Amnesty: Over 1500 henrettelser i verden i fjor
Amnesty dokumenterte 1518 henrettelser i fjor. Det er det høyeste tallet siden 2015, men samtidig var antall land som henrettet det laveste som er registrert.
Den kraftige økningen skyldes først og fremst utviklingen i Iran og Saudi-Arabia. Iranske myndigheter henrettet minst 972 personer, mens Saudi-Arabia tok livet av minst 345. Det er dobbelt så mange som året før, skriver Amnesty i en pressemelding.
Sammen med Irak, som henrettet minst 63 personer, står disse tre landene for over 90 prosent av alle kjente henrettelser i 2024.
– Det er en brutal påminnelse om hvordan dødsstraff brukes for å skape frykt og kontroll heller enn rettferdighet, sier Bergdis Joelsdottir, leder for politikk og samfunn i Amnesty International Norge.
Laveste antall land
Amnesty publiserer hvert år en rapport som dokumenterer dødsdommer og henrettelser i landene som fremdeles har slik straff. Rapporten inkluderer ikke tall fra Kina, Nord-Korea, Vietnam og Afghanistan.
Ifølge Amnesty finnes det ikke pålitelig informasjon om bruken av dødsstraff i disse landene. Kina antas fortsatt å være det landet som henretter flest mennesker.
Rapporten viser samtidig at stadig flere land tar avstand fra dødsstraff. I fjor var det kun 15 land som gjennomførte henrettelser, noe som er det laveste antallet Amnesty noensinne har registrert.
– Da vi startet denne kampen for 50 år siden, var det færre enn 20 land som hadde avskaffet dødsstraff. I dag er det 113. Dette er en av de største suksessene i det globale arbeidet for menneskerettigheter, sier Joelsdottir.
Mange henrettes for narkotika
Amnesty viser til at Zimbabwe i fjor avskaffet dødsstraff i fredstid, mens Malaysia fjernet automatisk dødsstraff for narkotikarelaterte lovbrudd.
Over 40 prosent av alle henrettelsene de dokumenterte i verden i 2024, gjaldt narkotikarelaterte lovbrudd.
– Henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd viser tydelig hva som er galt med dødsstraff. Uansett hvor i verden den brukes, er den først og fremst et våpen mot fattige og marginaliserte. Eller den brukes som et verktøy for autoritær undertrykkelse, sier Joelsdottir.
