
Nye kutt i bilateral bistand
For andre år på rad kuttes bistanden til Asia, Afrika og Latin-Amerika, mens Midtøsten får det samme. Slik er regjeringens rammer for den bilaterale bistanden neste år. Det samlede kuttet er på drøyt 250 millioner kroner.
”Vi gjør som i fjor – fram med kniven”. Det ser ut til å ha vært parolen bistandsbyråkratene i Utenriksdepartementet har fått opplest fra utviklingsminister Erik Solheim da rammene for stat-til-stat-bistanden skulle fastsettes. Men kuttene er mer enn dobbelt så store som i fjor.
I motsetning til for ett år siden er det nå Afrika som kuttes mest (- 190 mill. kroner), mens også Asia (- 43 mill. kr) og Latin-Amerika (- 20 mill. kr.) får kutt. Samtidig skånes Midtøsten-bistanden (nullvekst) for andre år på rad. Den samlede bistanden til de fire regionene for neste år er foreslått til henholdsvis 2,6 milliarder kroner for Afrika, 949 millioner kroner for Asia, 500 mill. kroner for Midtøsten og så vidt over 200 millioner kroner for Latin-Amerika.
Les flere artikler om statsbudsjettet:
- Regnskogland og ren energi i fokus
- Norfund i førersetet for ren energi
- Mindre til bosetting av flyktninger
- Reaksjoner fra organisasjonene
- Norske organisasjoner får 1,2 mrd
Tanzania-kutt
Kuttene i Afrika fordeles på de fleste av Norges tradisjonelle bistandspartnere. Ifølge plantallene er det Tanzania som må ta det største kuttet (- 100 mill. kroner), dernest Mosambik (- 50 millioner kroner), Etiopia (- 20 mill. kroner) og Zambia (- 18 mill. kroner). Også Uganda og Burundi må kutte i sine budsjetter (begge med 10 millioner kroner). I tillegg reduseres støtten til andre land og regionale tiltak i Afrika med drøyt 50 millioner kroner.
På plussiden i Afrika ligger Madagaskar (+ 7 mill. kroner), som får mer penger (men færre norske ambassadeansatte neste år). Mali får også litt mer i norsk bistand (+ 3 mill. kroner). De store budsjettvinnerne i Afrika er imidlertid Sudan med en økning på drøyt 40 millioner kroner og Liberia med 30 millioner kroner.
Førstnevnte betyr i hovedsak langsiktig bistand til Sør-Sudan, der de fleste observatører forventer at en kommende folkeavstemning vil resultere i at regionen løsriver seg fra Khartoum-regimets klamme hånd. Regionen er i tillegg en hyppig og stor mottaker av humanitær bistand, noe som gjør Sør-Sudan til en av de største og mest sentrale partnere for norsk bistand.
Mer til Nepal
I Asia holdes norsk bistand til Afghanistan og Pakistan på samme nivå som ved fjorårets budsjett – til sammen 575 millioner kroner, hvorav 500 millioner til Afghanistan, 68,5 millioner kroner til Pakistan og en ekstra slump på 6 millioner til regionale tiltak. Dette er nøyaktig samme opplegg som for ett år siden.
Mens Sri Lanka (- 15 millioner kroner) og Øst-Timor (- 4 mill. kroner) får kutt neste år, kan det politisk kaotiske Nepal glede seg over 10 millioner kroner mer i bistand neste år. Andre land og regionale tiltak i Asia kuttes med nesten 35 millioner kroner.
I Latin-Amerika må president Daniel Ortega konstatere at han ikke lenger er øverst på Solheims popularitetsliste. Nicaragua får et kutt på 10 millioner kroner neste år, i tillegg at den norske ambassaden i landet foreslås avviklet. Til sammen får Nicaragua 50 millioner kroner, mens andre land og regionale tiltak tilgodeses med drøyt 150 millioner kroner, noe som representerer et kutt på 10 millioner kroner.
Samme til Midtøsten
Regionbevilgningen til Midtøsten, som i hovedsak betyr bistand til Det palestinske området, holdes på nøyaktig 500 millioner kroner. Det er samme tall som året før.
De mest sentrale landene for bilateralt samarbeid i 2011 vil ifølge budsjettproposisjonen være: Burundi, Etiopia, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika. I Asia er det Afghanistan, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Øst-Timor. I Latin-Amerika er det Nicaragua og i Midtøsten er det Det palestinske området. Dette er nøyaktig de samme landene som budsjettproposisjonen nevnte i fjor.