I 2015 har norsk utviklingspolitikk 12 fokusland. Stortingsmeldingen om «menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken» ble lagt fram før jul.

Bistandsaktuelt har sett på utfordringene som møter norsk utviklings- og rettighetspolitikk i fokuslandene. Vår beskrivelse bygger på årsrapporten til Human Rights Watch for 2014, Amnesty Internationals seneste årsrapport (offentliggjort denne uken), pressemeldinger fra FNs høykommissær for menneskerettigheter og medieoppslag.

Etiopia

Landet skal avholde nasjonale og regionale valg 24. mai. Observatører forventer at regjeringspartiet Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) vil seire slik de har gjort ved hjelp av mer eller mindre tvilsomme metoder siden 2000. Allerede i fjor begynte EPRDF å berede grunnen for en valgseier ved å fjerne brysomme kritikere. Minst 22 kritiske journalister og bloggere er blitt arrestert og siktet. Seks uavhengige aviser har måttet stenge, og rundt 60 journalister har valgt å gå i eksil. Flere opposisjonsledere er blitt arrestert, og demonstrasjoner slått ned. I fjor ble minst 30 personer drept da politiet slo ned demonstrasjoner i Oromo-områder av landet. Lover begrenser fortsatt virksomheten til menneskerettighetsorganisasjoner.

Human Rights Watch skriver at «det var ingen tegn på at regjeringen var villig til å endre undertrykkende lover som strider mot internasjonale normer.»

• Les mer: Amnesty: Grove overgrep mot oromoer i Etiopia

Malawi

Valget i fjor ble gjennomført på forsvarlig vis. Landets forholdsvis nye president, Peter Mutharika, må i større grad oppfylle grunnleggende sosiale rettigheter som retten til mat, utdanning og helse. I den sammenhengen er det avgjørende at han viser at han mener alvor med å slå ned på korrupsjonen som svekker den økonomiske utviklingen i landet.

Selv om det er fortsatt dødsstraff i landet er ingen blitt henrettet siden 1994. Homofile handlinger er fortsatt ulovlige, men lovene er til revurdering av myndighetene.

Mosambik

I fjor vant regjeringspartiet Frelimo et omstridt valg der partiet brukte partiapparatet og kontroll over de store mediene til å hevde seg i forhold til opposisjonen. At opposisjonen Renamo fortsatt har noen væpnede avdelinger i skogene i den sentrale dele av landet bidrar heller ikke til en demokratisk utvikling i landet. Den nye presidenten Filipe Nyussi må redusere spenningene mellom Frelimo (som har styrt landet i 40 år) og opposisjonspartiet Renamo. Nyussi må også vise at partiet klarer å bedre levekårene for vanlige mosambikere og slå ned på korrupsjonen som florerer i Frelimos øverste sjikt.

• Les mer: Krass kritikk av Mosambik-sløseri

Myanmar

Norge og verden venter i spenning for å se om militærets maktmenn virkelig har viljen til å fortsette på den demokratiske veien. Påkrevde endringer av grunnloven forut for valget senere i år og behandlinger av minoritetsgrupper vil være en viktig pekepinn. I fjor gikk utviklingen i negativ retning. Regjeringen har vedtatt lover som klart bryter med rettighetene til minoritetsgrupper.

FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i Myanmar Yanghee Lee mener myndighetspersoner må stilles til ansvar for overdreven bruk av vold mot bønder og bybeboere som protesterer mot utviklingsprosjekter. Etter hennes seneste besøk i Myanmar ser hun tegn på «flere restriksjoner og økt trakassering av sivilt samfunn og mediene.»

I den senere tid har militæret igjen gått til offensiv mot opprørsgrupper, titusener er drevet på flukt.

• Les mer: - Støtten til fredsprosessen er dessverre også en del av problemet

Nepal

Lite har skjedd med å straffeforfølge personer som var ansvarlige for menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen fra 1996 til 2006. Human Rights Watch mener det har vært lite framgang i arbeidet for å fremme rettighetene til kvinner, jenter, migranter og flyktninger. En politisk lammelse preger landet. Amnesty påpeker at politiet fortsetter å bruke tortur mot menn, kvinner og barn for å skaffe innrømmelser før saker kommer for retten. Et lyspunkt er arbeidet med å fremme rettighetene til lesbiske og homofile.

• Les mer: "Nepals lesbiske og homofile må få gifte seg"

Tanzania

Apati blant unge velgere og givernes krav om flere anti-korrupsjonstiltak fra regjeringen vil prege oppløpet til landets presidentvalg i høst. Regjeringen stanset nylig avisen The East African etter noen kritiske artikler. Politiet har gått løs på møter arrangert av opposisjonen og arrestert partimedlemmer fra opposisjonspartiet. Landetsalbinobefolkning er fortsatt utsatt for overgrep.

• Les mer: Albinogutt (1) drept og lemlestet

Afghanistan

Etter hvert som stadig flere vestlige styrker trekker seg ut, frykter FN og andre at både Taliban, regjeringens soldater og allierte krigsherrer fortsatt vil begå grove overgrep mot sivilbefolkningen. Rettighetsgrupper mener det allerede er tydelig at sivile blir vilkårlig rammet av vold, at kvinners rettigheter krenkes og at ytringsfriheten trues. Ifølge Amnesty er Taliban ansvarlig for 74 prosent av de sivile ofrene i krigen, mens regjeringsvennlige styrker står for 9 prosent. Kvinner og barn som ble rammet av konflikten økte med 24 prosent fra 2013 til 2014. Mellom januar og august 2014 var det 153 angrep på hjelpearbeidere, hvorav 32 ble drept.

