Regnskogfondet om New York-erklæringen: Stryk-karakter for næringslivet

I 2014 forpliktet private selskaper og stater og seg til å stanse all avskoging innen 2030. Gjennom ti konkrete mål skulle tiltakene i New York-erklæringen bidra til å spare atmosfæren for mellom 4,5 og 8,8 milliarder tonn CO2 årlig. I tillegg til hovedmålet, lovet de som underskrev å bidra til to viktige delmål innen 2020:

• Avskogingen skulle halveres.
• 1,5 millioner km² tidligere avskogede områder skulle gjenplantes.

Men ingen av New York-erklæringens 2020-mål vil nås.

Det kommer frem i en fersk rapport fra NYDF Assessment Partners, der det heter at «det er helt tydelig at det ikke er nok å sette ambisiøse mål. Selskapenes innsats for å rydde opp i egne forsyningskjeder, og myndigheters innsats for å støtte skogmålene gjennom finansiering og faglig bistand, har vært utilstrekkelig».

«En tåkete visjon»

Rapporten - som Bistandsaktuelt omtalte sist uke - er utarbeidet av tenketanken Climate Focus. Med bidrag fra en rekke forskningsinstitusjoner og organisasjoner søker forfatterne å gi en statusrapport for klodens regnskoger fem år etter New York-erklæringen. Dét er relativt dyster lesning.

• Les også: Skulle halvere avskogingen, i stedet har den økt

Fra 2002 til 2013 var det et gjennomsnittlig årlig tap av tropisk skog på 30 000 kvadratkilometer per år, ifølge rapporten: Fra 2014 har det vært et gjennomsnittlig årlig tap på 43 000 kvadratkilometer, og det er gjenplantet mindre enn 20 prosent av det som ble lovet fra de som underskrev New York-erklæringen.

- Ødeleggelsen av tropisk skog har akselerert med en uholdbar hastighet siden 2014. Vi må stoppe avskogingen og gjenplante trær for å gjenopprette noen av klodens aller viktigste økosystemer, sa Ingrid Schulte fra tenketanken Climate Focus da Bistandsaktuelt intervjuet henne i forbindelse med rapportlanseringen.

Schulte og de andre rapportforfatterne mener NYDF-målene nå ligner mest på en «tåkete visjon» og påpeker at landbruksindustrien er en av de viktigste driverne bak økt avskoging. Hun fremhever likevel at mye er gjort for redde klodens regnskoger.

- Rapporten tegner et dystert bilde, men det er viktig å si at det har vært framskritt: Skogbevaring er løftet opp på den internasjonale agendaen, og New York-erklæringen har bidratt til det, sier Schulte.

Hun påpeker at avskoging fra landbrukssektoren - som ofte rydder skog for produksjon av varer som biff, soya og palmeolje - fortsatt er en utfordring.

- At selskapene som er involvert i handel med varer som bidrar til avskoging ikke har fått avskoging vekk fra sin forsyningskjede, bidrar til skogkrisen, sier Schulte.

- Åpenbar stryk-karakter

Det var i frobindelse med FNs klimatoppmøte høsten 2014 at statsminister Erna Solberg - sammen med 150 andre toppledere - kastet glans over lanseringen av New York Declaration on Forests. Blant deltakerne var både regjeringssjefer og administrerende direktører for store norske og multinasjonale selskaper

- I dag har stater, selskaper, organisasjoner og urfolk svart på utfordringen fra FNs generalsekretær om nye konkrete tiltak for å kutte i klimagassutslippene, sa Solberg den gang.

Men New York-erklæringen, der selskaper som Nestlé, Unilever og Mondeléz forpliktet seg til å bidra til å halvere avskogingen, har foreløpig ikke gitt tydelige resultater der slaget står - ute i skogen.

- Dette er en åpenbar stryk-karakter for næringslivet, sier Nils Hermann Ranum når han blir gjort kjent med innholdet i rapporten.

Han leder Regnskogfondets nullavskogingsprogram og sier funnene tydeliggjør at det nåværende «sertifisering-regimet» ikke er godt nok.

- Sertifisering fra en tredjepart kan være et nyttig verktøy, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å forsikre seg om at en vare eller leverandør er avskogingsfri. Mange har nok vært litt for tilfredse med sine «sertifiserte» kjøp, men ikke stilt strenge nok krav til resten av virksomheten til sine underleverandører. Denne rapporten viser at det må kraftigere lut til.

Han mener både norske og internasjonale selskaper må ha kontraktsfestede forpliktelser med dem de kjøper fra.

