Palestina: Knust av utmattelse og håpløshet

Mens noen pakker sammen de få eiendelene de har igjen og drar av gårde i søken etter nye tilfluktssteder, velger noen å bli. De orker ikke flykte på nytt – til områder som kanskje heller ikke er det minste sikre.

Unicef-talsperson Rosalia Bollen forteller at mange er svært skremt over tanken på å skulle starte på nytt igjen.

– Selv om det betyr at de risikerer livene sine dersom de blir værende, er de rett og slett utmattet etter halvannet år med krig. Både foreldre og barn er fysiske og mentalt utslitte.

Den siste måneden har Israel blokkert all mat, drivstoff og forsyninger fra å komme inn i Gaza, og hjelpeorganisasjoner sier at det ikke er flere telt eller andre tilfluktsmaterialer tilgjengelig for å hjelpe de som har flyttet på nytt.

Denne uka måtte Verdens matvareprogram (WFP) stenge alle sine bakerier i Gaza, som hundretusener er avhengige av for å få brød, fordi de hadde gått tom for mel.

Flykter for 8. gang

Noen ser ikke andre muligheter enn å følge Israels beordring om å flytte.

Ihab Suliman og hans familie fikk beskjed om å komme seg ut av den nordlige byen Jabalia. 19. mars ga de seg av stede – det eneste de kunne ta med seg var litt mat og noen tepper.

Det var deres åttende gang de flyktet i løpet av de siste 17 månedene med krig.

– Det er ikke noe rest av liv tilbake. Liv og død er blitt det ett og samme for oss, fastslår Suliman, som tidligere arbeidet som professor ved et universitet.

Suliman er bare en av titusenvis av palestinere som nå igjen har måttet flykte fra sine midlertidige tilfluktssteder etter at Israel brøt den to måneder lange våpenhvilen og startet nye bakke- og luftangrep 18. mars.

Store områder

Israels evakueringsordrer dekker nå store deler av Gazastripen, inkludert mange områder i Gaza by og byer i nord, deler av den sørlige byen Khan Younis, og nesten hele den sørlige byen Rafah og omegn.

Per 23. mars hadde over 140.000 mennesker blitt fordrevet igjen, viser FNs siste estimat. Titusenvis flere antas å ha flyktet under evakueringsordre den siste uken.

Hver gang familier har flyktet som følge av krigen, har de måttet etterlate seg eiendeler og starte nesten fra bunnen av.

De må finne seg nye steder der de kan sove, finne vann og mat. Nå, uten drivstofforsyninger, er transport enda vanskeligere. Mange legger derfor på flukt nesten uten å ha med seg noen ting.

– For hver gang vi måtte flytte, blir vi torturert tusen ganger, sier Suliman.

Sliter tungt

Han og familien var heldige og fant en leilighet å leie i den sentrale byen Deir al-Balah, men han forteller at de sliter veldig. De har ikke strøm og det er lite hjelp å få. De må gå lange avstander for å få tak i vann.

Hanadi Dahoud forteller at hun flyktet fra Rafah mandag denne uka. Hun sliter nå med å skaffe seg helt nødvendige ting for livsoppholdet sitt.

– Vi vil bare leve. Vi er slitne. Vi vet ikke hvor vi skal gå! Det er lange køer av folk som trenger brød og mat fra suppekjøkken, forteller hun.

I den to måneder lange våpenhvilen som begynte i midten av januar, strømmet hundretusener av palestinere tilbake til nabolagene sine. Selv om hjemmene deres var ødelagt, ønsket de å være i nærheten eller bo i et rom som fortsatt var mulig å bo i. Andre satte opp telt i eller ved siden av ruinene.

Fullstendig overfylte

Mange hadde håpet at våpenhvilen skulle vare og bli permanent, slik at de slapp nye fordrivelser. Krigen har drevet nesten hele befolkningen på 2,3 millioner mennesker fra hjemmene deres.

Når nå mange legger ut på flukt igjen, finnes det ofte ikke tilfluktssteder.

– Noen tilfluktssteder er så overfylte at familier rett og slett er blitt avvist, forteller kommunikasjonsrådgiver Shaina Low ved Norsk Flyktninghjelp (NRC).

Mange familier strømmer tilbake til Muwasi, en kyststrekning i sørlige Gaza, der hundretusenvis av palestinere hadde slått seg ned i teltbyer før våpenhvilen. Svært mange reiste fra teltbyen da våpenhvilen trådte i kraft. Nå vender mange tilbake, bare for å finne ut at det ikke lenger er telt å oppdrive, og hjelpeorganisasjonene har ingenting å tilby på grunn av Israels blokade.

– Over 1 million mennesker har umiddelbart behov for telt, mens tusenvis av andre trenger plastduker og tau for å styrke sine skjøre, midlertidige tilfluktssteder, opplyste Gavin Kelleher, NRCs humanitære forsyningssjef i Gaza, nylig.

– For øyeblikket presser derfor folk seg inn i telt eller flytter inn i ødelagte bygninger som står i fare for å kollapse. De prøver å skaffe seg hva som helst som kan gi dem tak over hodet for natten, la han til.

Manglende hjelpeforsyninger

Bollen fra Unicef forteller at det er svært vanskelig å etablere nye helsetjenester og matleveranser når leveransene inn til Gaza er stanset, og også hjelpearbeidere føler seg truet av nye angrep.

– Jobben vår ville vært mye enklere hvis vi hadde tilgang til forsyninger og hvis vi ikke måtte frykte for våre egne liv hele tiden, sier hun.

Da Khaled Abu Tair flyktet med sin familie fra Khan Younis, tok han med seg noen tepper og litt mat på vognen trukket av et esel. Han sa de var på vei «Gud vet hvor».

Familien måtte sette opp et midlertidig ly av laken på gaten.

– Vi har ikke et sted å dra til, det finnes ingen telt, ingen steder å bo eller søke ly, forteller han.

Noen orker ikke å flytte

Da ordrene kom om å evakuere Tel Hawa-distrikt i Gaza by, bestemte imidlertid Sara Hegy og hennes mor seg for å bli.

Deres opprinnelige hjem i det nærliggende distriktet Zaytoun er for ødelagt, og Hegy og moren orket ikke tanken på å starte på nytt.

– Jeg fikk et sammenbrudd den dagen krigen ble gjenopptatt. Jeg forlot ikke huset, forteller Hegy, som hadde startet en jobb med nettundervisning noen dager før Israel gjenopptok angrepet.

Noor Abu Mariam forteller at hun, hennes bror og foreldre allerede har blitt fordrevet elleve ganger i løpet av krigen og flyttet til ulike teltleirer og hus rundt om i sør.

Hver gang har de måttet lete etter ly, mat og forsyninger.

Nå tilbake i Gaza by, klarer hun ikke å gjøre det igjen, forteller hun.

– Jeg nekter å forlate huset uansett omstendighetene. Jeg er ikke sterkt nok mentalt til å gå gjennom de samme vanskelighetene jeg opplevde i sør.