Nytt bistandsprogram: Hav for utvikling

Programmet vil ta sikte på å støtte opp om kunnskapsoppbygging, institusjonsutvikling og kapasitetsbygging, og skal supplere Norad-programmet Fisk for utvikling.

FNs spesialutsending for hav, Peter Thomson, var blant de som applauderte det nye havinitiativet.

- Norge og Norads innsats er svært viktig. Det er ikke mange land som er villige til å sette av de ressursene Norge gjør til dette arbeidet, sier Thomson til Bistandsaktuelt.

Bekymret for klimaendringer

FN-representanten ser både positive og negative utviklingstrekk i dagens internasjonale arbeid med havutvikling. Han mente forvaltning av fiskeribestander og havforurensning var områder der det var økende bevissthet internasjonalt og der det finnes eksisterende mulige løsninger på problemene.

Derimot var han mer bekymret for ødeleggelse av korallrev, forsuring, havområder med økt oksygenfattigdom og klimaendringer som leder til havstigning og biologisk endring.

Thomson kommer selv fra øystaten Fiji. Dette er et av landene og en av befolkningene i verden som er mest utsatt for havstigning som følge av klimaendringer.

- Store deler av Fiji ligger lavt over havoverflaten. Vår hovedbekymring er klimaendringer, som igjen fører til havstigning. Vi har allerede begynt å forflytte lokalbefolkninger, sier Thomson.

Livsviktig

- Det er helt livsviktig at vi klarer å forvalte havene våre på en bærekraftig måte, fastslo statsminister Erna Solberg.

Hun viste blant annet til havenes betydning som en matressurs og inntektskilde for befolkningene i kyststater.

Statsministeren tok til orde for økt internasjonalt samarbeid om bærekraftig havforvaltning med basis i vitenskapelige data. Fra før leder hun et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Det norsk-initierte havpanelet ble lansert under World Economic Forum i Davos i januar 2018.

Høynivåpanelet favner både internasjonale regjeringssjefer fra en rekke kyststater og 160 internasjonale eksperter på havforvaltning.

Arbeidet i panelet vil løpe frem til 2020, og skal blant annet munne ut i en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. Panelet vil jobbe tett med FN og spille sammen med andre internasjonale havinitiativer.

Store forventninger

- Vi har store forventninger til rapporten fra FNs høynivåpanel. Det går ut på å finne den rette balansen mellom å bevare og å produsere. Stikkord er energi, fiskerier og genetiske ressurser, sier Thomson.

Rapporten vil bli presentert under FNs internasjonale havkonferanse i Lisboa i neste år.

For å få flest mulig “ombord” i et krafttak for bærekraftig hav- og fiskeriforvaltning mente Solberg det var behov for ytterligere bevisstgjøring om havenes økonomiske potensial og betydning, herunder å påpeke ulike lands egeninteresse i å høste av havressursene på en måte som gir langsiktig økonomisk gevinst.

Seminaret, som ble arrangert av Norad, fokuserte på havets betydning for klimakampen og internasjonal fattigdomsbekjempelse, herunder matsikkerhet, arbeidsplasser, naturmangfold og bærekraftige lokalsamfunn.

Sammen med statsministeren og FNs spesialutsending deltok også statsråd og KrF-partileder Kjell Ingolf Ropstad, havforskningsdirektør Sissel Rogne, Norges spesialrepresentant for FNs havpanel Vidar Helgesen og Norads direktør Jon Lomøy.

Sør-sør-samarbeid

Rogne til orde for at Norge blant annet burde støtte opp om sør-sør-samarbeid og internasjonal forskning om havforvaltning. Mange av verdens største kystnasjoner og fiskeeksportører er utviklingsland.

- Det bør skapes internasjonale nettverkspunkter der man bruker og videreutvikler erfaringene fra havforskningen. Viktige tiltak kan være flytende laboratorier til havs, fjernstyrt havteknologi og arbeid med å samle høykvalitetsdata om utviklingen, sa Rognan.

Hun mente det var viktig å kople sammen internasjonal ekspertise innen blant annet matematikk, statistikk og biologi med sikte på å utvikle de best mulig modellene for havenes utvikling.