Blodig oppløp til valget i Zimbabwe

Det er valgsesong i Zimbabwe. Vold og terror hører med. Panorama nyheter har besøkt flere småsteder der opposisjonstilhengere forteller om angrep fra tilhengerne av regjeringspartiet. De viser oss bein i gips, kutt og arr.

Regjeringspartiet Zimbabwe African National Union-Patriotic Front (ZANU-PF) og de tidligere generalene som styrer partiet har sagt at de aldri vil gi fra seg makten. 

23. august er det valg på ny president, parlamentet og lokale råd.

Mot alle odds har det nye opposisjonspartiet, Citizens Coalition for Change (CCC), ledet av Nelson Chamisa, hatt stor framgang. Meningsmålinger tyder på at de har mulighet til å vinne presidentvalget – dersom det er fritt og rettferdig.

Stokk og stein

I begynnelsen av august var Titos Matopodzi og flere andre aktivister fra CCC samlet i tettstedet Churu i utkanten av hovedstaden Harare. De hadde fått tillatelse fra politiet til å bruke den lokale leke- og idrettsplassen til å holde valgmøte.

– ZANU-PF aktivister kom og overtok stedet. De sa at de ville spille fotball. De begynte å kaste stein mot oss. Jeg ble truffet i pannen og det blødde som bare det. Jeg forsøkte å komme meg opp på lasteplanet på lastebilen vi brukte, men ble slått i hodet med en stokk og falt i bakken. Da jeg forsøkte å reise meg, ble jeg slått en gang til. Jeg ble reddet av at våre folk begynte kjempe tilbake med sprettert, forteller Matopodzi.

Hans kollega Tinashe Chitsugne (39) var ikke så heldig. Han kom seg ikke unna steinskasterne fra ZANU-PF og ble truffet i hodet. I ettertid har 13 personer blitt arrestert og siktet for offentlig vold. Under ZANU-PF-angrepet hadde til og med det lokale politiet flyktet unna. Bildene av Chitsugne blødedne på bakken kledd i en gul CCC-t-skjorte ble raskt spredt på sosiale medier.

 Krokodillen på offensiven

President Emerson Mnangagwa, har krigsnavnet «Krokodillen» fra da han var geriljasoldat under uavhengighetskrigen som ble avsluttet i 1980. Krokodiller biter seg fast i sine ofre og slipper ikke tak før de har druknet.

Mnangagwa har aldri sluttet å angripe. Han var en av kommandantene bak massakrene mot Ndebele-folket på 1980-tallet i en militærkampanje for å knuse ZANUs daværende politiske rivaler. Når nye opposisjonsgrupper oppsto utover 1990-tallet var han med i planleggingen av både valgfusk og terror mot opposisjonen, spesielt på landsbygda. Ungdomsmilitser fikk spesialtrening. Senere er både domstolene, endring av valgdistriktene og varetektsfengsling blitt brukt for å hemme opposisjonen. 

Rikskringkastingen gir liten dekning til opposisjonen. Zimbabwes valgkommisjon anklages av flere rettighetsorganisasjon for å være partisk. Grensene for valgdistriktene er endret i siste liten slik at mange velgere vil trolig møte opp på steder der de ikke lenger er registrert, og vil måtte dra flere kilometer unna for å kunne stemme. Dette ble tilfeldigvis oppdaget av en av CCCs ledere, advokaten David Coltart, som tidligere har vært utdanningsminister.

Mnangagwa var en av arkitektene bak militærkuppet som tvang tidligere president Robert Mugabe til å gi fra seg makten i 2017. Men det var fortsatt for det meste de samme kadrene som hersket, det var bare presidentkontoret som skiftet innehaver og Mugabes kone Grace Mugabe og hennes støttespillere som ble fjernet fra stillingene i ZANU-PF-partiet.

Den zimbabwiske forfatteren Tsitsi Dangarembga fastslo overfor Panorama litt tidligere i år at Zimbabwe er en militærstat. Hun påpeker at både presidenten og visepresidenten er tidligere generaler.

– ZANU-PF har sagt at de vil styre i all evighet. De har sagt «vi kommer ikke til å reformere oss bort fra makta», sier Dangarembga. Hun mener at partiet styrer etter premisset at «makt er en ressurs», som gjør at ZANU-PF sikrer seg det de ønsker. Selv om dagens toppledere nå er gamle menn, har neste generasjon arvet deres tankegods.

Kontroll på landsbygda

ZANU-PFs strategi har helt siden 1980 vært å kontrollere landsbygda. 

De har sørget de for å kjøpe gunsten til lokale tradisjonelle ledere, dele ut mat og jord eller ved å true opposisjonstilhengere til taushet. Denne strategien er i år hjulpet av gode avlinger for både tobakk og hvete. Bønder med riktig partikort får ekstra tildeling av såkorn og gjødsel.

CCC har knapt eksistert i ett år. Likevel er over 100 av partiets valgmøter blitt forbudt av politiet. Derfor har partiet prioritert å drive valgkamp fra dør til dør. Men partiet kom seint i gang med valgkampen etter mye intern strid om partilister.

I tobakk-området Norton utenfor Harare møter vi Batsirai Mazambara (33) en fastbestemt tilhenger av Citizens Coalition for Change (CCC). På hodet har han en gul CCC lue, på venstre beinet er det gips. I juli drev han og andre CCC-tilhengere valgkamp der de gikk dør til dør i små landsbyer for å forteller om partiet.

– Vi satt bak på lastebilen som transporterte oss da vi ble kapret av ZANU-PF tilhengere. De slo oss og rev av oss CCC-reklame, forteller Mazambara. Han brakk beinet i tumultene.

