Norfunds investeringer gjennom tredjeland – en viktig og vanskelig debatt

Det er lett å investere direkte i rike, velutviklede land. Men det er ikke Norfunds oppgave, vi skal investere i utviklingsland der hvor det virkelig trengs og ofte er vanskelig å starte og drive næringsvirksomhet. Mange av de investeringene Norfund gjør, ville aldri ha blitt gjennomført dersom vi ikke kunne organisere investeringene gjennom tredjeland. Kunne vi ikke gjøre det, ville det ramme de fattigste landene, fordi investeringer ikke ville bli gjennomført i disse landene.

Betalte 14 milliarder i skatt

Våre investeringer gjennom tredjeland er ikke motivert av skattehensyn, og vi aksepterer heller ikke aggressiv skatteplanlegging fra våre partneres side. Skatteinntekter fra bedriftene vi investerer i er tvert imot en av fondets viktigste utviklingseffekter. Bedriftene Norfund har investert i betalte i 2019 hele 14,1 milliarder kroner i skatt, penger som vertslandenes myndigheter kan bruke til å finansiere velferdstjenester som skole og helsetjenester for egen befolkning. Mer enn 5 milliarder kroner ble betalt i MUL-land. For å sette dette i perspektiv, var samlet norsk bistand direkte til Afrika samme året på 7 milliarder NOK i 2019.

I Norfunds vedtekter er det nedfelt at vi skal være en minoritetsinvestor. Norfund investerer derfor alltid sammen med andre investorer, og ofte gjennom selskaper eller fond som er satt opp av andre. Investeringer skal ivareta en rekke forskjellige hensyn, både til selskapet det investeres i og investorene. I land med svake rettssystemer er forvaltning og håndhevelse av lover og regler ofte ikke effektiv eller forutsigbar, og det kan være stor korrupsjonsrisiko som gjør det vanskelig å vinne fram i retten ved økonomisk mislighold eller tvister. Videre kan valuta- eller betalingsrestriksjoner gjøre det vanskelig å betale både inn og ut. Slike faktorer utgjør ofte en så betydelig risiko eller hindring at investeringen må gjøres gjennom et tredjeland for at den skal være mulig for alle investorer og långivere.

Økte fondsinvesteringer

Som konsekvens av økte investeringer gjennom aktive eierfond har Norfunds investeringer gjennom tredjeland økt de siste årene. Det er flere grunner til at Norfund øker fondsinvesteringene. Investeringer gjennom fond gjør det mulig å nå fram til mange selskaper i vanskelige markeder. Fond reiser kapital fra investorer i flere land, fordeler kapitalen til investeringer i utviklingsland og foretar innbetalinger og utbetalinger til og fra investeringene og investorene. Det krever at fondene er hjemmehørende i land med lovverk, betalingssystemer, skatteregler og en lokal finanssektor som evner å betjene slike fond, som investorene har tillit til. Fondsinvesteringer må derfor nesten alltid gå gjennom tredjeland. I 2020 utgjorde fondsinvesteringene en særlig høy andel av nye investeringer. Det bidro til at 60 prosent av antall investeringer (69 prosent prosent av kapitalen investert) i 2020 gikk via tredjeland.

Fra tid til annen er det noen som tar til orde for at Norfund skal slutte å bruke «skatteparadis». Det er mange dilemma i «skatteparadis»-debatten, og det er viktig å skille mellom lyssky adferd der skatteunndragelser og hemmelighold er motiver, og transparent, ærlig og rettskaffen næringsvirksomhet som Norfund og våre partnere bedriver. Det finnes heller ikke noen entydig definisjon av et «skatteparadis». Problemet er ikke i utgangspunktet at det er mulig å investere gjennom tredjeland, men at en del aktører bruker tredjeland for å unngå skatt og unngå innsyn.

Enighet om åpenhet

Argumentet mot bruk av tredjeland har i hovedsak vært at Norfund legitimerer bruk av såkalte skatteparadiser for andre med uedle motiver, for eksempel skatteunndragelse og hemmelighold. Vi kan ikke se at det finnes noen slik sammenheng. Det er vanskelig å se at en stans i Norfunds bruk av tredjeland vil ha noen normdannende effekt, særlig dersom det fra norsk side kun skal gjelde de statlig finansierte investeringene Norfund gjør. Men det som er enkelt å se er den negative effekten av at utviklingsfremmende investeringer i fattige land uteblir. Det trengs flere investeringer i utviklingsland, ikke færre.

Myndighetene i mer enn 160 land har blitt enige om standarder og krav til åpenhet og informasjonsutveksling i «Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes». Gjennom dette arbeidet, der det norske Finansdepartementet er pådriver, og andre internasjonale initiativ, har man kommet et stykke på vei i å fjerne tidligere tiders muligheter for å utnytte «skatteparadis». Som andre norske statlige selskaper og fond benytter Norfund kun tredjeland som følger kravene som er fastsatt i Global Forum, eller land som har en avtale med Norge om utveksling av skatteinformasjon.

I tillegg til dette har Norfund vært og skal fortsatt være en pådriver i den europeiske bransjeorganisasjonen EDFI for å utvikle felles skattestandarder for europeisk utviklingsfinans. Vi har, blant annet med viktige innspill fra sivilsamfunnet, innført egne retningslinjer for ansvarlig skatt som sikrer at våre investeringer gjennom alle ledd gjennomføres på en åpen og ansvarlig måte, og retningslinjene videreutvikles jevnlig. Disse stiller tydelige krav til våre investeringer og partnere, selv om det ikke alltid er enkelt å gjennomføre i praksis. Slik kan vi gjøre størst forskjell. Dersom alle investorer, i forlengelsen av de internasjonale rammevilkårene som nå er etablert, stilte de samme kravene som Norfund, ville mange av utfordringene ved såkalte «skatteparadis» forsvinne.