– Det verste jeg noen gang har sett

Regjeringen vil videreføre klima- og skogsatsingen (KOS) med tre milliarder kroner i 2016. Ifølge klima- og miljødepartementet (KLD) legges det opp til at Norge i 2016 finansierer reduserte utslipp fra tropisk skog på om lag 40 millioner tonn CO2.

I en pressemelding fra departementet står det at regjeringen legger fram et statsbudsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. «Budsjettforslaget stimulerer derfor til satsing på klima- og miljøteknologi», heter det.

Samtidig viser budsjettforslaget at regjeringen foreslår å redusere støtten til fornybar energi med 300 millioner kroner i 2016. Reduksjonen er en konsekvens av Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til ren energi i perioden 2000–2013, som viste at satsingen ikke har gitt gode nok resultater. Redusert støtte til fornybar energi de senere årene har gitt rom for en styrking av annen klimainnsats blant annet gjennom bidrag til det grønne klimafondet, rene kokeovner, og innsats for utfasing av fossile subsidier.

Regjeringen fortsetter i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 satsingen på bistand til klimatiltak i utviklingsland. I 2014 ble over seks milliarder kroner brukt til dette formålet, samme nivå forventes for 2015 og foreslås for 2016. Dette inkluderer tre milliarder kroner til klima- og skogsatsingen.

– Tidenes mulighet

– Regjeringen hadde tidenes mulighet til å satse på klima og miljø, men den har de forspilt. De viser nå tydelig at de ikke forstår hva grønn omstilling betyr i praksis, sier en opprørt Nina Jensen, generalsekretær i WWF.

Hun poengterer at regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at norske klimautslipp skal øke med nesten 1 prosent fram til 2030. Dette står i sterk kontrast til hva Norge nettopp har lovet verden foran klimatoppmøtet i Paris: At utslippene skal ned med 40 prosent.

– Når det gjelder klima og miljø, er dette et av de verste statsbudsjettene jeg noen gang har sett. Økningen på Klima- og miljødepartementets budsjett går i all hovedsak til CO2-kompensasjonsordningen og klimakvoter. Ytterligere tiltak som legges fram som miljøtiltak er snarere sysselsettingstiltak og har ingenting med naturvern å gjøre. Det kuttes i skogvern, det går ingen midler til kartlegging av norsk natur – til tross for at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og det legges opp til at klimautslippene skal øke ekspansivt i årene framover. Det går ikke an å påstå at dette er et budsjett for grønn omstilling av Norge, slår Jensen fast.

– Regjeringen går inn for en offensiv og vedvarende satsing på olje og gass, den kompenseres ikke med de foreslåtte tiltakene på klima- og miljøsiden. De gode intensjonene spises opp av vedvarende satsing på det vi skal omstille oss vekk fra, fortsetter hun.

Det grønne fondet

Det gis i år mer penger til klimatiltak gjennom Det grønne fondet, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

Regjeringen bør prioritere lokalt forankrede utviklingsprosjekter som har en helhetlig tilnærming til klimatilpasning, og som samtidig bygger opp om organisatorisk, institusjonell og politisk kapasitet, mener Utviklingsfondet som i en pressemelding påpeker at minst halvparten av midlene som kanaliseres gjennom Det grønne fondet må øremerkes klimatilpasning innen landbruket som kommer de fattigste til gode.

«Aldri før har flere vært på flukt fra sine hjem og land», skriver utenriksdepartementet i en pressemelding og viser til at verden står overfor en flyktningstrøm uten sidestykke.

– Det er allerede i dag flere som flykter fra klimaendringer enn som flykter fra krig og konflikt, svarer Kari Helene Partapuoli.

Hun mener landbruket og fattige bønder er ekstra sårbare i møtet med klimaendringene og det er stort behov for en ambisiøs satsning på klimasmart landbruk for å forebygge fremtidens kriser. – Vi savner en opptrappingsplan for landbrukssatsning på årets bistandsbudsjett, sier lederen i Utviklingsfondet.

– Vi må satse helhetlig og langsiktig, slik at vi slipper å slukke branner når de har oppstått. Derfor er det spesielt beklagelig at regjeringen i en krisesituasjon kutter i langsiktig bistand. Det kan ikke være slik at verdens fattige skal ta regningen for Syria-krisen, sier Kari Helene Partapuoli.

– Bekymringsfullt

Også Regnskogfondets leder Lars Løvold er kritisk til deler av regjeringens prioriteringer i forslag til statsbudsjettet:

– Regnskogfondet synes det er bekymringsfullt at det skjer en dreining fra langsiktig bistand til kortsiktige humanitære tiltak og at det er lagt opp til et kutt i den globale sivilsamfunnsbevilgningen, sier Løvold til Bistandsaktuelt.

Han viser til at det aldri tidligere har vært kuttet i bevilgningen til sivilsamfunnsstøtte, og at årets forslag innebærer en reduksjon på hele 15 prosent.

– Vi representerer en kanal mellom sivilsamfunn i nord som når frem på bakken i sør. Det er allment anerkjent at denne har vært en veldig verdifull del av norsk bistand. Den har vært evaluert en rekke ganger og har vist gode resultater hver gang. Det er den langsiktige bistanden som er avgjørende for å nå de vedtatte internasjonale bærekraftsmålene, sier Løvold.

Han påpeker likevel at han er svært fornøyd med at regjeringen opprettholder nivået på støtten til klima- og skogprosjektet:

– Regjeringen opprettholder skogbevilgningen, det er viktig og veldig bra.

Kutt i klima- og skogprosjektet?

Men det er ikke alle enig i. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde i 2007 at Norge vil bevilge inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak for å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Våren 2008 ble regjeringens klima- og skoginitiativ etablert med midler fra bistandsbudsjettet, og i 2009 skjedde de første utbetalingene fra satsingen. Lovnaden fra den rødgrønne regjeringen på inntil tre milliarder kroner årlig er siden opprettholdt av regjeringen Solberg, og klima- og miljøminister Tine Sundtoft lovet nylig at budsjettene skulle opprettholdes på samme nivå:

– Vi har selv lagt oss på et relativt høyt nivå – 3 milliarder kroner i året fram til 2020, sa Sundtoft i et intervju med Bistandsaktuelt.

Men den gjennomsnittlige dollarkursen har forandret seg mye siden 2009. Da var den på 6,282, mot kursen den 6. oktober 2015 på 8,3540. Valutakursendringen fra Jens Stoltenbergs første utbetalinger er dermed på rundt 33 prosent. Dersom et beløp på 3 milliarder kroner i 2009 skulle økes i takt med stigningen i dollarkursen/svekkelsen av kronen, skulle beløpet nå være 3,989 milliarder, ifølge Bistandsaktuelts utregninger.

WWF påpeker i en pressemelding at det er nytt av året at alle postene i Klima- og miljødepartementets budsjett er prisjustert. «Det er gjort et stort unntak, ettersom satsingen på regnskog ikke har fått den samme prisjusteringen. Det innebærer at regnskogsatsingen får et lite kutt tilsvarende 70 millioner kroner».

– Det er uforståelig at alle andre poster enn satsingen på regnskog prisjusteres opp. En liten reduksjon i regnskogsatsingen er et dårlig signal før klimatoppmøtet i Paris, sier Jensen.

(Bistandsaktuelt har stilt Klima- og miljødepartementet spørsmål i forbindelse med denne saken, men har så langt ikke fått svar. Saken oppdateres.)