Grønne investeringer uteblir

Optimistene håpet at det skulle strømme penger til vern av miljøet. I realiteten har verdens finansmarkeder vist liten interesse.

Bistandsmilliardene fra Norge og andre land for å fremme en grønn utvikling har ikke fått følge av penger fra private investorer.

Det viser forskerne Jessica Dempsey ved kanadiske University of Victoria og Daniel Suarez ved Berkeley University (USA) i en undersøkelse av det mange kaller den nye, grønne økonomien.

Jessica Dempsey mener at både tilhengere og kritikere av grønn kapitalisme har en tendens til overdrive omfanget av fenomenet. Hun mener at det er viktig å skille mellom retorikk og realiteter.

- Noen ganger snakker folk om dette som om det allerede er virkelighet eller at det er rett rundt hjørnet. Realiteten er at denne sektoren av økonomien er svært, svært liten, sier Jessica Dempsey.

- Ikke interessert

Hun deltok nylig på en forsker-workshop i Oslo i regi av instituttet Noragric ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og la fram sine resultater. Den kanadiske forskeren kommer i 2015 ut med bok om temaet.

Dempsey slår fast at finansmarkedene ikke ser miljø som noe attraktivt område for pengeplasseringer.

- Flertallet av investorer er ikke interessert, sier hun til Bistandsaktuelt.

Dempsey og Suarez tar forbehold om feilkilder. Det foreligger fra før lite forskning på feltet, og de har måttet ta utgangspunkt i eksisterende bransjerapporter.

I sin gjennomgang har de ikke inkludert investeringer i ny energi, og heller ikke mer miljøvennlig produksjon av tradisjonelle varer. Det er altså bare deler av det som ofte omtales som den grønne økonomien de har studert.

Statlige penger

Et av områdene som er inkludert i undersøkelsen er kjøp av kompensasjon for karbonutslipp i rike land i form av vern av skog i tropiske land. Det globale initiativet REDD+ (Reducing emissions from deforestation and forest degration) har i veldig liten grad trukket til seg privat kapital.

I stedet har vern av tropisk skog blitt en arena for statlige penger - med Norge som den største enkeltbidragsyteren globalt. Dette er kapital som ikke stiller krav til avkastning.

Forskerne siterer en rapport fra investeringsbanken Credit Suisse, naturvernorganisasjonen WWF og konsulentselskapet McKinsey som anslår totale markedsbaserte investeringer på kun 10,4 milliarder dollar eller 78 milliarder norske kroner årlig.

Mer enn halvparten er i produksjon av såkalte grønne råvarer. Det vil si tradisjonelle varer som kaffe, tømmer eller bomull som er miljømerket.

Til sammenligning er det norske Oljefondet alene på 6300 milliarder kroner.

Ikke oppfylt

De nye funnene står i strid med forhåpningene i rapporten «Green Economy» (2011) fra FNs miljøprogram UNEP. Denne tok til orde for å bruke markedsmekanismer til å hente inn privat kapital for å løse globale miljøproblemer.

På samme måte har investeringsbanker, miljøvernorganisasjoner og konsulentselskaper alle tatt til orde for at finansmarkeder kan spille en viktig rolle i å investere direkte i vern av natur.

Optimismen har imidlertid ikke slått til. Ved siden av statlige midler spiller veldedige donasjoner fra privatpersoner, stiftelser og næringsliv en rolle. Noen bedrifter investerer også i mindre prosjekter for å styrke sin miljøprofil.

I praksis skapes det en rekke hybrider eller krysningsformer mellom offentlig og privat. Noen prosjekter kan tiltrekke seg investorer som er fornøyd med å få 1-2 prosent avkastning. Rent markedsbaserte investeringer med profitt for øye glimrer ved sitt fravær.

På hjemmebane

Forskerne viser at det lille som er av markedsbaserte investeringer for det aller meste foregår på hjemmebane i rike land.

Det er svært liten flyt av private penger til markedsbaserte, grønne investeringer i sør.

Ifølge The Little Biodiversity Finance Book utgitt av tenketanken Global Canopy Programme i Oxford, får Afrika og Latin-Amerika kun seks prosent hver av globale markedsbaserte investeringer i biologisk mangfold.

Mangler regulering

Professor Arild Angelsen ved NMBU er ekspert på REDD+ og har ikke deltatt i den nye undersøkelsen. Han bekrefter at markedsbaserte investeringer spiller en begrenset rolle sammenlignet med offentlige bidrag, inkludert bistand, i vern av tropisk regnskog.

Angelsen sier at det i dag finnes få insitamenter for bedrifter til å investere i klimakompensasjon.

Samtidig utelukker han ikke at privat kapital kan spille en rolle i framtida, dersom det kommer på plass internasjonale avtaler om kvoter på utslipp av karbon.

- Private aktører kan bli en viktig finansieringskilde, men dette forutsetter kvoter eller en høy pris på karbonutslipp. Det er politikken som skaper insentivene. Hva som skjer på klimatoppmøtet i Paris om et knapt år blir svært viktig, sier Angelsen.

- Naive forestillinger

- Jeg ser av og til naive forestillinger om hva privat næringsliv kan bidra med for å få bevare tropisk regnskog, sier professoren til Bistandsaktuelt.

Han er enig i at det har vært mye luftig snakk og lite handling når det gjelder denne typen investeringer. Investeringer som gjøres for å gi bedriftene en bedre sosial og bærekraftig profil blir gjerne småpenger i den store sammenhengen.

Samtidig mener han at forbrukerne kan spille en viktig rolle når det gjelder å få grønnere varer i butikkhyllene. For eksempel kan de ha stor makt når de krever varer uten palmeolje fra miljøødeleggende plantasjer.