Ilda Paulo, 60,overlevde et islamistisk terrorangrep i Aldeia da Paz i nærheten av Macomia i august i gjort. Syv mennesker ble drept. Foto: NTB scanpix

Hva ligger bak den nye opprørskrigen i Nord-Mosambik?

BAKGRUNN: Torsdag 25. juni feirer Mosambik 45 år som selvstendig land. Det er en dag som nok feires med en viss bitter smak. Landet er liksom nabolandene rammet av koronaepidemien. Korona er likevel ikke den største utfordringen Mosambik står overfor.

Publisert

Siden oktober 2017 har et stadig mer omseggripende islamistisk opprør foregått i landets nordligste provins Cabo Delgado. Det har nå utviklet seg til en lav intens borgerkrig. Per 14. juni var det rapportert at 1.271 mennesker var blitt drept. Av disse var 821 sivile. FNs flyktningekommisær anslår at 211.000 er internt fordrevne.

Den britiske professoren Eric Mourier-Genoud, som gjennom mange år har forsket på islam i Mosambik, har pekt på at røttene til de islamistiske opprørerne som kaller seg Ansar al-Sunna (det betyr de som støtter tradisjonene) som også går under navnet al-Shabaab, finnes så langt tilbake som i 2007.

Da oppstod det en islamistisk sekt som delvis var inspirert av fra Saudi Arabisk wahabisme. Sekten har i løpet av dette århundre bygd moskeer og madrasser i grenseområdene mellom Mosambik, Tanzania og Malawi. Opprinnelig var bevegelsen fredelig. Den vendte seg mot de tradisjonelle moskeene i den overveiende muslimske nordlige delen av Mosambik, og krevde at provinsen og etterhvert også landet som helhet skulle ha en muslimsk regjering.

Oppfordret tll væpnet jihad

Da dette ikke fikk oppslutning, gikk bevegelsen i 2015 over til å oppfordre til væpnet jihad. 5. oktober 2017 fant det første væpnete angrep sted i den lille, men viktige byen Mocimboa da Praia. 17 mennesker ble drept, og opprørene stjal våpen fra den lokale politistasjonen. Det var ikke tilfeldig at angrepet var rettet mot Mocimboa da Praia. Det er området som er sentrum for de store gassutbyggingsprosjektene i landet, som har skjerpet de sosiale motsetningene nord i Mosambik.

Fra oktober 2017 og framover har aksjonene til Ansar al-Sunna som opprinnelig var en relativt løs sammensatt bevegelse av ulike grupper, spredt seg. Angrepene på landsbyer og byer er blitt intensivert og mer målrettete. Nå later det til å være fem ulike koordinerte grupperinger med hver sine baser. De opptrer med økende grad av militær profesjonalitet og har etterhvert fått skikkelige våpen og firehjulstrekkere og motorsykler.

Hittil i 2020 har det forekommet tilsammen over hundre større og mindre væpnete trefninger fra grensen mot Tanzania i nord og nesten til provinshovedstaden Pemba sør i provinsen. Angrepene har stort sett forekommet i kystområdene, og også vært rettet mot øysamfunnene utenfor kysten.

Endret taktikk

I begynnelsen bar angrepene preg av rene terrorhandlinger. Landsbyboere og særlig lokale ledere ble halshugget, hus brent, avlinger ødelagt, kvinner voldtatt og bortført, og beboerne flyktet. Men i det siste året har terroristene endret taktikk. I større grad vender de seg nå til den lokale befolkningen og deler ut mat og preker mostand mot regjeringen og hevder at hæren undertrykker lokalbefolkningen og at utenforstående røver provinsens rikdommer. De opptrer uniformert, og heiser den svarte islamistiske ISIS fanen og tar angrepene sine opp på video og de blir så spredd blant annet på WhatsApp og også på ISIS nettsteder.

Mange faktorer spiller inn når man skal forklare hvorfor denne islamistiske jihaden griper om seg. I de siste tiårene har Cabo Delgado vært preget av flere sammensatte konflikter. Befolkningen er stort sett fattig på tross av at provinsen er rik på ressurser. Befolkningen har landets høyeste tall for analalfabetisme, barnedødelighet og underernæring. Det er etniske og religiøse konfliktlinjer mellom makondene som lever i innlandet og er kristne og kystbefolkningen som består av mwani og macua som er moderate sufi muslimer.

