Norad svarer IKT Norge:
Digitalisering er en viktig del av norsk bistand
KRONIKK: IKT-Norge etterlyser en større satsning på næringsutvikling i bistanden. For oss i Norad er næringsutvikling og digitalisering definert som viktige satsinger i årene som kommer, skriver Heidi Sandvand Hegertun og Christer Solheim Gundersen.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentenes regning.
Underdirektør i Norad
I en kronikk publisert i Bistandsaktuelt spør Christopher Hoff fra IKT-Norge om “digital utvikling er den nye bistanden?”. Hoff etterlyser samtidig større satsning på næringsutvikling i bistanden.
Vi i Norad ønsker disse innspillene fra IKT-Norge varmt velkommen.
For oss er digitalisering og næringsutvikling definert som viktige satsinger i norsk bistand i årene som kommer. Uten ny teknologi og digital innovasjon klarer vi ikke nå FNs bærekraftsmål innen 2030.
Seniorrådgiver i Norad
Heldigvis starter vi ikke på bar bakke, for Norge har allerede i flere år fokusert på innovasjon og digitalisering i utviklingspolitikken. La oss nevne noen eksempler. Hoff trekker fram Kenya som ett av de afrikanske landene som har kommet lengst på digitalisering, og frigjørende teknologi som et område IKT Norge ser spesielt store muligheter innen. Det er vi enige i – og det er også derfor vi støtter to inkubatormiljøer i Kenya, deriblant Global Disability Innovation Hub, som arbeider nettopp med frigjørende teknologi. Vi støtter også to flergiverfond i Verdensbanken som arbeider for å fremme digital teknologi og innovasjon. Digital Development Partnership legger særlig vekt på samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Norge leder arbeid med digitale fellesgoder
Ny teknologi kan være en viktig katalysator for næringsutvikling, sosial utvikling, demokratisering og utdanning. Samtidig kan digitalisering av et samfunn føre med seg en rekke utfordringer. Norsk bistand skal derfor fremme sikkerhet, personvern, ytringsfrihet og menneskerettigheter, også i det digitale paradigmet. Det betyr at vi må skape bevissthet rundt hvordan man kan bidra til digitalisering på en bærekraftig måte.
Gjennom Alliansen for Digitale Fellesgoder (DPGA) har Norad sammen med UNICEF, FNs utviklingsprogram (UNDP) og en rekke andre sentrale aktører inntatt en lederrolle for å fremme digitalisering i utviklingsland. Målet med Alliansen er å fremme økt satsing på åpen teknologi, åpne data og åpen digital offentlig infrastruktur. Dette arbeidet er viktig i en periode hvor mange utviklingsland opplever rask digital utvikling.
Innsatsen vår innen digitale fellesgoder kan sees i sammenheng med satsingen på næringsutvikling, men er ikke begrenset til det. Dette arbeidet er allerede med på å løfte Norges innsats innenfor flere av regjeringens satsingsområder – og vi vil gjøre mer!
Digitalisering for å løse globale utfordringer
Teknologi og digitale løsninger er ikke bare viktig for økonomisk vekst og inkludering, men også for at vi som verdenssamfunn skal nå de målene vi har satt oss for å løse andre globale utfordringer. La oss ta klima og miljø som et eksempel. Det er hevet over enhver tvil at forskning, teknologi, åpne data, kunstig intelligens og andre digitale ressurser kommer til å være helt avgjørende for å løse klimakrisen de neste tiårene.
Det digitale i denne sammenhengen kan dreie seg om alt fra batteriteknologi eller algoritmer basert på kunstig intelligens som bidrar til nye bærekraftige tjenester. Det kan også handle om data som gir ny kunnskap, som åpne værdata, eller satellittbilder av regnskogen i Amazonas for å dokumentere avskoging.
Utvikling av ny teknologi som kan rulles ut raskt, til de som trenger det mest, fordrer nye former for strategiske samarbeid. Det krever også at vi klarer å utvikle globale løsninger som kan tilpasses lokale behov. Gjennom Alliansen for Digitale Fellesgoder bidrar vi til nettopp dette.
Ny teknologi, innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører gir store muligheter for å tenke nytt og annerledes om hvordan Norge bidrar til å nå bærekraftsmålene framover. Vi er derfor enig med Hoff i at digitalisering og innovasjon bør være en sentral del av utviklingssamarbeidet, og at det er rom for å gjøre mer. Partnerskap med privat næringsliv er relevant, og sivilsamfunnsaktører, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner vil også være viktige partnere for å løse de store globale utfordringene, og samtidig bidra til positiv digitalisering i utviklingsland.
