Hans død er et tap for Mosambiks demokrati

Daviz Simango ble 57 år gammel og ble stedt til hvile ved en statsbegravelse fredag 26. februar. Hans død er noe mer enn ett av mange eksempler på hvordan koronaviruset herjer i Mosambik.

Simango var leder for landets tredje største landsomfattende parti, Movimento Democrático de Moçambique (MDM). Hans liv er historien om de politiske utfordringene Mosambik har vært preget av, og fremdeles står overfor.

Simango var sønn av den presbyterianske presten Uria Simango, som var en av grunnleggerne av frigjøringsbevegelsen og det nåværende regjeringspartiet Frelimo. Han var bevegelsens visepresident fram til det portugisiske attentatet som under frigjøringskrigen tok livet av Frelimos første leder Eduardo Mondlane i 1969.

Etter Mondlanes død foregikk det en maktkamp i bevegelsen og Simango ble tilsidesatt av Samora Machel og Marcelino dos Santos. Etter hvert også ekskludert fra Frelimo. I 1970 forlot han Tanzania, hvor Frelimo hadde sitt hovedkvarter under frigjøringskrigen, og reiste til Egypt. Sammen med andre opposisjonelle grunnla han en konkurrerende og ikke vellykket ny frigjøringsbevegelse. Etter den portugisiske nellikrevolusjonen og Mosambiks frigjøring, vendte han tilbake til landet og dannet i august 1974 et nytt politisk parti, Partido da Convenção Nacional (PCN), i opposisjon til Frelimo.

Faren arrestert av Frelimo

Simango hadde håpet på at det ville bli mulig å stille til valg, men Frelimo hadde overtatt makten etter det portugisiske kolonistyret. Simango og hans likesinnete ble arrestert i mai 1975. Han ble tvunget til å tilstå at han hadde gått det portugisiske kolonistyrets ærend og undergravd frigjøringskampen. Sammen med sine meningsfeller ble han sendt til hemmelige omskoleringsleire. En gang mellom 1977 og 1980 ble han og hans nærmeste medarbeidere henrettet og begravd et eller annet sted i den nordlige provinsen Niassa. Noen år senere ble hans hustru Celina, som ikke hadde noen politisk rolle, også henrettet.

Dette skjedde under den blodige borgerkrigen mellom Renamo og Frelimo. Renamo var den gangen en geriljabevegelse støttet av først Rhodesia og senere av apartheidregimet i Sør-Afrika. Men det er liten tvil om at Renamo også hadde betydelig støtte, særlig på landsbygda. Etter fredsslutningen i borgerkrigen ble Renamo landets viktigste opposisjonsparti. I diskusjonen om Uria Simango skjebne har det fra Frelimo-hold vært hevdet at Simango var med på å inspirere til dannelsen av Renamo. Imidlertid ble han arrestert før Renamo ble dannet, og hans politiske program var ikke beslektet med Renamos. Hva som egentlig skjedde med Uria Simango og de andre opposisjonelle i Frelimo, er aldri blitt oppklart, men deres skjebne er en del av partiets stalinistiske arv.

Populær borgermester

Urias og Celinas barn vokste opp hos slektninger i Beira. Daviz ble utdannet til ingeniør. I 2003 ble han valgt til ordfører i Beira som representant for Renamo. Han var en svært populær ordfører som ryddet opp i byens vanstyre. Alle regnet med at Renamo også ville stille ham som kandidat ved neste lokalvalg i 2008, men da pekte Renamos leder Afonso Dhlakama ut en annen kandidat. Spekulasjonene gikk den gangen om at Dhlakama betraktet Simango som en potensiell utfordrer til sin makt over partiet.

Daviz Simango stilte imidlertid til valg som uavhengig, og vant stort. I mars året etter dannet han og hans tilhengere et nytt parti, som alternativ både til Frelimo og Renamo. Under parlaments- og presidentvalgene i november 2009 stilte MDM og fikk valgt inn åtte medlemmer av nasjonalforsamlingen. Dermed var topartisystemet (av og til nedlatende kalt Frenamo) som hadde eksistert i Mosambik siden flerpartisystemet ble innført i 2004, brutt.

Daviz Simango var MDMs presidentkandidat ved valgene i 2014 og 2019. MDM har beholdt sin rolle som et alternativ til både Renamo og Frelimo, selv om partiet fikk redusert oppslutning ved det svært omstridte valget i 2019, som det er liten tvil om at var preget av store uregelmessigheter. Simango beholdt imidlertid oppslutningen som borgermester i Beira, og fylte rollen som både en lokal og nasjonal leder for et alternativ til de to store partiene, og som et symbol på muligheten for et mer pluralistisk og demokratisk politisk system i Mosambik. Hans bror Lutero spiller en viktig rolle som parlamentariker.

Kan bli strid

MDM har hatt problemer i de siste årene, og flere av deres sentrale medlemmer som den populære borgermesteren i Quelimane, Manuel de Araújo, har gått over til Renamo. Daviz Simangos død betyr at MDM har mistet sin mest betydelige politiker. Det kan bli strid om hvem som skal overta ledelsen, og det kan igjen innebære at MDM taper noen av mulighetene til å fungere som et tredje alternativ i Mosambiks politiske landskap. Dette vil være et tap for landets demokratiske utvikling, som befinner seg i en krisesituasjon, ikke minst på grunn av det væpnete islamistiske opprøret nord i landet.

Bakgrunnsinformasjonen om Uria Simango bygger på en bok av Barnabé Lucas Nkomo: Uria Simango. Um homem, uma causa. Maputo, 2003.