Omstridt lovforslag om rettsreform vedtatt under høylytte protester i Israel
Et ytterst omstridt lovforslag om reform av rettsvesenet ble mandag vedtatt etter en stormfull seanse i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.
Forslaget har utløst et enormt sinne i store grupper i befolkningen, og flere hundre tusen har deltatt i demonstrasjoner i flere uker. Fagorganisasjonen Histadrut har innkalt til krisemøte for å vurdere generalstreik.
Den politiske krisen blir omtalt som den verste i det israelske samfunnet på flere tiår.
Vedtaket ble fattet etter en opphisset runde i Knesset. Opposisjonen kalte forslaget en skam for nasjonen og stormet ut av salen før avstemningen.
Med opposisjonen ute på gangen ble vedtaket fattet med 64 stemmer av de normalt 120 møtende representantene.
Historisk skritt
Justisminister Yariv Levin, reformens arkitekt, sa at nasjonalforsamlingen hadde tatt et historisk første skritt på veien til en full overhaling av det israelske rettsvesenet.
Vedtaket er ventet å utløse nye massedemonstrasjoner, og en sivil grasrotbevegelse som kjemper for en mer ansvarlig regjering, har varslet at den «gamle» høyesterett skal vurdere lovligheten av vedtaket som nettopp begrenser høyesteretts makt.
Gruppen fordømmer vedtaket på det sterkeste og sier at ekstremistene under statsminister Benjamin Netanyahus ledelse presser sin ytterliggående politikk ned i halsen på millioner av israelere.
– Ingen kan forutse hvilken skade og hvilket folkelig opprør dette vedtaket vil utløse, heter det i en reaksjon fra grasrotbevegelsen. Opposisjonsleder Yair Lapid sa før voteringen at Israel står overfor en katastrofe.
Politikk over juss
Den mest omstridte delen av lovpakken går ut på at politiske hensyn, for eksempel i form av nye lover, i noen tilfeller skal ha forrang for høyesteretts kjennelser. Reformen innfører begrensninger i høyesteretts mulighet til å blokkere lover dommerne finner urimelige.
Israels regjering får også større innflytelse over utnevnelse av dommere.
Kritikerne mener at dette svekker domstolenes uavhengighet og undergraver det israelske demokratiet. De peker på at domstolene skaper balanse i maktforholdene i det israelske samfunnet, og at denne balansen nå er forrykket i politikernes favør.
Israel har ingen formell nedskrevet grunnlov som begrenser en regjerings makt.
