Etterlyser nye virkemidler for investeringer

Tirsdag har Utenriksdepartementet innkalt næringsaktører for å få innspill til en ny stortingsmelding om næringsutvikling i utviklingsland og samarbeid med privat sektor. Et av områdene der det vil komme klare forslag er på området fornybar energi.

Terje Osmundsen har stillingen senior vice president i solenergiselskapet Scatec Solar, er tidligere Høyre-politiker og har lang fartstid i norsk næringsliv. Han er skuffet over det ferske forslaget til statsbudsjett fra H/Frp-regjeringen.

- På noen områder er statsbudsjettet et skritt i riktig retning. På andre områder er det et skritt tilbake i forhold til signalene som er gitt, sier Osmundsen til Bistandsaktuelt.

Han mener at regjeringen burde brukt denne anledningen for å komme med nye initiativer for å lette private investeringer i fornybar energi. Når regjeringen ikke har gjort det, håper han at Stortinget kan gjøre endringer under budsjettbehandlingen i høst.

Sprikende politikk

Osmundsen mener at budsjettet slik det er lagt fram avslører en mangel på sammenheng i politikken og et sprik mellom ulike departementer når det gjelder det som skulle være en hovedsatsing for Norge – nemlig fornybar energi i utviklingsland.

Han konkluderer med at departementene ikke snakker sammen.

Budsjettforslagene til Klima- og miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet inneholder satsinger på fornybar energi. Økning i bevilgning til Norfund og deltagelse i Det grønne klimafondet i regi av FN er blant disse.

Samtidig mangler, etter Osmundsens mening, Finansdepartementets og Næringsdepartementets bidrag. Han peker på at Finansdepartementet ikke sier noe om hvordan Statens pensjonsfond utland skal forholde seg til investeringer i fornybar energi, og mener dette rimer dårlig både med regjeringserklæringen og med signaler gitt på den nasjonale klimakonferansen i vår.

- Overraskende

- Mest overraskende i statsbudsjettet er allikevel Næringsdepartements budsjett, skriver Osmundseni et blogginnlegg på nettstedet Energi og Klima.

Endringer i regelverket for støtte til norsk eksport kan ifølge innlegget utløse store investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Dette regelverket er Nærings- og fiskeridepartements ansvar, men her er det ikke kommet noen nye forslag.

I vår foreslo Scatec Solar og vannkraftselskapet SN Power/Agua Imara endringer for statens støtteapparat for norsk eksport og investeringer i utlandet.

Dagens retningslinjer passer dårlig i forhold til ønsket om at Norge skal investere mer i fornybar energi. De to energiselskapene har gitt detaljerte råd om hvordan regelverket kan endres for å bidra kunne øke investeringene i fornybar energi.

- Bør endres

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge kan spille en rolle for økte norske investeringer i fornybar energi. Dagens regelverk bør imidlertid endres, mener energiselskapene.

Blant forslagene er opprettelse av et nytt fond som kan gi ansvarlige lån til subsidiert rente til lokale partnere som samarbeider med norske selskaper om investeringer i ren energi. Slike lån kan gis innenfor OECDs regelverk og til prosjekter som har dokumentert positiv effekt for utvikling og miljø, mener de norske energiselskapene.

Osmundsen viser til USAs Power Africa-initiativ som et eksempel på hvordan satsinger kan samordnes bredt. President Barack Obama lanserte initiativet i Sør-Afrika i fjor og målet er å doble tilgangen på energi i Afrika sør for Sahara.

I den brede strategien inngår virkemidler som skal sikre at næringslivet finner gode investeringsmuligheter og ulike deler av USA forvaltningsapparat er koblet sammen for å finne de beste løsningene.

Har skapt forventninger

Også leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO er skuffet over at det ikke åpnes for investeringer i fornybar energi fra Oljefondet og over mangelen på nye virkemidler i statsbudsjettet. Han er kritisk til mangelen på oppfølging i forhold til hva regjeringen tidligere har sagt.

- Det er positivt at det bevilges mer til Norfund. Men man må se dette i forhold til hvilke forventninger regjeringen har skapt, sier han til Bistandsaktuelt.

Holm mener garantiordninger som tar bort den store risikoen som er knyttet til investeringer i ren energi ville vært et viktig tiltak. Holm peker på at investeringer i sol- og vindkraft utgjør tunge engangsinvesteringer.

Driftskostnadene er lave, men til gjengjeld må alle utgiftene tas på en gang i form av investeringer. Da blir sikkerhet for langsiktige kraftpriser avgjørende for lønnsomhet i prosjektene.

Holm sier at bankene ofte oppfatter risikoen som høy. I realiteten er det imidlertid en årlig vekst på etterspørsel etter energi på ti prosent i utviklingsland, slik at faren for ikke å få solgt kraft til gode priser er liten.

- For den norske stat vil garantier koste lite, men utløse store investeringer. Det er helt utrolig at denne muligheten ikke er brukt i forslaget til statsbudsjett, sier Holm.