Migranter sendte over 6000 millarder hjem

De globale pengeoverføringene til lav og mellominntektsland var på over seks tusen milliarder kroner i fjor, en økning på hele 8,6 prosent fra året før.

Det fremkommer i en ny rapport fra Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD). Rapporten støttes av ferske tall fra Verdensbanken. Summen migrantarbeidere sendte hjem i 2021 var rundt tre ganger så stor som verdens samlede bistand.

Gir mat på bordet

Det er over 200 millioner migrantarbeidere i verden og pengene de sender hjem er en viktig inntektskilde for mange familier i fattige land. IFAD anslår at rundt 800 millioner mennesker vil nyte godt av slike pengeoverføringer i år.

– Pengeoverføringer løfter mennesker ut av fattigdom, gir dem mat på bordet, betaler for utdanning, dekker helseutgifter, gir mulighet for å investere i bolig og dekker mange andre utgifter familier har på toppen av rent forbruk, sier IFADs president Gilbert Houngbo i en pressemelding.

Mest til India

Den kraftige veksten i pengeoverføringene i fjor henger sammen med at økonomien i en rekke regioner har begynt å komme seg igjen etter pandemien, noe som mange steder gir bedre jobbmuligheter for migrantarbeidere. India, Mexico, Kina, Filippinene og Egypt var det fem landene som mottok mest private pengeoverføringer fra migrantarbeidere i 2021. Libanon, Tonga og Tadsjikistan er blant de landene hvor pengeoverføringer fra migranter er viktigst for for økonomien.

Kraftig økning i sørlige Afrika

Private pengeoverføringer fra migranter til Afrika sør for Sahara økte med hele 14,1 prosent i fjor, ifølge Verdensbanken – til knappe 490 milliarder kroner. Nigeria og Ghana var det de to landene i denne regionen som det ble sendt mest penger til.

Somalia og Sør-Sudan er blant landene hvor overføringene utgjør en størst andel av økonomien. Ifølge Verdensbanken skyldes mye veksten i overføringene til det sørlige Afrika at økonomiene i EU og USA har gått godt. Tiltak for å gjøre dette lettere å sende penger til afrikanske land har også bidratt.

Vekst også i Latin-Amerika

I Latin-Amerika økte pengeoverføringene med over 25 prosent, opp til drøye 1300 milliarder kroner. Det skyldes særlig en kraftig økning i overføringene fra utenlandskfødte arbeidere i USA. Mexico var det største mottakerlandet, men overføringene til Guatemala, Ecuador og Honduras økte mest.

Mennesker med røtter i Nord-Afrika og Midtøsten overførte rundt 610 milliarder kroner til sine hjemland i fjor, en økning på 7,6 prosent fra året før. En viktig grunn til økning i overføringer var økonomisk vekst i EU. Overføringene til Marokko og Egypt økte mest.

Opp og ned i Asia

Overføringene til Sør-Asia var på nærmere 1600 milliarder kroner i fjor, en økning på rundt sju prosent. At mange arbeidere fra sørøst-Asia fikk begynne å jobbe i Gulf-landene igjen, samt vekst i USA, var de viktigste årsakene til økningen. Pengeoverføringene til Pakistan økte med hele 20 prosent, mens overføringene til India økte med åtte prosent.

De private pengeoverføringene til Øst-Asia og Stillehavsregionen gikk ned med 7,3 prosent, som i stor grad skyldes mindre overføringer til Kina, ifølge rapporten. Totalt sendte migrantarbeidere fra denne regionen rundt 1300 milliarder kroner hjem i 2021.

Dyrest i Afrika

Kostnadene ved å sende penger varierer ganske mye fra region til region. I snitt koster det rundt seks prosent å sende 200 dollar, knappe 2000 kroner med dagens kurs. Det er billigst å sende penger til Sør-Asia, men klart dyrest å sende penger til Afrika.

I noen afrikanske land, blant annet i Kenya, Rwanda og Tanzania, har teknologiske nyvinninger og mobilteknologi bidratt til å redusere kostnadene ved å sende penger.

Det er bred enighet om at å gjøre det billigere å sende penger til fattige land vil ha en stor utviklingseffekt.

– Å senke avgiftene knyttet til å sende penger med to prosent kan potensielt bety at migranter kan spare 12 milliarder dollar årlig, sier sjeføkonom Dilip Ratha, som jobber med migrantoverføringer i Verdensbanken, i en pressemelding.

Spår mindre vekst i 2022

Verdensbanken anslår at veksten i pengeoverføringer vil bli på over 6,3 milliarder kroner i 2022, en vekst på rundt 4,2 prosent fra 2021. Økonomene i banken spår at krigen i Ukraina vil ha en rekke negative effekter på den globale økonomien og særlig ramme fattige land. De regner blant annet med at overføringene til land i Sentral-Asia vil falle kraftig, hovedsakelig fordi mange migrantarbeidere fra disse landene vanligvis jobber i Russland. I tillegg kommer høyere priser på mat, olje, og gjødsel.

Alt dette gjør at Verdensbanken forventer at en langt lavere vekst i migramtoverføringer til lav – og mellominntektsland i år enn i 2021.