Meninger:
Regjeringen må vise at de kan innfri egne valgløfter uten SVs drahjelp
I de pågående forhandlingene om neste års statsbudsjett mellom regjeringspartiene og SV, bør regjeringen legge et anstendig bistandsbudsjett på bordet. Det bør ikke være opp til en budsjettpartner å få til den nødvendige finansieringen.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna
I dag vokser 1 av 6 barn opp i krig. Samtidig tjener Norge AS mer enn noensinne. Vi håver inn penger fra salg av olje og gass, og har forventet inntekt på over 800 milliarder kroner i 2024. Har vi et ansvar for å gjøre mer for avhjelpe situasjonen for barn som lider i verden i neste års statsbudsjett? Ja.
Men denne gangen vil ikke regjeringen få drahjelp fra SV til å innfri sine egne valgløfter. Kvelden før SV-leder Kirsti Bergstø skulle presentere sitt alternative budsjett, varslet hun at SV ikke vil redde bistandsprosenten i år igjen. Nå er det opp til regjeringen å ta bistandsregningen, så kan SV konsentrere seg om velferdsløft, var meldingen.
Likevel kommer SV med en solid økning i bistandsbudsjettet. De foreslår en videreføring av årets fem milliarder store Sør-pakke, som spesifikt går til land rammet av Ukraina-krigens ringvirkninger. I tillegg øker de postene til menneskerettigheter, sivilsamfunn og palestinske flyktninger. Et alternativt budsjett vi i Redd Barna jubler for, men det er lite verdt når de ikke vil sette makt bak tallene.
Så da er det opp til regjeringen å redde sitt eget internasjonale solidaritets-skinn. For hvilken politiker med respekt for seg selv kan egentlig banke gjennom et bistandsbudsjett der vi skal dele en mindre andel av rikdommen vår enn før, i en tid der vi er som rikest?
Etter at regjeringen la frem sitt forslag har verden blitt snudd på hodet. Vi er vitne til en krig i Gaza som ikke ligner noe annet i moderne historie. Hvert tiende minutt blir et barn drept, mens verdens mektigste land ikke tør å ta til orde for våpenhvile. Tilstrekkelig hjelp slipper heller ikke inn.
1,6 millioner er allerede fordrevet, og så mange som én tredjedel av alle byggene i Nord-Gaza er skadet. Uansett utvikling i krigen vet vi at det vil kreve uendelig med politisk kraft og finansiering for å få hjulpet alle menneskene som har mistet sine kjære, sine hjem og sine barn.
Vår nye utenriksminister Espen Barth Eide har vært forbilledlig klar de siste ukene. Han har gått motstrøms i FN og stemt ja til resolusjonen om en umiddelbar humanitær våpenhvile. I tillegg har han og statsminister Støre vært tydelige på at Israel bryter folkeretten, og har sagt at Norge vil støtte et eventuelt rettsoppgjør i Den internasjonale straffedomstolen.
Samtidig signaliserer utenriksministeren at det er grenser for hva lille Norge langt i nord kan få til på egenhånd. Det har han jo helt rett i, det er mange mektige land som har uendelig mye mer innflytelse på hva både Israel og de facto-myndighetene i Gaza gjør nå.
Det Barth Eide, Tvinnereim og Støre derimot har makt over, er sitt eget budsjett. Nå må det komme store penger på bordet. Det bør ikke være opp til en budsjettpartner å få til den nødvendige finansieringen til Gaza og de andre glemte, men eskalerende krisene, og livsviktige utdannings- og helsetjenester for barn.
Kjære Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Anne Beathe Tvinnereim, dette er deres vindu. De globale humanitære behovene har aldri vært større og de øker dramatisk. Gaza brenner, og vi vet det vil kreve mye i 2024. Dere må selv ta ansvar for å adressere disse utfordringene. Dere kan gjøre dette ved å videreføre bevilgningene til Sør-pakken og sikre et bistandsbudsjett på 1 prosent av bruttonasjonalinntekten.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.