Myndighetene i Afghanistan gjør lite for å straffeforfølge dem som dreper og truer journalister, angriper sivile eller hjelpearbeidere, mener Human Rights Watch og Amnesty.

• Les mer: FN: Rekordmange sivile ofre i Afghanistan

Haiti

Politisk strid, manglende ressurser og svake institusjoner hindrer regjeringen fra å oppfylle de grunnleggende rettighetene til befolkningen. Vold mot kvinner og uholdbare fengselsforhold forblir store uløste problemer, mener menneskerettighetsgruppen. Flere rettighetsaktivister er blitt angrep og truet uten at myndighetene har undersøkt sakene. Tvangsflytting av folk som ble gjort hjemløse av jordskjelvet i januar 2010 er fortsatt et problem.

• Les mer: Haiti - usikre effekter av norsk bistand

Mali

Vedvarende kamper mellom ulike væpnede grupper og regjeringshæren har rammet fredsstyrkene i landet, hjelpearbeidere og sivile. Manglende fred gjør at myndighetene ikke har kunnet gå løs på de mange utviklingsproblemene, eller rettsforfølge overgripere. Demokratiske prosesser er satt på vent.

Palestina

Både Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser under kampene på Gazastripen i fjor, ifølge Human Rights Watch. Organisasjonen mener Israel fortsetter å bryte rettighetene til palestinere på Gaza, Vestbredden og i Øst-Jerusalem. 1500 sivile omkom da Israel angrep Gaza i fjor, mener Amnesty.

Samtidig anklages sikkerhetsstyrkene til De palestinske selvstyremyndighetene for å ha banket opp fredelige demonstranter, fengslet journalister og andre. Det kommer stadig anklager om tortur utført av både israelske og palestinske myndigheter. Amnesty mener at Hamas-styret i Gaza henrettet 22 personer i fjor, uten rettergang, anklaget for «samarbeid» med Israel.

Somalia

Opprørsgruppen Al-Shabaab fortsetter å utføre angrep som rammer sivile, politikere og statsansatte. På den andre siden anklages både regjeringens sikkerhetsstyrker, troppene fra Den afrikanske unionen og andre væpnede grupper for vold, voldtekter, vilkårlige arrestasjoner og fengsling av mennesker uten lov og dom. Alle de uformelle væpnede grupper rekrutterer barnesoldater. Det er lite beskyttelse av internt fordrevne.

• Les mer: Skilpaddens venn

Sør-Sudan

I år vil det vise seg om Norge i det hele tatt kan føre menneskerettighetssamtaler med Sør-Sudan eller ikke. Det første partene i borgerkrigen må gjøre er å slutte fred og danne en samlingsregjering. Neste skritt er å sørge for at de som massakrerte sivile og voldtok kvinner under krigen i fjor blir stilt for retten. Flere kommandanter er allerede utpekt som mulige krigsforbrytere av rettighetsarbeidere. Uten at disse blir straffet er all snakk om rettigheter illusorisk, mener menneskerettighetsorganisasjoner. Konflikten har drevet 2 millioner mennesker fra sine hjem.

At nesten alle hærene i landet har drevet med storstilt rekruttering av barnesoldater er enda en årsak til at en rekke flere kommandanter bør stilles for internasjonal rett.

Regjeringen i landet har fremmet flere lover som vil, dersom de blir vedtatt, innskrenke menneskerettighetene i landet.

• Les mer: Krigsforbryterlandet

– Vil bidra positivt

Statssekretær Bård Glad Pedersen mener hovedbudskapet i rapporten til Human Rights Watch og Amnesty International er at menneskerettighetene er under økende press mange steder og at hensynet til menneskerettighetene bør være et gjennomgående hensyn i internasjonal politikk.

Han viser til at dette samtidig er kjernen i Regjeringens nylig fremlagte Stortingsmelding om menneskerettigheter;

– De alvorlige krisene vi ser i verden i dag springer ut av situasjoner med grove og systematiske brudd på menneskerettighetene. Det å overse slike utviklingstrekk er både uanstendig og uansvarlig. Historien har lært oss at dette også innebærer store kostnader for våre samfunn i det lange løp. Jeg er glad for at HRW gjennom sin årlige rapport setter grundig søkelys på det økte presset på menneskerettighetene internasjonalt som en helt sentral utfordring i vår tid, sier statssekretær Bård Glad Pedersen til Bistandsaktuelt.

– Gjennomgående har menneskerettighetssituasjonen i Norges 12 fokusland enten blitt verre (Etiopia, Myanmar, Sør-Sudan, Afghanistan) eller ikke blitt spesielt mye bedre. Malawi et hederlig unntak. Hvordan vil Norge fremme menneskerettigheter i det videre samarbeidet med de 12 landene?

 – Vi vil løpende vurdere vårt handlingsrom for å bidra til en positiv utvikling på menneskerettighetsområdet, både gjennom utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler. Vi vil støtte myndighetenes evne til å gjennomføre sine internasjonale forpliktelser og befolkningens muligheter til å kreve sine rettigheter oppfylt, sier Gad Pedersen. Han understreker at Norge integrerer menneskerettigheter i politisk dialog med myndighetene, samarbeider tett med sivilsamfunnsorganisasjoner, støtter nasjonale menneskerettighets-kommisjoner og FNs høykommissærs arbeid på landnivå.

– Som særegne tiltak for gruppen av fokusland vil vi arbeide for at nye avtaleverk omfatter menneskerettighetsforpliktelser som grunnlag for bilateral dialog og samarbeid. Menneskerettighetsperspektivet skal i større grad reflekteres i våre mål for samarbeidet og resultatrapporteringen, sier Bård Glad Pedersen.