Studenter i India er del av en protestbølge mot autoritære regimer over hele kloden. Foto: Aijaz Rahi / AP/ NTB scanpix

14 rektorer: Viderefør «Students at Risk»!

MENINGER: Gjennom «pilotprosjektet» Students at Risk har Norge tatt et viktig steg for å styrke og beskytte studentaktivister. Nå er det på tide at ordningen blir permanent, mener underskriverne .

Forfatterne av innlegget

  • Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
  • Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen
  • Anne Borg, rektor ved NTNU
  • Anne Husebekk, rektor ved UiT - Norges arktiske universitet
  • Sjur Baardsen, rektor ved NMBU
  • Curt Rice, rektor ved OsloMet
  • Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder
  • Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger
  • Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord Universitet
  • Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge
  • Berit Rokne, rektor ved Høgskolen Vestlandet
  • Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen Innlandet
  • Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde
  • Vidar L. Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn

De siste årene har studenter bidratt til å skape store folkebevegelser for demokrati i Hong Kong, Nicaragua, Algerie, Sudan, Russland, Brasil, Colombia og flere andre land. Verden over risikerer studentaktivister liv, helse og egen fremtid for å skape bedre samfunn.

Studenter spiller en viktig rolle som forsvarere av menneskerettighetene, men får hverken anerkjennelsen eller beskyttelsen mange andre typer menneskerettighetsforsvarere har. Med Students at Risk-ordningen har Norge bidratt til å endre på nettopp det.

Får studere i trygge omgivelser

Students at Risk (StAR) er en ordning for studentaktivister som er politisk forfulgt og nektes tilgang til høyere utdanning på grunn av sitt engasjement for demokrati og menneskerettigheter. Ordningen gir unge mennesker som kjemper for frihet og rettigheter i hjemlandene sine en anledning til å fullføre sine studier i trygge omgivelser.

Hittil har 52 studenter fått mulighet til å fullføre studiene ved et universitet eller en høgskole i Norge, og samtidig løfte situasjonen for menneskerettighetsovergrep i hjemlandet. Dette har gitt positive effekter langt utover de som er direkte berørt av ordningen.

Forutsigbarhet vil gi forbedringer

Ordningen har nå eksistert i seks år, med ett-årig finansiering de siste tre. Nå er det på tide å gjøre ordningen permanent. Nylig kom en evaluering utført på oppdrag fra DIKU som anbefaler at ordningen videreføres. Evalueringen peker på forutsigbarhet og integrering i den helhetlige norske innsatsen for menneskerettighetsforsvarere som sentrale forbedringsområder.

Studentene som deltar i ordningen er fornøyde, og de fleste styrker sin rolle som menneskerettighetsforkjemper i hjemlandet, som er et av de absolutt viktigste målene med programmet.

Dersom vi og andre aktører som deltar i ordningen kan gjøre det med et mer langsiktig perspektiv, kan vi også i større grad bidra til å forbedre den. Det er vi svært motiverte til å gjøre.

En merverdi for våre institusjoner

Det er ikke bare studentene som går styrket ut av ordningen - den gir også en merverdi til høyere utdanningsinstitusjoner her i Norge. Mange av studentene beriker studieprogrammene de er del av gjennom å dele sine erfaringer og perspektiver fra en virkelighet som de fleste av oss kun har tilgang på gjennom teorier og pensumbøker...

Gjennom faglig og politisk engasjement bidrar studentene inn i norske studiemiljøer på universiteter og høgskoler, og skaper forståelse for, og oppmerksomhet omkring, den kontinuerlige kampen for en fri akademisk virksomhet. Og det å ta imot forfulgte studenter og akademikere til våre campus er et viktig bidrag fra norske høyere utdanningsinstitusjoner i den internasjonale kampen for nettopp akademisk frihet.

Vi vil beholde og styrke ordningen

Det er nå tre år siden rektorer over hele landet samlet seg sist for å gi sin støtte til ordningens videreføring, og vi står for det samme nå.

Studenter har gang på gang gjennom historien vist at de har sentrale roller i å skape demokratisk endring. De tar store risikoer og er ofte sårbare og utsatt, særlig i mindre demokratiske stater. Den akademiske friheten er noe mange kan ta for gitt her i Norge, men vi har en plikt til å følge opp studentene som kjemper for denne friheten. Students at Risk-ordningen er et svært godt bidrag.

Nå håper vi utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil følge anbefalingene både fra oss og evalueringen, og gjør Students at Risk-ordningen permanent.

Powered by Labrador CMS