- For per i dag finnes det ingen perfekte sertifiseringsordninger, sier Ranum og påpeker at det er et krevende landskap norske selskaper har beveget seg inn i:

- Meg bekjent kan ingen av selskapene som har signert New York-erklæringen garantere at alle varer og tjenester de kjøper er avskogingsfrie. Vi tror denne jobben har vært tatt for lett på. Disse selskapene dro til New York og signert en erklæring de mente var viktig, men klarte ikke å omsette ord til handling. De gjorde ikke hjemmeleksa si, sier Ranum.

- Gjør norske selskaper nok for å ta vare på regnskogen?

- Nei. Norske selskaper har nok gjort mer enn de fleste og vi har skrytt av dem for det, men vi ser jo nå at det har vært utilstrekkelig for å stanse avskogingen. Både fiskenæringen og landbruket har gjort altfor lite i forhold til sine soyakjøp. De må redusere sitt forbruk av risikovarer umiddelbart. Tiden er inne for å stille strengere krav til leverandørene.

• Les også: Elvestuen: Dyster lesning, men ikke ovveraskende

Vil ha mer helhetlig styring

Bistandsaktuelt har kontaktet en rekke av de norske selskapene som har signert New York-erklæringen, men flere har ikke svart på gjentatte henvendelser. De som har svart, fremholder at de tar problematikken på alvor og har iverksatt tiltak, men ingen har gitt et klart svar på om de har «kontraktsfestet» at samarbeidspartnere i regnskogland er 100 prosent avskogingsfrie i hele sin verdikjede.

Direktør for bærekraft i matvaregiganten Orkla, Ellen Behrens, sier det er «en tragedie» at New York-erklæringens delmålsetninger ikke vil nås.

- Dette viser behovet for en mer helhetlig styring av hvordan landarealer brukes. Jeg tror også at det trengs en bredere internasjonal politisk diskusjon om dilemmaene mange land står i når det gjelder forholdet mellom jordbruk og naturvern, sier Behrens.

Hun sier Orkla håpet erklæringen skulle bidra til bedre bransjepraksis.

- Å hindre avskoging i egne leverandørkjeder er ett av de aller viktigste klimatiltakene næringslivet kan gjennomføre, sier hun.

• Les også: «Vill vest» bidrar til økt avskoging

Bærekraftsdirektøren forteller at Orkla har «en egen policy for null avskoging» med krav om at det ikke skjer avskoging i leverandørenes verdikjeder. Selskapet har fastsatt et mål om at alle råvare-leverandører med avskogingsrisiko skal være 100 prosent sertifisert innen 2020.

- Men arbeidet er krevende, og for å lykkes er det nødvendig med et bredt samarbeid - mellom leverandører og underleverandører, bedrifter og lokale myndigheter.

- Ingen kan gi en slik garanti

Hun forklarer at det er komplisert å dokumentere at alle råvarer er bærekraftig produsert.

- Orklas leverandørkjeder for tropiske råvarer som palmeolje, soya og kakao har mange ledd, helt ned til alle småbøndene som står for dyrkingen. Dette gjør forbedringsarbeidet komplekst, men våre leverandører jobber systematisk med opplæring, sier Behrens.

Hun forteller at 77 prosent av kakaoen selskapet kjøpte i fjor er såkalt UTZ-sertifisert og at de fleste av Orklas matvareselskaper har erstattet palmeolje med alternative vegetabilske oljer.

- Av den palmeoljen selskapene i konsernet brukte i 2018 var 75 prosent RSPO-sertifisert. Det meste av soyaen vi bruker kommer fra Europa, og den soyaen som kommer fra Brasil er sertifisert gjennom Proterra eller Roundtable for Sustainable Soy. For soya brukt i fôr har vi foreløpig ikke en detaljert oversikt over andelen sertifisering, sier Behrens.

• Les også: Har norsk milliardbistand til Brasil vært forgjeves?

- Ifølge rapporten har få av selskapene som signerte New York-erklæringen en «konkretisert verifiserbar målsetning» om null avskoging; hva med Orkla?

- Ja, det har vi. Men det er likevel relevant å stille spørsmål ved om verifiseringen er god nok, for sertifiseringsordningen gir ingen absolutt garanti mot avskoging. Det store antallet bønder og utfordringer knyttet til fattigdom og svakt offentlig tilsyn gjør dette krevende å følge opp.

Både «Ja» og «Nei»

- Er de dere handler med 100 prosent avskogingsfrie i hele sin verdikjede?

