Meninger:
Barn med funksjonsnedsettelser må inn i Norges humanitære strategi
Norge har lenge glemt barn med funksjonsnedsettelser i nødhjelpsarbeidet. Men i år kommer en ny humanitær strategi, som skal legge føringer for nødhjelpen de neste fem årene. Vies ikke disse barna mer oppmerksomhet denne gangen, kan norsk nødhjelp i verste fall forsterke ulikhet og diskriminering av svært sårbare barn.
Seniorrådgiver for inkludering av barn med funksjonsnedsettelser i Redd Barna
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
En av de mest sårbare gruppene barn i kriser og konflikter, blir usynliggjort i Norges humanitære bistandsarbeid.
Fokuset på barn med funksjonsnedsettelser er nemlig fraværende i den eksisterende humanitære strategien, og de glemmes altfor ofte når humanitære program utarbeides og implementeres.
Det til tross for at både forskning og tidligere erfaringer tilsier at personer, og spesielt barn, med funksjonsnedsettelser er særlig sårbare og utsatte i krise- og konfliktsituasjoner.
Mer enn 1 milliard mennesker i verden lever med funksjonsnedsettelser, og 16 prosent av disse kan tilskrives væpnede konflikter, ifølge FN.
FN mener også at om lag 13 millioner av de 89 millioner menneskene som var på flukt i 2021, levde med en funksjonshemming.
Derfor er de mer utsatt
Evalueringen viste at «inkludering av personer med funksjonsnedsettelser har blitt gitt veldig begrenset oppmerksomhet innen humanitær bistand».
Barn med funksjonsnedsettelser møter en rekke barrierer som hindrer deltagelsen og mobiliteten deres, tilgangen deres til informasjon, samt livsnødvendigheter som vann, mat, helsetjenester og beskyttelse.
Mange er i tillegg avhengige av et kontinuerlig behandlingstilbud, medisiner og nødvendige hjelpemidler som rullestol, høreapparat eller briller.
Disse barna opplever ofte de samme barrierene som voksne med funksjonsnedsettelser, men er spesielt utsatte på grunn av avhengigheten sin til omsorgspersoner. Når omsorgspersonene omkommer, kommer bort fra barna eller ikke klarer å gi nødvendig støtte, blir barna ekstremt sårbare.
Dessuten er barn i krise- og konfliktsituasjoner som opplever traumer, spesielt utsatte for å utvikle varige psykiske funksjonsnedsettelser.
Data og kunnskap må styre innsatsen
Ett av funnene i Evaluering av Norges arbeid med å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet, som ble ferdigstilt i 2022 på oppdrag fra Norad, var at «inkludering av personer med funksjonsnedsettelser har blitt gitt veldig begrenset oppmerksomhet innen humanitær bistand».
Den nåværende norske humanitære strategien omtaler sårbare grupper, men påpeker ikke viktigheten av å se ulike identiteter i sammenheng, og hvordan disse i kombinasjon kan føre til ytterligere og forsterket diskriminering og sårbarhet.
Et eksempel er forholdet mellom nedsatt funksjonsevne, alder, kjønn og annen minoritetsbakgrunn. Er du eksempelvis jente, tilhører en etnisk eller religiøs minoritet og har en funksjonsnedsettelse, vil du være langt mer utsatt for vold, overgrep og rettighetsbrudd enn andre uten denne identitetssammensetningen. Spesielt er dette tilfellet i krise- eller konfliktsituasjoner, der samfunnets beskyttelsessystemer ofte har gått i oppløsning.
For tydeligere å se og forstå hvordan kriser og konflikter rammer personer med kryssende identiteter, er det viktig å samle inn og bryte ned data slik at forskjeller trer fram og sammenlikning mellom grupper muliggjøres.
For å sikre at fremtidig humanitært hjelpearbeid blir inkluderende, er det behov for kunnskap om den særskilte sårbarheten og de konkrete barrierene, som personer og barn med funksjonsnedsettelser opplever i humanitære kriser.
Derfor må den nye strategien sette tydelige krav til nedbryting av data på kjønn, alder og funksjonshemming, som et minimum. Uten denne kunnskapen og innsikten risikerer de humanitære programmene å ikke prioritere dem som trenger det mest, og i verste fall forsterke allerede eksisterende ulikhet og diskriminering.
I tillegg er det avgjørende at den nye humanitære strategien stiller krav til mottakerne av humanitære midler om å dokumentere at barn med funksjonsnedsettelser faktisk blir nådd.
En unik mulighet
I 2022 lanserte Norge strategien Likestilling for alle – Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken. Strategien ble god, men manglet noe helt sentralt: Den dekket kun langsiktig bistand, og sa ingenting om hvordan den norske humanitære bistanden skulle sikre like rettigheter og inkludering av personer med funksjonsnedsettelser.
Gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er Norge blant annet forpliktet til «å sikre alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, herunder væpnet konflikt, humanitære nødssituasjoner og naturkatastrofer».
Uten et fokus på barn med funksjonsnedsettelser i den humanitære strategien risikerer vi at usynliggjøringen og ekskluderingen av disse barna får fortsette. Derfor må regjeringen gripe den unike muligheten den nå har til å utvikle en mer inkluderende strategi, som sikrer at disse barnas rettigheter og behov blir ivaretatt.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.