Kraftverk for å bevare skogen

I dag er den norske utenriksministeren, Ghanas utenriksminister og den tidligere amerikanske utenriksministeren vertskap for Cookstoves Future Summit i New York arrangert av Global Alliance for Clean Cookstoves. Norge gir bistand til prosjekter i flere land for å fremme mer effektive og mindre forurensende kokeovner. Målet med møtet er å mobiliserer ressurser til å skaffe minst 100 millioner rene kokeovner innen 2020.

Mellomløsning

I beste fall er dette en mellomløsning på et stort problem.

Og da er spørsmålet om ikke kreftene og ressursene heller bør brukes andre steder. I hvert fall i det østlige DR Kongo.

Det monner lite å plante litt skog og pushe mer effektive trekullovner når fire millioner mennesker ikke har strøm. Og når det å produsere trekull er en av de mest lønnsomme jobbene det er mulig å få.

De siste tre årene er det blitt enda flere sekker med trekull ved husklyngene, og enda færre trær, langs hovedveien nordover i Nord-Kivu og Orientalprovinsene. Sekkene blir hentet for salg på markedene i storbyene, og for ulovlig eksport til Uganda og Rwanda.

Jeg spurte en kvinne i Goma, som livnærer seg på trekullsalg, om ikke hun er bekymret for at omsetningen vil falle når WWF og andre driver kampanjer for å redusere forbruket. Hun bare lo:

– Så lenge det ikke er strøm, kommer folk til å brenne trekull.

Det samme budskapet hørte jeg fra sjefen for den eneste trelastfabrikken i øst.

– Jeg tror ikke vi vil klare å beskytte alle våre skoger og nasjonalparker. Det er mange steder der kartene viser nasjonalpark, men der trærne allerede er borte. Befolkningseksplosjonen er det store problemet. I 1982 var det 70 000 mennesker her i byen Beni. Nå er det 400 000, påpeker direktør Robert Ducarme i firmaet Enra.

I denne delen av Kongo er det fem store byer – Bukavu, Goma, Butembo, Beni og Bunia – med til sammen godt over fire millioner innbyggere. Ingen av dem har noe offentlig strømtilbud. De få rike bruker dieselgeneratorer. Noen har solcellepaneler til oppvarming av vann og lys. Men uten strøm er det trekull som brukes for å koke mat.

I Beni er det tre store fabrikker – sagbruket, ølfabrikken og kakaofabrikken – men de sysselsetter ikke mer enn 1000 mennesker, og bruker dieselgeneratorer. Og uten mer strøm er det vanskelig å skape nye fabrikker, og flere arbeidsplasser. Da er trekullbrenning en lønnsomt geskjeft for mange.

­– Dette hadde vært et stort framskritt å få et kraftverk på Semliki-elven. Det har vært mye snakk, men ingen handling, sier Ducarme.

Kraft og næring

Internasjonale miljøorganisasjoner bruker store krefter på å promotere bedre kokeovner som brenner mindre trekull. De store utfordringene tatt i betraktning er det kanskje på tide for miljøaktivister å drive mer høylytte kampanjer, ikke bare for å bevare gorillaer og sikre skogfolksrettigheter, men også for at kraftforsyningen blir bedre, slik at vanlige folk kan få strøm.

Miljøorganisasjonene bør i større grad bli kraftaktivister – dersom målet er å bevare naturen.

Det har Virunga-alliansen skjønt. Det er en sammenslutning av naturvernmyndighetene i Virunga nasjonalpark, sivilsamfunnsgrupper og lokalbefolkningen. De er i ferd med å bygge en vannkraftstasjon på Rutshuru-elven som vil kunne gi 12,6 MW med kraft til de nærmeste småbyene. Målet er å skape nye jobber slik at lokalbefolkningen ikke lenger trenger å felle trær i nasjonalparken for å brenne trekull eller rydde skog for å kunne dyrke mat. Der kraftstasjonen skal stå var det tidligere nesten ugjennomtrengelig regnskog. Den er for lengst borte.

Uten flere vannkraftverk vil ikke den store plyndringen av regnskogene kunne stanses.