Meninger:
Kanarifuglen lever – men trenger vår hjelp
Når kanarifuglen i kullgruven slutter å synge, er det et tegn på at omgivelsene har blitt farlig giftige. Oftere og oftere blir også dem som kjemper for menneskerettigheter, truet til stillhet. Det er et faresignal, og vi bør gjøre mer for å beskytte dem som står fremst i kampen for våre felles rettigheter.
Direktør for Nobels Fredssenter
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Når de som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter – som ytringsfrihet, økonomisk og sosial likestilling, retten til utdanning, arbeid og helse – blir forfulgt, fengslet og drept er det et faresignal for oss alle.
Fredsprisen for 2022 gikk til menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties.
Nobelkomiteen signaliserte dermed at sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i å beskytte borgere mot maktmisbruk og overgrep, og i å bygge og bevare fredelige, demokratiske samfunn.
Uten menneskerettigheter, og uten dem som forsvarer, beskytter og kjemper for dem, ingen fred.
Folk flest bor i autokratier
Vi lever i en verden der demokratiet er på vikende front. De siste årene har en rekke land beveget seg i autoritær retning, og ifølge forskningsinstituttet V-dem er demokratiets stilling i verden tilbake på 1986-nivå. Over 70 prosent av verdens befolkning lever i autokratier.
I disse landene er det å kjempe for menneskerettighetene forbundet med stor risiko. For er det noe diktatorer frykter, er det aktivister som klarer å engasjere folk til mostand. Årets fredsprisvinnere er levende eksempler på akkurat dét.
Ales Bjaljatski er en av over 1400 politiske fanger i Belarus. I mars i år ble han dømt til ti års fengsel.
Forbrytelsen hans var å finansiere «ulovlig virksomhet», altså den samme virksomheten som han ble belønnet med Nobels fredspris for.
Et angrep på én er et angrep på oss alle
Den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har blitt tvangsoppløst av myndighetene og medlemmene blir utsatt for stadige rettsforfølgelser. I Ukraina kjemper CCL mot det samme regimet med livet som innsats, når de arbeider med å dokumentere russiske krigsforbrytelser.
Fredsprisvinnernes historier er dessverre ikke enestående. Den internasjonale organisasjonen Front Line Defenders dokumenterte i 2022 et rekordhøyt antall drap på menneskerettighetsforkjempere, med 400 målrettede, dødelige angrep. Ved siden av Latin-Amerika er Ukraina, der frivillige gjør risikofylt humanitær krigsinnsats, det farligste stedet i verden å kjempe for menneskerettighetene.
De fleste slike drap blir aldri etterforsket eller pådømt. Og for hver gang en menneskerettighetsforkjemper blir fengslet etter drept, blir mange andre skremt til taushet. Derfor er et angrep på én, et angrep på oss alle. Og derfor har vi som bor i demokratiske samfunn et spesielt ansvar for å beskytte dem som står opp for menneskerettighetene der de er aller mest truet.
En plan for å beskytte
Da fredsprisvinnerne kom til Oslo i desember 2022, spurte vi dem om hvordan vi kunne hjelpe dem å lykkes i kampen de fører for demokratiet, og mot autokratiet.
Resultatet av samtalen er «The Sunflower Declaration». Sammen med prisvinnernes organisasjoner og andre eksperter på menneskerettigheter har vi laget en plan for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i risikosonen, med konkrete forslag til hva regjeringer, internasjonale organisasjoner, bedrifter, byer og universiteter kan og bør gjøre. Blant tiltakene er et forenklet system for visum som gjør det mulig for dem å fortsette det viktige arbeidet de gjør selv om de må flykte fra hjemlandet sitt.
Et annet tiltak er utvidelse av ordningen med kortvarige opphold i byer eller ved universiteter, som Oslos pusteromsbyordning.
The Sunflower Declaration ble forrige uke lagt frem på Nobels Fredssenters konferanse Human Rights Heroes, som samlet fem fredsprisvinnere og noen av verdens fremste eksperter på menneskerettigheter. Konferansen markerte også at det er 75 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Og det er 25 år siden FN vedtok at også det å kjempe for menneskerettighetene er en grunnleggende rett vi alle har.
«Gjort menneskeheten den største nytte»
Da de to journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov fikk fredsprisen i 2021, utarbeidet vi et opprop mot netthat og desinformasjon. Planen, som ble lansert av Maria Ressa på Nobels Fredssenters ytringsfrihetskonferanse i september 2022, er signert av 12 Nobelprisvinnere i tillegg til over 250 organisasjoner og enkeltpersoner, blant dem journalisten Carole Cadwalladr og forfatterne Shoshana Zuboff og Margaret Atwood. Planen ble også tatt inn diskusjonen da Stortinget vedtok å utrede et forbud mot overvåkingsbasert reklame i fjor høst i EUs diskusjoner i våres.
Vårt håp er at «The Sunflower Declaration» skal bli et verktøy for alle som kjemper for å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Ti fredsprisvinnere har allerede signert planen. Det har også en rekke organisasjoner, byer, universiteter og bedrifter. Og når en stor, internasjonal virksomhet eller organisasjon forplikter seg ved å signere et slikt dokument, betyr det også at de lover å ta beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere med seg i arbeidet sitt overalt i verden hvor de jobber.
I sitt testamente skrev Alfred Nobel at prisene som deles ut i hans navn skulle gå til dem som hadde gjort «menneskeheten den største nytte». Når prisvinnerne går sammen om å kjempe for saker som er viktige for fred og demokrati, og når de får med seg internasjonale organisasjoner, næringsliv og engasjerte enkeltpersoner, kan deres arbeid og innsats gjøre enda større nytte for menneskeheten, demokrati og fred.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.