– Norske myndigheter må lytte til universitetene for å forstå viktigheten av å beholde de internasjonale studentene, skriver UiB-student Nusrat Johan Shorna fra Bangladesh.
Meninger:
«Game over» for internasjonale studenter som meg
Jeg er en internasjonal student fra Bangladesh, et såkalt utviklingsland, og jeg ville aldri hatt mulighet til å studere i Norge dersom jeg måtte betale studieavgift.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Masterstudent i Global Development Theory and Practice ved Universitetet i Bergen
Jeg kom til Norge for å studere ved det internasjonale masterprogrammet i Global Development Theory and Practice ved Universitetet i Bergen. Det var flere grunner til at jeg ville studere her: utdanning av høy kvalitet, det var ikke studieavgift, studievenner fra hele verden og like muligheter for alle.
Jeg opplever at Norge fremmer likhet og likestilling, og at utdanning har en nøkkelfunksjon for å oppnå det. Det gir studenter fra utviklingsland muligheter de ikke ellers ville hatt.
Men høyere utdanning i Norge vil ikke lengre kunne tiltrekke seg internasjonale studenter som meg eller de ulike perspektivene det medfører dersom det innføres en «betalingsmur» for studenter fra utenfor EU eller Sveits, slik regjeringen vil i forslaget til nytt statsbudsjett.
Bare tilgjengelig for rike studenter?
Internasjonale studenter har ikke lov til å jobbe mer enn tjue timer per uke. Deltidsjobben min gjør at jeg klarer å dekke levekostnadene mine, men lønnen vil aldri kunne dekke både levekostnader og en studieavgift.
Å innføre studieavgiften vil dermed gjøre at det i praksis bare er studenter fra rike familier som vil ha tilgang til høyere utdanning i Norge.
Det mener jeg er forskjellsbehandling av studenter, og det står i sterk kontrast til selve grunnsteinen i likhetstankegangen i Norge, som Norge stolt promoterer verden over.
Sosial mobilitet
Gratis utdanning motiverer til sosial mobilitet for studenter som har økonomiske vansker, særlig fra Asia og Afrika. Det gir internasjonale studenter muligheten til å ta høyere utdanning og til å oppnå kunnskap og ferdigheter som kan gi dem et bedre liv.
I mitt tilfelle vil universitetsgraden være til stor hjelp for karrieren og sørge for sosial mobilitet dersom jeg vender tilbake til hjemlandet mitt, Bangladesh.
Den gir meg også et internasjonalt miljø med et mangfold av ulike synspunkter og tanker – som utvider horisonten min. Det ville ikke vært mulig dersom klassen vår ikke hadde studenter fra alle verdens kontinenter.
Et tap for Norge
Innføring av studieavgiften vil ikke bare være et tap for de internasjonale studentene selv. Det vil også være et tap for Norge.
De fleste norske universitetene jobber med globale utfordringer, som klimaendringer og spørsmål knyttet til flyktninger og migrasjon, global helse og økende ekstremisme.
En innføring av studieavgift for studenter fra utenfor EU og Sveits vil føre til en betydelig reduksjon i mangfoldet av perspektiver, kunnskap og ideer som internasjonale studenter bringer for å håndtere disse utfordringene.
Norske myndigheter må derfor lytte til universitetene for å forstå viktigheten av å beholde de internasjonale studentene. For Norge kan ikke komme til kort når det gjelder forpliktelsen til å jobbe mot klimaendringer og bekjempe økende ekstremisme.
Studentenes bidrag til Norges økonomi
Etter endt utdanning finner et betydelig antall av de internasjonale studentene arbeid i Norge og blir værende her.
Denne gruppen bidrar til tankemangfold og innovasjon, som igjen bidrar positivt i norsk akademia, forskning og økonomi.
Internasjonale studenter er berømte for å være risikovillige og for sin håndtering av nye utfordringer. Norge kan ikke begrense mulighetene til denne gruppen når verden nå står overfor en krevende tid både sosialt, politisk og økonomisk.
Myndighetene må derfor reversere forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter i statsbudsjettet. Hvis ikke vil slaget være tapt for mange internasjonale studenter som ønsker å studere i Norge. Men slaget vil også være tapt når det gjelder å sikre mangfold i norsk akademia, forskning og økonomi.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
