Den framvoksende verdens tetgruppe
MENINGER: Framvoksende økonomier blir ofte omtalt som én gruppering, nærmest som en monolitt. Men når det gjelder økonomisk evne og resultater er det store forskjeller fra land til land. Bare noen av dem har rask og relativt konsistent vekst over lengre perioder. Hva er deres hemmelighet?
McKinsey Global Institute har nylig foretatt en gjennomgang av veksten i brutto nasjonalprodukt per person i 71 framvoksende økonomier. 18 av dem skilte seg ut. I sju lan– Kina, Hongkong, Indonesia, Malaysia, Singapore, Sør-Korea og Thailand – var veksten på minst 3,5 prosent i året i det halve århundret fra 1965 til 2016.
De elleve andre i tetsjiktet har fått mindre oppmerksomhet, fordi deres BNP-vekst per person begynte å skyte fart mye senere. Men Aserbajdsjan, Hviterussland, Kambodsja, Etiopia, India, Kasakhstan, Laos, Myanmar, Turkmenistan, Usbekistan og Vietnam har alle oppnådd årlig BNP-vekst per person på minst 5 prosent over de siste 20 årene, fra 1996 til 2016.
Vekst-vennlig politikk
Utviklingsøkonomer har lenge forsøkt å identifisere den «hemmelige oppskriften» som setter noen økonomier i stand til å oppnå mer stabil og robust vekst enn andre. Å studere hva disse 18 økonomiene har felles gir sterke hint om hva denne formelen kan være.
Alle de 18 landene på vår liste har hatt en vekst-vennlig politikk som har stimulert en positiv spiral av økende produktivitet, inntekt og etterspørsel. Deres agenda har inkludert for eksempel tiltak for å øke kapitalakkumulasjon, som pålagt pensjonssparing; innsats for å øke effektiviteten i offentlig sektor og tiltak for å oppmuntre mer konkurransedyktig dynamikk på hjemmemarkedet.
Dette har muliggjort framveksten av en generasjon store selskaper, som har fungert som kraftige maskiner for BNP-vekst. De 18 fremste framvoksende økonomiene har dobbelt så mange konkurransedyktige børsnoterte selskaper med årlige inntekter på 500 millioner dollar eller mer enn andre utviklingsland (justert for økonomienes størrelse).
Vellykkede selskaper
Eksempler på svært suksessfulle selskaper i framvoksende økonomier inkluderer de kinesiske gigantene Alibaba og Tencent. Regionale kjemper som kenyanske M-Pesa, som tilbyr finansielle tjenester over mobilnettet, har ekspandert til resten av Øst-Afrika. Og det indonesiske transport- og logistikkselskapet Go-Jek etablerer seg nå i Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam.
I strid med det mange tror, har disse selskapene gjort suksess i et svært konkurranseutsatt miljø, der det å komme seg til topps er hardt, og å holde seg på toppen er enda hardere. De som klarer det blir ofte formidable konkurrenter på den internasjonale arenaen. I de 18 fremste framvoksende økonomiene var bare 45 prosent av selskapene som i 2001-2005 som tilhørte den øverste femdelen målt etter profitt, i den samme gruppen et tiår etter, i 2011-2015. Over den samme perioden var det 62 prosent av de etablerte firmaene i høyinntektsland som klarte å holde på sine posisjoner.
Fra 1995 til 2016 økte store børsnoterte selskaper i de raskest voksende framvoksende økonomiene sine årlige nettoinntekter 2 til 5 prosent raskere enn selskaper i andre framvoksende og høyinntekts-økonomier. Fra 2005 til 2016 bidro de med 40 prosent av økningen i avkastning og nettoinntekt til alle verdens børsnoterte selskaper, selv om det bare sto for rundt 25 prosent av totalinntektene i 2016. Over 120 av disse selskapene har siden 2000 blitt oppført på Fortune Global 500-listen.
Investerer i jobb-opplæring
De mest suksessrike selskapene i framvoksende økonomier, som ofte er eksport-orienterte, stimulerer ikke bare til økt vekst, men bidrar også til framskritt i næringslivet. De driver fram produktivitetsøkning ved å investere i verdier, forskning og utvikling og jobb-opplæring i større grad enn små og mellomstore bedrifter, selv om de siste også er essensielle elementer i framgangsrike lands nærings-økosystemer.
Spørsmålet nå er om de fremste framvoksende økonomiene kan opprettholde sin raske og konsistente vekst, og hvorvidt andre framvoksende økonomier kan etterligne suksessen. Endringer i det økonomiske klimaet gjør at utfordringene framover blir formidable.
Et fenomen kjent som prematur de-industrialisering brer om seg, der vekst i industriproduksjon i utviklingsland topper seg på mye lavere inntektsnivåer enn før. I tillegg blir økonomier over hele verden utfordret av økende automatisering, en prosess som bare vil akselerere. Også handelsmønstre er i endring.
Likevel skal man ikke undervurdere potensialet i framvoksende økonomier. Dersom de 53 andre framvoksende økonomien vi har sett på oppnår samme produktivitetsvekst som de 18 raskest voksende, vil den globale økonomien bli 11 trillioner dollar rikere innen 2030. De tilsvarer å plusse på ett Kina til.
Nøkkelen for framvoksende økonomier vil være å gripe mulighetene som kommer. For eksempel når Kina beveger seg fra lavkostindustri til kunnskapsintensiv produksjon. Det vil skape rom for lavinntektsland som Bangladesh og Vietnam til å øke sin industriproduksjon, for eksempel i tekstilindustrien.
I løpet av de 15 siste årene har framvoksende økonomier sørget for to tredeler av den globale BNP-økningen. Den trenden vil trolig fortsette. Hvis landene iverksetter en smart politikk, bygd på lærdommene fra de mer dynamiske landene, kan robust og konsistent vekst vinne fram i hele den framvoksende verden.
Copyright: Project Syndicate, 2018.
