Verden bruker fem ganger mer på å subsidiere fossilt brensel enn på klimatiltak

Budskapet fra Nigerias president er godt nytt for utviklingsøkonomer. For nylig publiserte Verdensbanken en rapport som viser at globale subsidier til skitten energi (olje, gass og kull), jordbruk og fiskerisektoren undergraver miljøet i stor skala og kan gi alvorlige helseskader.

– De fleste subsidier er til fordel for de rike, mens det er de fattige som bærer kostnadene, sier Richard Damania, sjefsøkonom for bærekraft i Verdensbanken, i en presentasjon av rapporten.

Samtidig viser rapporten at målrettet og forsiktig alternativ bruk av pengene kan fremme arbeidet for FNs bærekraftsmål.

Mer i subsidier enn til utvikling

Verdensbanken mener at både direkte og indirekte offentlige subsidier utgjør 7 billioner dollar i året – tilsvarende 8 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det er store summer: 7 000 000 000 000 amerikanske dollar er lik 70 462 700 000 000  kroner.

Til sammenligning har verdens rikeste land forpliktet seg til å bruke 100 milliarder dollar i året til ulike klimatiltak gjennom Parisavtalen.

Det tilsvarer en femtedel av det de bruker for å støtte opp om fossilt brensel.

«Verdens land bruker mer på å subsidiere fossilt brensel hvert år enn de bruker for å motvirke klimaendringer,» slår forskerne fast. Subsidier til skitten energi er to ganger større en offentlig støtte til ren energi, viser rapporten.

Helseskader

Forfatterne av rapporten mener at bruk av fossilt brensel skaper luftforurensing, som er hovedårsak til nærmere 7 millioner dødsfall i året, globalt.

Subsidier brukes for å kunstig reduserer prisen for å bruke olje, gass eller kull.

«En reform av subsidier vil kunne redusere luftforurensning og rette opp. Dersom reduserende tiltak blir satt i gang i 25 av de mest forurensende land med høye subsidier vil 360 000 liv kunne reddes innen 2035», heter det i rapporten.

Men forfatterne påpeker at dette må kobles sammen med andre tiltak som ren energi, informasjon og bedre infrastruktur.

Jordbrukssubsidier fører nesten bestandig til redusert produktivitet og effektivitet, viser rapporten. Ineffektiv bruk av subsidier til kjøp av gjødsel har bidratt til 17 prosent av nitrogenforurensningen i vann de siste 30 årene, noe som også har helsekonsekvenser for bønder, og befolkningen som bruker vann fra elvene i nærheten.

Jordbrukssubsidier i rike land bidrar til økt avskoging i tropiske land. Rapporten forteller at 14 prosent av den årlige globale avskogingen, eller 2,2 millioner hektar skog, skyldes jordbrukssubsidier.

Subsidier av kveg-, kylling- og grisfarmer i USA driver avskoging i Brasil ved å øke etterspørselen etter soya til dyrefor. Avskoging fører også med seg flere tilfeller av malaria.

Innen fiskeindustrier bidrar støtteordninger som øker kapasiteten til fiskeflåtene til overfiske, lavere fiskebestander og svekkede inntekter. Det betyr at stadig færre mennesker får næringsrike fiskemåltider som de er avhengige av.

Gjennomtenkt avvikling

Rapporten advarer samtidig mot å fjerne subsidier uten en gjennomtenkt politikk. Tidligere forsøk på å fjerne subsidier i en rekke land har utløst store protester. Rapporten påpeker at:

• Det er behov for god kommunikasjon og åpenhet.
• Dersom prisene på bensin øker som følge av fjerning av subsidier, må myndigheter for eksempel sørge for at offentlig transport blir bedre, men ikke dyrere.
• Det må utarbeides kompensasjonsordninger, som for eksempel kontantstøtteordninger, dersom sårbare grupper rammes av at subsidier fjernes. Men rapporten påpeker at de fleste subsidier går til middelklassen og rike deler av samfunnet.
• Avviklingen av subsidier må skje gradvis.
• Gode strategier for å reinvestere frigjorte midler i infrastruktur, helse og utdanning slik at samfunnet ser fordelene med mindre subsidier.