Kriminelle bander og sosial misnøye

Makondene har siden frigjøringskrigen hatt sentrale posisjoner i Frelimo, og president Nyusi er makonde. Provinsens ressurser som består av edelstener, kostbare tresorter, og store off shore gassfelter som nå er i ferd med å utbygges. Mye av virksomheten rundt ressursene har vært drevet av kriminelle bander - rovdrift på skog, ulovlig gruvedrift, mye smugling av narkotika over det indiske hav og alle former for ulovlig trafikk over de porøse grensene særlig mellom Tanzania og Mosambik. I disse konfliktene og som resultat av den økonomiske rovdriften er den lokale kystbefolkningen blitt fordrevet fra sine tradisjonelle jordbruks- og fiskeområder. Den føler at makondene fra innlandet, internasjonale interesser og korrupte politikere og forretningsfolk fra hovedstaden og provinsene sør for Cabo Delgado plyndrer dem. Det er liten tvil om at økonomien i provinsen i stor grad er kriminalisert.

Den sosiale misnøyen har vært en viktig del av grobunnen for Ansar al-Sunnas vekst. Samtidig har det vært betydelig grad av samvirke mellom de mosambikiske delene av gruppen og ulike fremmede islamister fra nabolandene, så langt vekk som DRC og Somalia. Liksom i Nigeria og Boko Haram står man overfor en situasjon der en marginalisert lokalbefolkning dels tiltrekkes av og dels tvinges av militante grupperinger til å vende seg mot myndigheter og økonomiske interesser som de føler undertrykker dem.

Teser om hvem som står bak

Under pseudonymet Francisco Almeida dos Santos har en kommentator som kjenner situasjonen i Mosambik svært godt, fremmet seks teser om hvem som står bak og tjener på den nye krigen i provinsen.

  • Den første peker på et samvirke mellom kriminelle business interesser og væpnete islamister.
  • Den andre trekker fram at ISIS og andre internasjonale terrororganisasjoner bruker Ansar al-Sunna i sitt spill.
  • Den tredje er at sterke politiske og økonomiske krefter i Cabo Delgado vil styrke sin posisjon i kampen om provinsens ressurser.
  • Den fjerde tesen går ut på at det er opprør blant mwanifolket mot makondene og Frelimo.
  • Den femte tesen at det er en konflikt mellom gamle og nye politiske og økonomiske krefter nasjonalt og i provinsen.
  • Og den sjette utgjør en kombinasjon mellom de fem andre scenariene, slik at det danner seg ulike ustabile allianser som alle bidra til å destabilisere provinsen og utsette sivilbefolkningen for krysspress.

Gasselskapene føler seg truet

Regjeringen har ikke maktet å slå ned opprørene. De har snarere styrket seg. Hæren og politistyrkene har til dels vært desillusjonerte og korrumperte og lite villige til å gå i kamp mot jihadistene. De har også i flere tilfeller vendt seg mot lokalbefolkningen og utsatt dem for overgrep. En viktig strategi fra regjeringens side har vært framfor alt å beskytte gassinstallasjonene. Gasselskapene ha følt seg truet og også engasjert internasjonale sikkerhetstyrker.

Det samme har regjeringen gjort. Først kontrakterte Frelimo den beryktete amerikanske sikkerhetseksperten Eric Prince, kjent som leder av Blackwater, og hans nye selskap Frontier Services. De lyktes ikke å slå Ansar al-Sunna. Deretter vendte regjeringen seg til det russiske Wagner som også trakk seg ut etter at de blant fikk helikoptere skutt ned. Nå er det sør-afrikanske leiesoldatfirmaet Dyck involvert. Krigshandlingene blir stadig mer omfattende og sivilbefolkningen er fanget mellom de stridende partene og utsatt for terror og overgrep fra begge sider. En lang reportasje i den uavhengige ukeavisen Savana 12 juni tok for seg den fortvilte situasjonen Metuge distriktet der nesten 21 tusen mennesker lever i en flyktningeleir med liten tilgang til mat og vann og helsetjenester midt i en epidemi. Forsiden på avisen var «Maldita guerra» - forbannete krig.

Utvalgte kilder:

https://acleddata.com/cabo-ligado-mozambique-conflict-observatory/

“Pensar a insurgência em Moçambique: Dimensão interna e externa do “Al-Shabaab”

http://www.iese.ac.mz/webinar-al-shabaab/

dos Santos, Francisco Almeida (2020) “Guerra no Norte de Moçambique, uma Região Rica em Recursos Naturais - Seis Cenários”

På engelsk: https://www.cmi.no/publications/7231-war-in-resource-rich-northern-mozambique-six-scenarios

https://open.cmi.no/cmi-xmlui/handle/11250/2656061

Habibe, Saide; Salvador Forquilha e João Pereira (2019)

“Islamic Radicalization in Northern Mozambique. The Case of Mocímboa da Praia.” http://www.iese.ac.mz/cadernos-17-eng/

Savana. 12 junho, 2020.

Tony Blair Institute for Global Change (2020) “The Mozambique Conflict and Deteriorating Security Situation”

https://institute.global/policy/mozambique-conflict-and-deteriorating-security-situation

MOZAMBIQUE 491. News reports & clippings. 22 June 2020. http://www.open.ac.uk/technology/mozambique/news-reports-clippings

Powered by Labrador CMS