Ofrene følger rettssaken mot opprørsleder

Det tok over 20 minutter å lese opp de 70 talepunktene da Haag-domstolen innledet rettssaken mot Dominic Ongwen den 6. desember i fjor. Den tidligere geriljakommandanten hadde vært etterlyst av ICC i rundt ti år da han overgav seg til amerikanske spesialstyrker i Den sentralafrikanske republikk i 2015.

– I Guds navn, jeg er uskyldig i tiltalen. Jeg er ikke LRA. Det var LRA som kidnappet mennesker i det nordlige Uganda. Det var LRA som drepte mennesker, sa Dominic Ongwen ved åpningen av rettssaken, i Haag.

Ongwen, som selv ble tvangsrekruttert av Herrens Motstandshær (LRA) som barn, står tiltalt for blant annet voldtekt, tvangsekteskap, tortur, slaveri og rekruttering av barnesoldater. Han er den første LRA-kommandanten som blir stilt for retten av krigsforbryterdomstolen.

Lukodi, Nord-Uganda, 12. oktober 2017:

Et hundretall mennesker sitter samlet på en åpen plass i utkanten av Lukodi. To høyttalere står plassert på den rødlige jorden. Advokat Paolina Massiddas stemme kan høres langt av sted, til andre siden av landsbyen.

– Vi er her i dag for å gi dere siste nytt fra rettssalen. Jeg kan med glede si at rettssaken mot Dominic Ongwen går fortere enn ventet, sier Massida.

Otim Jimmy, feltarbeider ved det lokale ICC-kontoret, oversetter talen hennes til acholi, et språk som snakkes i det nordlige Uganda. Alle sitter musestille for å få med seg siste nytt fra Haag. Massidda er en av flere ansatte fra ICC, som er på rundreise i Nord-Uganda for å oppdatere lokalbefolkningen om hva som skjer i Haag.

Et stykke fra folkeansamlingen vokser gresset høyt rundt et minnesmerke som er reist for å aldri glemme den 19. mai 2004. Da gikk opprørssoldater fra LRA, under ledelse av kommandant Ongwen, til angrep på en leir for internt fordrevne. Ocan Justine (52) var hjemme da opprørerne kom for 13 år siden.

– Først gikk de til angrep på det ugandiske militæret som hadde base inne i leiren. Så begynte de å drepe sivile. På noen få minutter lå det døde kropper overalt. Folk løp for livet. Det var en fryktelig hendelse som preger våre liv fortsatt, sier Justine.

«Lukodi-massakren» er et av fire angrep mot leirer internt fordrevne som Ongwen står tiltalt for i Haag.

En domstol nær folket

121 personer vitner i rettssaken mot Ongwen og 4107 personer har registrert seg som «ofre». De er alle enkeltindivider som er rammet av konflikten. Via juridiske representanter får de kunnskap om rettsprosessen og har mulighet til å formidle sine synspunkter. Å la ofre få ta del av rettssaken er et innovativt element i ICCs arbeid for internasjonal rettferdighet.

– Det er første gang i ugandisk historie at vi får ta del i en rettsprosess. De juridiske representantene gjør en god jobb. Endelig føler vi at vi blir hørt, sier Ocan Justine.

De over fire tusen ofrene som deltar i den pågående rettssaken, er fordelt på to advokatteam. Massidda og hennes ugandiske partner, representerer tilsammen 1502 personer.

– Å la de rammede få ta del i rettsprosessen er viktig. Det er tross alt ofrene som best kan forklare hva som skjedde. Det er viktig for oss å bli sett som en domstol som er nær folket, sier Massidda.

Men å være juridisk representant for over 1500 personer byr på utfordringer.

– Vi må ta hensyn til alles bakgrunn. Noen har vært barnesoldater, andre har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange har ventet på rettferdighet i lang tid, de er utålmodige og har stort behov for hjelp. Vi er ingen humanitær organisasjon som kan hjelpe direkte, og det er vanskelig når folk har forventninger til umiddelbar erstatning, sier Massidda.

Dansk rettferdighetsprosjekt

Det lokale ICC-kontoret i Kampala har de siste tolv årene drevet omfattende arbeid for å nå ut til de rammede i Nord-Uganda. Å sende juridiske representanter fra domstolen i Haag til Nord-Uganda, er en del av det arbeidet. Å involvere religiøse og kulturelle ledere et annet element.

– Folket har vært gjennom grusomme handlinger og fortjener å bli involvert. At Ongwen ble pågrepet i 2015 var en stor seier for alle som venter på rettferdighet. Endelig føler de håp, sier Kamara Maria, feltarbeider ved ICC og leder av Kampala-kontoret. I dag har hun et tett samarbeid med den danske ambassaden i Kampala.

Den 17. juli i år lanserte den danske ambassadøren, Mogens Pedersen, og administrator ved ICC, Herman von Hebel, «Access to Justice». Prosjektet har som mål å legge til rette for ICCs omfattende arbeid for å spre informasjon til de lokalsamfunn som berøres av konflikten i Nord-Uganda.

– Med dette prosjektet ønsker vi å bringe rettferdighet nærmere folkene som har vært utsatt for vold i mer enn to tiår. Vi håper at rettferdigheten skal vinne, og at de som står ansvarlige for de grusomme handlingene skal få sin straff, sa ambassadøren ved prosjektlanseringen.

Bidraget på 210 000 euro vil brukes til å bringe rettssaken mot Ongwen nærmere de som er rammet. Videoutstyr er blitt donert til 23 landsbyer sånn at de kan følge rettssaken fra sine hjemsteder.

Norge har også i en årrekke støttet flere tiltak i Nord-Uganda. Den norske ambassaden har i samarbeid med FN og andre partnere støttet flere prosjekt rettet mot fred, forsoning og rehabilitering av krigsofre. I 2014 ga Norge to millioner kroner til ICCs fond for ofre. Fondet arbeider med å gi overlevende etter seksualisert vold tilgang til blant annet psykososial og fysisk rehabilitering.

Jakten er avsluttet

Det er over elleve år siden Kony og LRA forlot Uganda, for å fortsette de brutale handlingene i DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Høsten 2011 sendte president Barack Obama 100 soldater til Den sentralafrikanske republikk for å ta knekken på geriljagruppen. «Operation Observant Compass» har drept majoriteten av Konys soldater og gruppen er ifølge det amerikanske forsvaret ikke lenger en trussel. Nå er operasjonen avsluttet, men Kony er fortsatt på frifot. Dette skaper debatt.

– Da operasjonen ble avsluttet, oppsto et sikkerhetsvakuum. Tusenvis av mennesker lever i dag uten beskyttelse, og FNs fredsbevarende styrker er ikke i stand til å håndtere situasjonen. Da styrkene trakk seg tilbake sendte de et signal til LRA og andre militsgrupper at de kan fortsette sin virksomhet ustraffet, sier Holly Dranginis, senioranalytiker for Enough Project, i et epostintervju.

Både LRA og ugandiske militærstyrker står bak brutale handlinger i Nord-Uganda. Mens tusenvis av mennesker drømmer om å se Ongwen dømt, er det mange som mener han burde gå fri. For Ongwen blev selv tvangsrekruttert som barn. Rettssaken mot LRA-kommandanten forventes å ta mange år og frem til dommen faller vil de rammede i Nord-Uganda følge saken tett fra sine hjemsteder.

– Myndighetene har vært fraværende i alle år. Nå er det bare å stole på at domstolen tar riktig beslutning. Vi drømmer om rettferdighet og kompensasjon for alt vi har tapt, sier Ocan Justine.