Meninger
Nye megatrender for pressefriheten i verden
Trusler mot ytringsfriheten bidrar til å redusere levedyktigheten til tradisjonell kvalitetsjournalistikk, skriver Ivar Evensmo.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Avdeling for velferd og menneskerettigheter, Norad
Siden 1991 har UNESCO innen rammen av Verdenserklæringen for ytringsfrihet og frie medier arbeidet for å fremme pressefriheten globalt. Årets World Media Trend Report er den tredje i rekken siden 2016. Den konkluderer med at pressefriheten er på retur, også i land med solide demokratiske tradisjoner. En algoritmestyrt nyhetsformidling tar mer og mer over for redigerte medier. 85 prosent av verdens befolkning sier i en global undersøkelse at de har opplevd en innskrenking av pressefriheten de siste fem årene.
Sammensatte årsaker
455 journalister er drept på jobb siden 2016. Antallet fengslede journalister har aldri vært så høyt som nå. 73 prosent av kvinnelige journalister har opplevd vold under utførelse av sitt arbeid. Et rekordhøyt antall land har innført mer restriktive presselover.
Redigerte medier har tapt halvparten av sine annonseinntekter til digitale medier. 51 prosent av journalister har enten gått ned i lønn, blitt truet eller har mistet jobben, ifølge UNESCOs undersøkelse.
Dette bidrar til å redusere levedyktigheten til tradisjonell kvalitetsjournalistikk.
Den positive nyheten er at digitalisering og sosiale medier har økt tilgangen til informasjon for verdens befolkning. Men utfordringene står i kø. Mens uavhengige medier er i krise fordi inntektene svikter, øker investeringene i strategisk målstyrt kommunikasjon. Kommersiell ensretting og ekkokamre utgjør en voksende trussel mot ytringsfriheten og demokratiet. Og det digitale gapet øker.
Norge er en stor aktør
Norge har de siste 12 årene gitt en milliard kroner i støtte til uavhengige medier og fri flyt av informasjon. Sammen med midler til kommunikasjon som skal fremme deltakelse i demokratiske valg, menneskerettigheter og tiltak til fred og forsoning, har Norge gitt 2 milliarder kroner eller rundt 170 millioner kroner per år siden 2009. Dette gjør Norge til en av de ti største bidragsyterne til ytringsfrihet og uavhengige medier i verden.
