Vil ikke redusere levestandard for å hjelpe fattige

Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har gjennomført en undersøkelse blant 607 ungdommer i alderen 15-24 år. Undersøkelsen har forsøkt å kartlegge ungdoms kunnskap og holdninger om fattigdom i «sør», klima, hiv/aids, barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand.

Det er en utbredt solidaritetsfølelse blant norske ungdommer med mennesker i sør, mener LNU etter å ha sett på undersøkelsen. To av tre ungdommer mener det er vår plikt som medmennesker å hjelpe mennesker i fattige land, mens bare 13 prosent oppgir å være uenige i utsagnet.

Samtidig er halvparten er ganske eller helt enige i at de er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land, mens 17 prosent er ganske eller helt uenige.

Støtten til «drastiske tiltak» for å bøte på problemene til verdens fattige er derimot liten, leser LNU ut av undersøkelsen.

• 18 prosent av ungdommene svarer at de er villig til å gå betydelig ned i levestand for å bidra til å redusere klimautslipp, mens 57 prosent er ganske eller helt uenige.
• En av fire er ganske eller helt enige i at de tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land, mens en av tre er helt eller ganske uenige.
• Kun 13 prosent mener at Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt, mens 53 prosent er ganske eller helt uenige.

– Undgommer er engasjert i nord/sør-spørsmål, er engasjert i fattige land og er samtidig optimistiske om fremtiden. Vi er veldig glade for å se at det er et gjennomgående mønster at de som er aktive i en organisasjon eller andre aktiviteter har mer kunnskap om nord/sør-spørsmål enn andre, kommenterer Gunhild Grande Stærk, leder i LNU.

Derfor ønsker hun en større anerkjennelse for rollen organisasjoner har i forhold til å snakke om og øke engasjementet for nord/sør-spørsmål.

– For eksempel kan skolen ta i bruk bidrag fra organisasjoner som et supplement til undervisningen i større grad. Organisasjonsarbeid gir et mer praktisk forhold til tingene,. Man ser at man kan utøve mer direkte påvirkning enn bare å lære om problemer i verden, sier hun.

Les mer: Hele undersøkelsen ligger på LNUs nettsider

Tror interne forhold er viktigst

Norsk ungdom mener hovedsakelig at manglende utvikling i fattige land kan forklares av interne forhold i landene, som dårlig styresett og korrupsjon, krig, manglende utdanning og skjev nasjonal fordeling av velstand. Relativt få mener eksterne forhold som utnytting gjennom globale finans- og handelssystemer eller feilslått bistand er den viktigste forklaringen.

Samtidig finnes det store skiller mellom ungdommer som driver med en organisert fritidsaktivitet og de som ikke gjør det. «De uorganiserte» er i større grad opptatt av direkte årsaker til fattigdom, som sykdom, manglende hejsetjenester og manglende tilgang til godt lønnet arbeid, og i mindre grad opptatt av bakenforliggende årsaker som skjev velstandsfordeling, utnytting og naturlige årsaker. 

Staten blir sett på som den viktigste aktøren som kan skape utvikling, fulgt av FN og rike land. Folkelige bevegelser og sivilsamfunnet, næringslivet og bistandsorgnaisasjoner blir ikke oppfattet som like viktig. 

De som er medlemmer av en organisasjon utmerker seg med en særlig sterk tro på FN. Ungdom som ikke driver med organiserte fritidsaktiviteter har derimot en sterkere tro på hva bistandsorganisasjonene kan utrette. 

– Mangler helhetlig forståelse

– Den litt dårligere siden er at det er få som er villige til å redusere sin egen levestandard for å bøte på virkningene av klimaendringer. Det er heller ikke mange som er enige i at vi tjener på at andre land er fattige, og litt feiltolkninger av årsakene til fattidgom i andre land. Vi tolker det som at ungdommene har mange faktakunnskaper i bånn, men mangler den helhetlige forståelsen, sier Grande Stærk.

