Protestene mot Assad-regimet vekker minner om den arabiske våren

Plakater med bilde av Assad blir brent, flere av Baath-partiets kontorer i Sweida-provinsen er rasert og har fått dører sveiset igjen, og slagord mot regimet er malt på husvegger.

Demonstrasjonene vekker minner om protestene under den arabiske våren i 2011, som det syriske regimet slo hardt ned på. Det ble startskuddet for en langvarig krig.

Druserne, som er en religiøs gruppe med røtter i sjiaislam, har stort sett holdt seg på sidelinjen under krigen mellom Assad-regimet og opprørsgruppene som har forsøkt å styrte ham.

Syriske regjeringsstyrker har full kontroll i Sweida-provinsen, men har hittil ikke brukt makt for å slå ned protestene i det drusiske kjerneområdet.

Kuttet subsidier

Uroen brøt ut da Assad for to uker siden kuttet kraftig i subsidiene på bensin og annet drivstoff. Lønningene til ansatte i offentlig sektor ble rett nok samtidig doblet, men det dempet ikke manges raseri.

Inflasjonen skjøt ytterligere fart, den syriske valutaen ble enda mer svekket, og millioner av fattige syrere må nå slite enda mer for å få endende til å møtes.

Også i Sweidas naboprovins Daraa har det brutt ut protester.

– Det har nå kommet til et punkt der folk ikke tåler mer, sier redaktøren i det lokale medienettverket Suwayda24, Rayan Maarouf.

– Alt faller sammen, sier han.

Økende misnøye

Daraa omtales ofte som arnested for protestene i 2011. Minst 57 mennesker er ifølge aktivister pågrepet der i forbindelse med de siste protestene, men heller ikke der er demonstrantene møtt med våpenmakt.

I Sweida er det ikke meldt om pågripelser. Provinsen har ifølge eksperter større grad av selvstyre, men også der er potensialet for væpnet konflikt til stede.

Mange unge menn i Sweida har de siste årene væpnet seg og dannet milits- og borgerverngrupper for å beskytte landsbyene mot militante islamister fra IS og væpnede bander som smugler amfetaminpiller kjent som Captagon. Slike piller produseres i stort omfang i Syria.

Også i andre regjeringskontrollerte provinser har misnøyen med regimet økt etter Assads subsidiekutt, men der er protestene mer forsiktige. Noe av misnøyen kommer til syne i sosiale medier, mens andre ytrer seg ved å henge opp plakater.

Neppe trussel

I hovedstaden Damaskus lider de fleste i stillhet. Noen har begynt å bære ryggsekk på handletur, dette for å få med seg bunkevis med stadig mindre verdt pengesedler.

– For å kjøpe to melkekartonger til sønnen min må jeg bruke hele månedslønnen, klager Ghaswan al-Wadi.

Noen trussel mot Assad-regimet tror ekspertene ikke at misnøyen og de siste protestene foreløpig utgjør.

– Noen effekt på regimet får det neppe, så sant ikke de som protesterer i ulike byer finner sammen, sier professor Joseph Daher ved European University Institute i Firenze i Italia.