Valentinsdate med næringslivet

Til å leve i en av sosialismens siste utposter, kringsatt av gjeldskrise og sjabre finansmarkeder, så næringslivet uforskammet godt ut der det brettet seg ut i sin egen storstue, Næringslivets hus på Majorstua i Oslo. Et surr av smalltalk truet med å få taket til å løfte seg. Jeg snublet meg fram gjennom stands for Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland, Norfund, Norwegian-African Business Association, Innovasjon Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon. Jeg trengte noe å styrke meg på og satte kurs for der jeg trodde kaffen var.

Bakverket var godt, det skal de ha. Jeg tygget på et av dem mens jeg tenkte over symbolikken i at NHO ber mediene ta seg en bolle. Men også i utviklingslandene går det visst i boller og brus for tiden. Åtte av de ti raskest voksende økonomiene i verden ligger i Afrika. De siste ti årene har Statoil betalt dobbelt så mye i skatt til Angola som den samlede norske norsk bistanden til hele Afrika i samme periode.

– Det går stort sett bedre alle andre steder enn i Europa og Nord-Amerika. Alt ligger til rette for flere og bedre investeringer fra norsk side, formanet utviklingsminister Erik Solheim.

Fra bistand til business, var tittelen på NHOs bistandspolitiske konferanse. En bistandskonferanse som egentlig ikke handlet om bistand, altså. For nå er det penger å tjene på de fattige. De er ikke bare barn med fluer i øynene som kaller på vår medlidenhet, men forbrukere med penger i lommeboka som kaller på våre investeringer. Derfor skal konferansen hete noe annet fra neste år av.

– Selve betegnelsen «bistandskonferanse» burde vi kaste på historiens skraphaug, ikke sant? messet NHO-direktør John Bernander fra talerstolen.

– Ja, ropte noen i salen tilbake.

Det var valentinsdag i dag, og regjeringens ministere flørtet uhemmet med de tilstedeværende forretningsfolkene.

– Bistand eller business er en falsk motsetning, sa utviklingsministeren med henvisning til konferansens tittel.

I stedet for blomster og sjokolade hadde ministeren med nye tiltak fra regjeringen for å fremme investeringer i utviklingsland. God latin i utviklingspolitikken er blitt å hjelpe norske kapitalister til å gå med overskudd. De fattige ble også nevnt nå og da. Budskapet var at det var til deres beste at norske kapitalister tjente penger på dem.

– Vinn-vinn, sa Solheim.

– Vinn-vinn-konferansen, kan dere skifte navn til.

«Norske selskaper som investerer kommersielt i utviklingsland forventes ikke å bedrive veldedighet. De engasjerer seg der fordi de forventer å tjene penger. Det er som det skal være», sto det å lese i den glansede trykksaken fra Utenriksdepartementet som lå på konferansedeltakernes stoler.

– Næringslivets viktigste samfunnsbidrag er å gå med overskudd, supplerte næringsminister Trond Giske, i fall det skulle være noen tvil.

For ordens skyld: statsrådene kommer fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Men begge vet legge større vekt på pragmatisme enn prinsipper.

– Som jeg har sagt før er Deng Xiaoping et av mine store politiske forbilder. Han er kanskje ikke et moralsk godt menneske, men ingen har forandret verden mer enn han har gjort. Det gjorde han ved å se på Kina og verden og spørre hva som virker og hva som ikke virker. I dag vet vi at en statsorientert økonomi ikke virker. Men det virker heller ikke å overlate alt til markedet, slik som Washington Consensus foreskrev på 80- og 90-tallet, sa Solheim.

Dersom næringsliv og politikere finner sammen, kan det derimot oppstå søt musikk.

– Utenriksminister Jonas Gahr Støre og jeg tatt initiativ til en bred debatt om hvordan vårt departement kan betjene næringslivet bedre. Så må dere kjenne markedet for deres produkt, det kan ikke vi hjelpe dere med, sa Solheim.

Regjeringen vil styrke ambassadenes kompetanse på spørsmål av betydning for næringslivet.

– Vi prøver å skolere ambassadene til å lære mer om næringslivet. Akkurat som næringslivet ikke alltid har en stor forståelse av politikk, kan det mangle forståelse for næringslivets situasjon i det offentlige, sa han.

Andre biter i Solheims konfekteske er blant annet:

• Mer penger til Norads arbeid med næringsutvikling. Samtidig skal Norads støtteordning for næringsetablering konsentreres til færre, men større prosjekter på prioriterte sektorer.

• Flere «Business Matchmaking»-programmer i Afrika, som legger til rette for samarbeid mellom norske selskaper og bedrifter i utviklingsland. I dag finnes slike programmer i Sri Lanka, India, Vietnam, Bangladesh og Sør-Afrika.

• Utenriksdepartementet vil vurdere gavefinansiering til enkelte investeringsprosjekter, særlig innen fornybar energi og i sårbare stater.

• En særlig innsats for å fremme investeringer i fornybar energi.

I fjor dro Solheim og Giske til Angola, Mosambik og Ghana med hundre næringslivsfolk. Utviklingsministeren drar gjerne på date igjen. Kanskje til Øst-Afrika denne gangen?

– Hvis det er et ønske i næringslivet om det, vil UD arrangere det, lovet han.

Regjeringens policybrosjyre: «Næringsliv skaper utvikling»

NHOs oppsummering av egen konferanse: Fra bistand til business