Dette er bakteppet for uroen i Israel

* Benjamin Netanyahu tiltrådte 29. desember som statsminister for en koalisjonsregjering med knappest mulig flertall på 61 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset

* Netanyahu og hans høyreparti Likud er avhengig av støtte fra flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.

* I januar presenterte justisminister Yariv Levin forslagene til en lenge varslet rettsreform, som er en sentral del av koalisjonsregjeringens program.

Mer makt til Knesset

Lovforslagene har ført til at hundretusenvis av israelere de siste tre månedene har deltatt i de største demonstrasjonene landet har opplevd. Også USA og andre vestlige allierte har uttrykt bekymring.

* Lovendringene vil begrense høyesteretts makt ved å åpne for at Knesset kan overstyre kjennelser med simpelt flertall. Politikerne vil få mer makt i utnevnelsen av høyesterettsdommere.

* Høyesteretts kritikere mener domstolen er venstrevridd og elitistisk, at den griper for mye inn i politikken og ofte setter minoriteters rettigheter foran nasjonale interesser.

Bosetninger og militærtjeneste

* Regjeringens kritikere mener endringene vil svekke rettsvesenet og maktfordelingsprinsippet, gi regjeringen utøylet makt og sette grunnleggende rettigheter og friheter i fare. Dette kan igjen true økonomien og Israels forhold til vestlige allierte.

* Opposisjonelle mener også at Netanyahus nasjonalistiske koalisjonspartnere vil svekke høyesterett for å etablere flere folkerettsstridige bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden.

* De ultraortodokse partiene ønsker også å lovfeste at ultraortodokse israelere er fritatt fra militærtjeneste og frykter høyesterett vil underkjenne en slik lov. Det gjorde høyesterett i 2017, men ultraortodokse menn får i stor grad unntak.

* Et rettsvesen som ikke lenger anses som uavhengig, kan også gjøre at Israel mister ett av sitt fremste forsvar i saker som handler om internasjonal rett, advarer kritikere.

Tiltale og kritikk fra militæret

* Netanyahu er landets lengst sittende statsminister med regjeringsperioder fra 1996 til 1999 og deretter fra 2009 til 2021. Han ble i 2019 tiltalt for korrupsjon og tillitsbrudd, men avviser anklagene.

* 23. mars vedtok Knesset en lov som vil gjøre det langt vanskeligere å fjerne en statsminister. Kritikere mener loven er skreddersydd for Netanyahu for å hindre at han eventuelt må gå av i forbindelse med korrupsjonsanklagene.

* Landets riksadvokat ga i februar Netanyahu forbud mot å involvere seg direkte i reformen. Det skyldes at han selv kan dra fordeler av den ettersom han er tiltalt for korrupsjon.

Sparket forsvarsministeren

* Lovforslaget har også ført til oppsiktsvekkende kritikk fra deler av militæret, og hundrevis av reservister, blant dem jagerflypiloter, har undertegnet opprop og nekter å møte til tjeneste.

* 26. mars fikk forsvarsminister Yoav Gallant fra Likud sparken etter å ha sagt at protestene mot reformen truer Israels sikkerhet.

* 27. mars var det nye massedemonstrasjoner, og det mektige fagforbundet Histadrut varslet generalstreik. Samme kveld gikk Netanyahu med på en midlertidig utsettelse av reformen, og dagen etter startet regjeringspartiene forhandlinger med opposisjonen.

* Så langt har ikke samtalene ført til noe gjennombrudd, og det har vært demonstrasjoner hver lørdag siden.

* 10. april bekreftet Netanyahu at Gallant ikke er formelt oppsagt og at han blir sittende som forsvarsminister.

* 22. april anslo politiet at 100.000 demonstrerte i Tel Aviv. Nye protester er varslet under feiringen av Israels 75. uavhengighetsdag 25. april.