– I forvirringen hadde noen av regjeringstilhengerne tatt på seg våre CCC t-skjorter og luer. Det førte til at noen av vår tilhengere trodde at de var kollegaer og løp mot dem i håp om at der var det trygd. De fikk bare enda mer bank, sier Mazambara.

Angrepene har gjort at noen opposisjonstilhengene har endret taktikk.

– I denne landsbyen tar vi på oss ZANU-PF kampanje t-skjorter for å unngå å bli angrepet. Vi stiller til og med på deres valgmøter slik at de får feilaktig inntrykk at vi støtter deres parti. Men vi vet at på valgdagen vil vi stemme på opposisjonen, forteller en CCC-støttespiller som vil være anonym av frykt for represalier.

 Svakt i byene

ZANU-PF-partiet vet at de står svakt i de store byene, og at opposisjonspartiene med CCC i spissen har vanligvis størst oppslutning i de store byene. Forrige uke mobiliserte partiet til storsamling på Frihetsplassen i hovedstaden Harare. På forhånd sa de at 2 millioner mennesker var forventet. Under møtet sa presidenten at det var 1,5 millioner tilstede. Ingen av bildene eller opptellingen tyder på at det var så mange.

Panoramas medarbeidere telte 320 busser med 75 plasser hver som ble brukt til å frakte folk til valgmøtet. På utkanten av plassen oppstod det kamper mellom politiet og folk som ville inn.

– Jeg kom for å høre presidenten tale, men nå blir jeg hindret av politiet, forteller Trynos Muchara, som kom til Harare på en parti-buss fra Mount Darwin 160 kilometer unna. En annen Richwell Mutambi sier at ikke skjønner hvorfor han ble slått av politiet på et møte arrangert av hans eget parti.

Trofast ZANU-PF tilhenger Raymond Mabika kom med bus fra Gutu over 20 mil sørøst for hovedstaden.

– Jeg har sett hvordan presidenten har fremmet utviklingen i provinsen med veibygging og nye damanlegg. Jeg ville gjerne bruke anledningen til å se mannen bak dette, sier Mabika.

Men ikke alle hadde kommet med bus frivillig.

– Jeg har ikke noe interesse av å være her. Jeg ble tvunget til å bli med bussen av voldelige ZANU-PF tilhengere. Og nå kommer jeg ikke engang inn. Hadde jeg hatt penger hadde jeg bare reist hjem igjen, forteller snekker Jimy Bhongo fra Harare.

Folk er redde

Professor Brian Raftopoulus ved Universitetet i Cape Town, og en av de fremste ekspertene på Zimbabwe, mener at dagens regime er enda mer autoritær enn den til tidligere president Robert Mugabe. Han mener frykt skapt av vold og undertrykkelse vil påvirke valgresultatet og valgoppslutningen.

– Valglandsskapet er alvorlig svekket av en kombinasjon av undertrykkende lover, statlig undertrykkelse og sterke restriksjoner på opposisjonen, det sivile samfunn og uavhengige medier. Det er stor frykt blant velgerne. I tillegg er Zimbabwe Electorial Commisson langt fra uavhengig, påpeker Raftopoulus overfor Panorama.

Han tror at tilstedeværelsen av utenlandske valgobservatører vil trolig redusere volden like før og umiddelbart etter valget, men at valgprosessen er allerede skadet og vil trolig påvirke valgoppslutningen og et resultat i regjeringspartiets favør.

Trenger penger

Mnangagwa har sagt til medier at han ønsker fredelige valg, og har undertegnet en fredsavtalen med de andre partiene. Regjeringen er avhengig av å bevise at de mener alvor med politiske og økonomiske reformen for å kunne få tilgang til gjeldslettelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Landets økonomi er i ruiner og 3,8 millioner mennesker kan, ifølge Verdens matvareprogram, ha behov for matvarehjelp i år. Med høy inflasjon og renter foretrekker de fleste zimbabwere å bruke amerikanske dollar istedenfor den lokale valutaen, zimbabwe dollar.

– Valget kan fort bli en repetisjon av tidligere valg. Valget på president, parlamentet og kommunestyrer skjer mot bakgrunn av en galopperende inflasjon – det høyeste på ti år – statsmaktens trakassering og forfølgelse av opposisjonen og et regjeringsparti og en opposisjon som begge sliter med å meisle ut en politisk kurs som kan føre landet ut av krise og kaos, sier Elling Njål Tjønneland, senior forsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Han påpeker at det er mange som stiller til presidentvalget, men at kampen vil stå mellom Emmerson Mnangagwa og CCCs Nelson Chamisa.

– Utfallet vil avhenge av valgkampen og forfølgelse av opposisjonen, men også om Chamisa og CC klarer å mobilisere byene der de står sterkrt, men der valgdeltagelsen tradisjonelt har vært svakere sammenlignet med landsbygda der ZANU-PF tradisjonelt har stått sterkere, sier Tjønneland.

De fleste observatører tror at ZANU-PF igjen kommer til å få flertall i parlamentet, men i presidentvalget blir det kanskje en ny valgomgang ettersom vinnerkandidaten må få over 50 prosent av stemmene. Ifølge meningsmålingene fra juli har ZANU-PF 35 prosent oppslutning, mens CCC kan sikre seg 35 prosent. Chamisas fordel er at han er ung og er en karismatisk folketaler, mens Mnangagwa (80) har sikkerhetsapparatet og statens ressurser på sin side. Forrige gang de kjempet mot hverandre i 2018 ble Mnangagwa kåret til vinner med 50,8 prosent av stemmene.