- Ingen selskaper kan gi en slik garanti, dessverre. Det vi kan si noe om, er hvordan vi jobber med å skape forbedring. Avskoging og andre utfordringer knyttet til råvareproduksjon i utviklingsland er komplekst - og vi i næringslivet kan ikke løse dette alene. Men sporbarhet - som vi etterspør fra våre underleverandører - gjør det enklere å kartlegge de konkrete utfordringene som finnes i egen leverandørkjede og iverksette forbedringstiltak.

- Men kunne ikke Orkla stilt «kontraktsfestede» krav når dere inngår avtaler; slik at ikke bare de varene dere kjøper er sertifisert, men også varer deres leverandører selger til andre?

- Jo, det kan tenkes å være en god idé, men vi er først og fremst opptatt av å motivere leverandører til å etablere egne rutiner for oppfølging og kontroll.

- Det betyr altså at leverandører dere kjøper sertifiserte råvarer fra kan selge råvarer som har bidratt til avskoging til en annen aktør i et annet land?

- Det er riktig at de kan selge råvarer som ikke er sertifisert, men vi krever at de gjennom egne oppfølgingstiltak sørger for å hindre avskoging.

Bistandsaktuelt har vært i en lengre dialog med bærekraftsjef Behrens per epost og telefon, og gjentar spørsmålet om Orkla har «kontraktsfestet med sine leverandører at de forplikter seg til å være avskogingsfrie i hele sin verdikjede».

Svaret er ikke entydig:

- Ja og nei. Kontraktene inneholder krav om at leverandørene skal etterleve Orklas etiske leverandørkrav, og policyen for null avskoging er et vedlegg til disse. For leverandører av råvarer fra tropiske områder diskuterer vi policykravene spesifikt med dem før vi inngår kontrakt. Policyen inneholder en rekke krav, blant annet at leverandørene ikke skal være involvert i rydding av tropisk skog gjennom egen eller underleverandørens virksomhet.

- Hvilke konsekvenser får det om en av deres underleverandører selger varer som har bidratt til avskoging til et annet selskap?

- Dersom vi får høre om alvorlige forhold knyttet til leverandører tar vi det opp med dem og ber dem iverksette forbedringstiltak. I ett tilfelle avsluttet vi samarbeidet med en større leverandør fordi vi ikke var tilfreds med måten de håndterte brudd på kravene våre.

- Et eksempel til etterfølgelse

Behrens mener at rammene rundt råvareproduksjonen - også i utviklingsland - må fungere godt for at Orkla og andre skal kunne innfri lovnaden om null avskoging.

- Utfordringene knyttet til avskoging er ikke noe bedrifter kan løse alene, det kreves samarbeid mellom næringslivet, myndigheter og organisasjoner, sier Behrens.

Hun sier det er viktig med tydelige bevaringsmål og en styrking av tilsynet med ulovlig hogst.

- Landene selv har hovedansvaret her, men vi i Norge kan bidra til positive endringer. Når den norske regjeringen vil bidra til regnskogbevaring, vi som industri stiller krav til avskogingsfrie forsyningskjeder og investormiljøet stiller krav til selskapene de investerer i, får vi en samlet påvirkningskraft som er langt større enn hva et enkelt selskap kan få til alene.

Bistandsaktuelt ringer Regnskogfondets Nils Hermann Ranum igjen; og forteller om Orklas «null avskoging-policy», at denne er et vedlegg til kontrakter de inngår, og at matvaregigantens bærekraftsjef svarer både «ja og nei» på spørsmål om selskapet har kontraktsfestet med sine leverandører at de forplikter seg til å være avskogingsfrie i hele sin verdikjede.

Vi spør om det sistnevnte er akilleshælen i denne komplekse tematikken.

- Ja. Jeg tror ikke det per i dag finnes noen selskaper som kan garantere at deres leverandører er 100 prosent avskogingsfrie. Men det er dit vi må komme, og dersom Orkla i praksis har dette som krav til sine leverandører er det svært bra og et eksempel til etterfølgelse. Samtidig er det viktig at Orkla viser at de er villige til å stanse kjøpene fra underleverandører, dersom det viser seg at de ikke oppfyller dette kravet, sier Ranum.

Han mener det handler om at norske selskaper ikke kun skal forsyne et «bekymret hjemmemarked» med god samvittighet, for så å glemme resten av verden.

- Det hjelper lite om vi i Norge forbruker avskogingsfrie varer, om de selskapene norske aktører kjøper fra også selger varer som har bidratt til avskoging til andre markeder.