Klima og humanitær blant budsjettvinnerne

Solberg-regjeringen skriver at dette er ikke tiden for å redusere den internasjonale solidariteten.

- Covid-19 kommer på toppen av en lang rekke kriser, blant dem klimaendringene som vil medføre flere værrelaterte ekstremhendelser, mer tørke og mer flom. De som har gjort aller minst for å skape klimakrisen, rammes aller hardest, sier avtroppende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.

I forslag til bistandsbudsjettet ønsker regjeringen å styrke innsatsen på flere områder:

• Innsatsen mot ikke smittsomme sykdommer, som blant annet psykisk helse, hjerte- og karsykdommer og kreft, foreslås trappet opp med 50 millioner kroner, til 240 millioner kroner.
• En styrking av bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjonene.
• Videreførering av langsiktige forpliktelser på 2,2 milliarder kroner som ble gitt i 2020 til forskning og utvikling av vaksiner mot covid-19, samt 1 milliard kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 til fattige land gjennom vaksinealliansen Gavi.
• Økt klimafinansiering: Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Det gjør at Norge ligger i rute for å doble klimabistanden innen 2025. I tillegg vil Norfund sette av en milliard kroner fra sin egenkapital til det nyopprettede klimainvesteringsfondet.

Mer til humanitær bistand

Sammenlignet med 2020-regnskapet, øker den samlede bevilgningen til humanitær bistand med nær en milliard kroner.

Regjeringen foreslår en økning fra saldert budsjett for 2021 på 400 millioner kroner til nødhjelp og humanitær bistand til 5,2 milliarder kroner. I tillegg får Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 1,35 milliarder kroner. Totalt gir det et humanitært budsjett på rekordhøye 6,5 milliarder kroner i 2022.

- I en internasjonal situasjon preget av ustabilitet, mer proteksjonisme og press mot internasjonalt samarbeid, styrker Norge innsatsen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

De humanitære behovene i verden er store og økende. FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær assistanse og beskyttelse. Det er en økning på 40 prosent fra 2020.

Arbeidet med menneskerettigheter styrkes, i forslaget. Budsjettet foreslås økt med 100 millioner til 899 millioner kroner i 2022. En betydelig del av økningen, 32 millioner kroner, går til å støtte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

- Presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert i våre nærområder. Pandemien gjør det vanskeligere å sikre at menneskerettighetene respekteres, sier Eriksen Søreide.

Røde Kors: det humanitære er nedprioritert

Generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors er overrasket at regjeringen skriver at de humanitære behovene er rekordstore, men at sektoren ikke prioriteres høyere.

- Taperne i bistandsbudsjettet i år er humanitær bistand og helse. De burde vært vinnerne. Sammenlignet med saldert budsjett for 2021 er det disse postene som har blitt nedprioritert og fått minst prosentvis økning. Dette må rettes opp i det videre arbeidet med statsbudsjettet, sier Apeland til Bistandsaktuelt.

Han mener pandemien har økt de globale humanitære behovene samtidig som flere mennesker rammes av konsekvensene av klimaendringer og langvarige konflikter.

- Vi vet at vi må investere i mange lands helseinfrastruktur dersom vi skal lykkes å bekjempe pandemien gjennom den globale vaksineringen som er helt nødvendig for at verden raskest mulig skal komme tilbake til en normaltilstand. Det vil koste oss langt mer om få år dersom vi ikke prioriterer humanitær bistand og helse i dagens bistandsbudsjetter, sier Apeland.

Han mener at den humanitære bistandens andel av hele bistandsbudsjettet ikke ser ut til å øke nevneverdig, og dermed ikke samsvarer med "FNs nødhjelpsappell for 2021".

Forskyvning i forvaltningen

2,3 milliarder kroner settes av til forvaltning av norske utviklingssamarbeid. UD får et kutt på -1,9 prosent ifølge forslaget, mens Norad får 332 millioner (5,5 % økning) til forvaltning. Norsk senter for utvekslingssamarbeid NOREC får 188 millioner (en økning på 10,6 %) etter å ha ligget lavt under pandemien. Norad skal imidlertid reise mindre det kommende året, ifølge forslaget.

Afrika får mer

Av regionene er Afrika vinneren. Det foreslås bevilget 2 627,7 millioner kroner for 2022 over regionbevilgingene. Det er en økning på 450 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Av økningen vil foreslås 120 milliloner kroner til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, 85 millioner i økt satsing på sosiale sikkerhetsnett og 102 millioner til å styrke arbeidet med matsikkerhet, fisk og landbruk.

Bilateral bistand til helse, inkludert til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), økes med 50 millioner kroner. Det er også satt av 105 millioner til gjeldslette i Sudan. Bilateral bistand til Kenya reduseres med 12 millioner kroner.

Frp-kritikk

FrPs Sylvi Listhaug mener Høyre er ikke til å kjenne igjen.

- Hovedprioriteringene i dette budsjettet er bistand, som man øser ut flere milliarder ekstra kroner til. Nå er budsjettet oppe i over 40 milliarder kroner mens bare smuler går til utdanning og helse, uttalte hun til NRK TV i dag.