Norge får «verdens beste» åpenhetslov for næringslivet

Denne uka vedtar Stortinget en ny åpenhetslov som pålegger store deler av norsk næringsliv et ansvar for å arbeide aktivt for å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene hos sine leverandører i utlandet.

Åpenhetsloven, som skal bidra til å luke ut dårlige arbeidsforhold, skal være den mest omfattende i verden.

- Med den loven vi vedtar nå, blir vi best i klassen i verden, sier Høyres stortingsrepresentant Tage Pettersen.

Han har vært saksordfører for den nye loven i Stortinget. Regjeringens lovforslag får etter alt å dømme støtte fra de fleste partiene på Stortinget, med unntak av FrP.

Må ta ansvar for arbeidsforhold

Loven slår fast at norske bedrifter som selger varer og tjenester har et ansvar for å forsikre seg om at arbeidsforholdene hos leverandørene ikke bryter menneskerettighetene. Den gir også norske forbrukere og frivillige organisasjoner rett til å få vite hvilke vurderinger og tiltak norske bedrifter gjør på området.

KrF-leder og statsråd med ansvar for forbrukersaker i regjeringen, Kjell Ingolf Ropstad, la fram lovforslaget tidligere i år. Loven bygger på anbefalinger fra det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget, som la fram sin innstilling i 2019.

- Vi har et ansvar når vi konsumerer varer som er produsert under andre rammebetingelser enn de vi har hos oss. Som forbrukere og innkjøpere i Norge har vi et moralsk ansvar, sier Høyres Tage Pettersen.

Han er stolt over loven som nå vil bli vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

- Som foregangsland kan vi forhåpentligvis bli et forbilde for andre land som skal komme etter. Det er også bra for næringslivet. Dette blir et kvalitetsstempel for varer som selges av norske næringsliv, sier Pettersen.

Lover kake og musikk foran Stortinget

Solberg-regjeringen sørger dermed på tampen av stortingsperioden for at det kommer en lov som forkjempere for etisk ansvar i næringslivet har ønsket seg i årevis. Det høster jubel og ros fra et bredt spekter av frivillige organisasjoner.

- Dette er en viktig milepæl i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge i en pressemelding.

Amnesty, som lenge har heiet på den nye loven, skal stille med kaker, musikere, flagg og fest foran Stortinget i morgen, når loven formelt skal vedtas.

- Det er ikke så ofte våre markeringer utelukkende er så gledesfylte som denne. Men vi mener det er viktig å takke både regjeringen og Stortinget og alle som har bidratt til at vi nå får denne loven på plass, sier Ekeløve-Slydal.

Hun mener den nye loven vil bidra til å forebygge brudd på menneskerettighetene, likere spilleregler for alle i næringslivet og redusert risiko for at bedrifter skal oppleve omdømmetap.

- Frivillighet er ikke nok

En annen organisasjon der jubelen står høyt i taket, er Etisk Handel Norge, som samler bedrifter, offentlig sektor og interesseorganisasjoner som arbeider for bærekraftig handel.

- Dette er veldig bra for alle. Vi får like konkurransevilkår, og det vil ikke lønne seg å ta snarveier, sier daglig leder Heidi Furustøl til Bistandsaktuelt.

Hun støtter oppfatningen av at Norge med den nye loven inntar en tetposisjon internasjonalt, og mener at den norske loven kan bli en modell for blant annet EU-regelverk som er under utforming. Furustøl mener at det ikke er noen vei utenom lovgivning.

- Det er en rekke bedrifter som jobber godt med dette allerede. Men vi har sett at frivillighet ikke er nok, sier hun.

Håper loven blir vedtatt

Loven vil gjelde for bedrifter med mer enn 50 ansatte eller en omsetning på mer enn 70 millioner kroner i året. Den knytter an til FNs veiledende prinsipper for næringsliv (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.

- Dette er en veldig god lov, og vi håper at den blir vedtatt, sier Lisa Sivertsen, avdelingsleder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp.

Hun sier at hennes organisasjon allerede har blitt kontaktet av en partnerorganisasjon i Canada, som ønsker å bruke den norske loven i sitt lobbyarbeid mot egne myndigheter. Slik kan eksempelets makt spre seg fra land til land.

Samtidig ønsket Kirkens Nødhjelp at den nye loven også inkluderte et pålegg til næringslivet om å opplyse om produksjonssted for importerte varer og tjenester. Et slikt pålegg lå inne i forslagene fra Etikkinformasjonsutvalget. Regjeringen valgte å ikke ta dette med i sitt lovforslag.

Mener viktig element mangler

- Det hadde vært viktig om selskapene var pålagt å fortelle hvor gruvemineralene i mobilbatteriene kommer fra eller hvor T-skjortene er produsert, sier Sivertsen.

Uten denne informasjonen er det mye vanskeligere for frivillige organisasjoner å ettergå hvordan arbeidsforholdene er der varene produseres.

- Mitt utgangspunkt er at jeg er helt enig, sier Høyres Tage Pettersen om kritikken om at loven burde ha hatt med krav om å informere om produksjonssted.

Han viser imidlertid til at regjeringen mente at det ville krevd ytterligere utredninger å ta inn dette i loven nå. Da ville loven blitt ytterligere utsatt, noe man ikke ønsket.

Lisa Sivertsen, avdelingsleder for politikk og kommunikasjon i Kirkens Nødhjelp. - Dette er en veldig god lov, og vi håper den blir vedtatt, sier hun.

I en merknad fra regjeringspartienes representanter i stortingskomiteen heter det at en forpliktelse om å oppgi produksjonssted bør utredes, og at dette er noe regjeringen bør prioritere. I den samme merknaden slås det fast at tilbakemeldingen til fordel for å ta med dette i loven var «massiv».

Vil stoppe sosial dumping

LO har i likhet med Kirkens Nødhjelp ønsket at åpenhet om produksjonssted skulle være med i loven. Kathrine Fauske, leder i internasjonal avdeling i LO, er samtidig glad for at åpenhetsloven kommer nå.

- Vi er veldig glad for at loven kommer, og det er viktig at den kommer på plass så raskt som mulig, sier hun.

- Kan kravene i loven gå bekostning av konkurranseevne i norske bedrifter, og i neste instans norske arbeidsplasser?

- Vi ønsker at mennesker skal ha anstendig arbeid ute og hjemme. Skal vi unngå sosial dumping og nå bærekraftsmålene er det i det lange løp i vår interesse at alle produserer varer og tjenester på en anstendig måte, sier Fauske.

Forbrukertilsynet trenger mer ressurser

For at loven skal virke kan det bli nødvendig med omstilling i mange bedrifter. Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp påpeker at det er Forbrukertilsynet som nå får ansvaret for å følge opp og rettlede bedriftene som nå møter nye krav. Hun understreker at det er viktig at tilsynet blir tilført ressurser slik at det settes i stand til å gjøre denne jobben.

Artikkelen er utvidet kl. 15.40 onsdag 9. juni med kommentarer fra Amnesty Norge.