Meninger:
Fakta har ikke «makta»
Det er det folket og deres valgte representanter som har.
Pensjonist, jobbet ved Høyskolen på Vestlandet og med studentutveksling med Tanzania
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Panorama har publisert flere intervjuer med byråkrater som mener at «fakta har makta».
Håvard Mokleiv Nygård sier for eksempel at dette er favorittuttrykket hans og henviser til Bjørn Høyland ved Universitetet i Oslo, som skal ha sagt at «byråkrater er de som sørger for at beste alternativ bli valgt, at prosesser ikke bærer galt av sted og at makta holder seg til fakta».
Tja. Byråkratene legger gjerne fram flere alternativer, men det er faktisk politikerne som skal og bør velge det de mener er det beste alternativet til anvendelse.
Her henter jeg støtte fra Øyvind Eggen, som sier at «enhver byråkrat må leve med begrensninger gitt av politisk styring, formelle regler og for få ansatte».
«Byråkratiet sørger for at prosesser ikke bærer galt av sted»
Byråkratiet kjennetegnes av saklighet, lojalitet og nøytralitet til gjeldende politikk, som skal sikre prosessene.
Men denne nærmest ideelle modellen vil svikte så snart byråkratene viser menneskelige trekk som illojalitet, egeninteresser, inhabilitet og egne tolkninger av vedtatt politikk. Og jeg kan forsikre om at byråkrater viser slike menneskelige trekk iblant.
Øyvind Eggen forstår ikke hvorfor byråkrater «tidvis virker mer opptatt av perfekte prosedyrer og nær plettfrie dokumenter som ingen leser, enn av hvordan de løser oppdraget sitt som har konsekvenser for enormt mange mennesker».
Vel, korrekte prosedyrer og dokumentasjon er to av byråkratiets helt grunnleggende kvaliteter.
For å forklare oppslutningen om byråkratiet skriver Bård Amundsen at «forvaltningsmaskineriet skaper sin egen dynamikk mellom ønsket om mer frihet og demokrati og ønsket om å etablere systemer med formelle regler».
Når alle ansatte skal ha et ord med i laget, og det stadig ansettes flere sjefer med forskjellig faglig bakgrunn, samtidig som beslutninger skal fattes, fører det til flere møter med mere strid.
For å forenkle komplekse saker og overleve i striden er det lett å klamre seg til byråkratiske kvaliteter og kjøre såkalt «same procedure». Tilpasning til prosedyrer og plettfrie dokumenter kan også forklares med et arbeidsliv som fortsatt lener seg på instrukser og målsettinger og i liten grad tar seg tid til og belønner eksperimentering, og dermed forbedring og innovasjon.
At fakta har makta kan vi lese overalt
I referatet fra klima- og miljøminister Espen Barth Eides foredrag til studentene på Ås i 2022, står det at «kunnskapen har trengt seg fram og blitt sann. Fakta må ha makta».
Vel, jeg mener det er folket eller deres valgte representanter som har makta.
Og stridighetene om hvilke, av en uendelig mengde fakta, som eventuelt skal tildeles makt, trekker maktkampen om fakta vekk fra fakta som sådanne. Hvem eier fakta? Hvordan er de blitt skaffet til veie? Hvilke utvalgte fakta trenger seg fram og blir sanne?
At noen lever av reinsdyrnæring er et fakta, mens at vi alle trenger strøm er et annet fakta. Disse to fakta får ikke begge makt, i hvert fall ikke like meget, og i hvert fall ikke bare ved å være fakta. Jeg forstår Tor A. Benjaminsen slik, at om vi tildeler fakta makta, risikerer vi å forsømme de sammenhenger, interesser og betingelser som gjennom en politisk prosess velger og forvalter fakta.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.