– Dere mener ungdommen mangler en helhetlig forståelse av nord/sør-spørsmål. Samtidig er noe noe av det dere spør om er ganske kontroversielt, som stans i norsk oljeleting. Det er vel noe det finnes ulike meninger om?

– Undersøkelsen er delt opp i tre typer spørsmål, om kunnskap, holdninger og engasjement. Konklusjonen du viser til her er ikke basert på spørsmålet du trekker frem, men blant annet på spørsmålet om man i rike land tjener på fattigdommen i utviklingsland. Det er litt mindre ukontroversielt.

– Er det?

– Ja, vi mener det er ganske innlysende at vi kan kjøpe tjenester billigere i andre land der lønningene er lavere, og at det er noe vi tjener på.

– Men det er jo også for eksempel mange ufaglærte arbeidere i rike land som har mistet jobben fordi produksjon har blitt flyttet til land med lavere lønninger. Det er vel ikke sikkert de vil være enige?

– Denne undersøkelsen skal ikke gi noen fasit på hvordan verden henger sammen, men snarere å kartlegge hvordan ungdom oppfatter Nord/Sør-spørsmål. Jeg vet ikke hva alle vil være enige i eller ikke. Det kan nok de i våre medlemsorganisasjoner som jobber direkte med disse spørsmålene si mer om.

– Dere spør om årsaker til manglende utvikling i Sør. Men er det ikke ganske mye utvikling i Sør for tiden? De fleste av verdens raskeste økonomier ligger jo i Afrika.

– Jeg skjønner hva du mener. Det har å gjøre med hvordan et spørsmål skal stilles, men intensjonen er å finne ut hva man tror har vært årsaken til at det er så store forskjeller i verden.

– Jeg synes det er vanskelig selv, hva man skal legge vekt på når man skal fortelle hvordan verden ser ut.

- Denne undersøkelsen sier noe om hvordan verden framstår for norsk ungdom. Det denne undersøkelsen viser er at ungdom har en god del faktakunnskap, men at de i liten grad setter kunnskapen inn i en større helhet om hvordan rikdom i Nord henger sammen med fattigdom i Sør. Det er selvfølgelig ikke sånn at det går an å peke på én eller to korrekte årsaker til manglende utvikling, men undersøkelsen viser at forståelsen for strukturelle årsaker til fattigdom er liten blant ungdom. Samtidig er jo ikke Sør et land, og heller ikke internt i et enkeltland er utviklingen ensidig. Man kan godt ha fattigdom og sult side om side med et næringsliv i rask utvikling.

Tror rike tar imot flest flyktninger

Undersøkelsen viser at de fleste kjenner til lokalisering av verdens fattige land, økonomisk vekst i land som Kina og India, FNs Tusenårsmål og innholdet i Barnekonvensjonen.

Samtidig tror halvparten at rike land tar i mot flest flyktninger eller at det er jevnt fordelt mellom rike og fattige land, mens bare 30 prosent av ungdom er klar over at fattige land tar imot det overveldende flertallet av verdens flyktninger.
Mer enn 70 prosent av ungdommene intervjuet oppfattet de siste nyhetene de hadde lest eller hørt om fra Sør som negative, mens bare seks prosent oppfattet dem som positive. Temaene var hovedsakelig knyttet til kriger/konflikter/uro og andre typer katastrofer.

Samtidig er bare litt under halvparten (48 prosent) av ungdommene enige i FNs Klimapanels i at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser som har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Tre av ti ungdommer (30 prosent) mener derimot at naturlige årsaker er like viktige som menneskelige handlinger, og nesten en av fem (17 prosent) mener at de pågående klimaendringene er naturlige variasjoner.

En betydelig større andel av ungdommene som er aktive i organisasjonslivet mener klimaendringene er menneskeskapte, mens ungdom som ikke driver med noen aktivitet skilles seg ut i motsatt retning med en større tro på naturlige årsaker, og at mange av dem ikke har noen mening om spørsmålet.