog der vi kritisk utfordrer religion i forhold til hvordan tro kan hindre eller bidra til utvikling, sier Lemvik, som sitter i referansegruppen.

Der sitter også Jawid Kohnadi, opprinnelig fra Afghanistan, i dag student og deltaker i Nansen Fredssenters studentnettverk. Han mener kunnskap om trosperspektivet til befolkningen i Afghanistan er viktig for å skape utvikling:

– Afghanistan er et komplisert samfunn. I dag mangler det kunnskap om hvordan samfunnet kan forstås ut fra en afghansk sammenheng, der religion er det som holder landet sammen og som kan bidra til utvikling, demokrati og fredsbygging, sier Kohnadi.

Deltakere i referansegruppen:

• Professor Anne Stensvold, Universitetet i Oslo (religionshistorie)
• Professor Magne Supphellen, Norsk Handelshøgskole (mikrofinans m.m)
• Seniorforsker Gunnar M. Sørbø, Christian Michelsens Institutt (utvikling, fred og forsoning, Sudan/Afrika)
• Førsteamanuensis Thomas Sundnes Drønen, Misjonshøgskolen i Stavanger (misjon og bistand, Afrika)
• Instituttleder Tone Bleie, Universitetet i Tromsø (fred og forsoning)
• Forsker Marit Myrvoll, Norsk Institutt for kulturminneforskning (Samisk samfunn og religiøsitet)
• Faruk Terciz, leder for Iman-komiteen Islamsk Råd
• Bente Sandvig, fagsjef Humanetisk forbund og leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
• Generalsekretær Berit Hagen Ågøy, Mellomkirkelig råd
• Anne Sender, leder for det mosaiske trossamfunn
• Jørn Lemvik, leder for Bistandsnemnda
• Harald Bøckman, styreformann for Burma-komiteen og Kina-ekspert
• Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
• Stein Villumstad, generalsekretær for Råde for Europeiske Religiøse Ledere
• Jawid Kohnadi, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjon, del av Nansen Fredssenter studentnettverk