Omfattende etterforskning av militær-juntaens overgrep i Myanmar

- Jeg føler ingen glede, jeg føler ingenting.

Ko Ko Maung har nylg sluppet ut av fengsel når Bistandsaktuelt møter ham på hemmelig sted i Yangon. Som så mange andre studenter, ble 20-åringen fengslet for å ha deltatt i demonstrasjoner mot militærkuppet i februar. Ko Ko Maung er tydelig preget av det han har opplevd i et av Myanmars mest beryktede fengsler, Insein.

- Nå slipper jeg å se murene, men det er også kvelende å komme ut å se alt som er endret, høre om alle som ofret livet sitt i kampen for demokrati, sier studenten.

1299 mennesker er drept av sikkerhetsstyrker etter kuppet i februar i år, ifølge The Assistance Association for Political Prisoners. Organisasjonen mener tallet er langt høyere enn det de har klart å dokumentere per 30. november. I oktober løslot regimet rundt 6000 demokrati-aktivister etter internasjonalt press. Men tross juntaens masse-amnesti, påpeker fange-organisasjonen at 7640 regimekritikere fortsatt sitter fengslet.

- Verre en noen gang

Ko Ko Maung forteller at han hadde lest mye om Myanmars historie, om det burmesiske militærets årelange voldshistorikk, men at kuppet, alle overgrepene, militærets grove menneskerettighetsbrudd, overgår alt han har lest i historiebøker, alt foreldrene har fortalt ham. Tiden i fengsel etter at han ble arrestert i mai tydeliggjorde militærets sanne ansikt

- Dette er verre en noen gang. Regimekritikere blir avhørt med pistolløp inn i munnen, foran en forbrenningsovn på likhuset, eller mens de må grave sin egen grav. Jeg har også hørt om muslimer som har fått skjegget brent bort. Selv har jeg fått minst tusen slag med gummikølle.

Etter at han ble arrestert satt Ko Ko Maung to uker i en egen leir hvor regimet gjennomførte avhør. Han forteller at flere av hans med-demonstranter døde der.

- Jeg lurer på om de militære i det hele tatt er mennesker.

Ko Ko Maung forteller at de innsatte fikk dårlig mat, at han måtte bruke det samme vannet til å vaske opp, til å vaske seg selv med - og til å pusse tenner.

Men avhørene var det verste.

- Det var ikke uvanlig å se folk spy etter avhør. Mange kom tilbake til avdelingen med utslåtte tenner eller brukket arm, andre klarte ikke gå på egne ben. En høyt rangert offiser fortalte at han hadde drept mange unge under en demonstrasjon. Han sa han kunne drepe oss, om han ville. Det var umenneskelig. Egentlig ventet jeg bare på å dø.

Juntaen skiftet strategi

Kupp-protestene startet på sosiale medier allerede 1. februar. Da juntaen forsøkte å stagge den digitale motstanden med nettblokkeringer, flyttet protestene seg ut på gata. Først med lydprotester - der hele nabolag unisont slo på gryter og lokk, et tradisjonelt ritual for å drive ut ondskap - så med mer åpenlyse gatedemonstrasjoner. Noen dager var millioner ute på gata i det som ofte fremstod som en karnevals-aktig massemønstring.

De første ukene etter kuppet brukte politi og militære i hovedsak tåregass, vannkanoner og andre ikke-dødelige maktmidler for å stoppe demonstrantene. Men om lag en måned etter kuppet skjedde det «et skifte» i militærets tilnærming, ifølge et notat sendt fra FNs høykommissær for menneskerettigheter til FNs menneskerettsråd.

Minst 18 mennesker ble drept i Myanmar den siste søndagen i februar. Skutt rett ned, på gata i byer som Yangon, Mandalay og Dawei. Den gang var Bistandsaktuelt til stede under en minnemarkering for Nyi Nyi Aung Htet Naing. Det ble tent lys, noen gråt, mens andre ba for den unge demonstranten som ble truffet i mageregionen bare uker etter at han fylte 23.

#How_Many_Dead_Bodies_UN_Need_To_Take_Action?, hadde han skrevet på Facebook kun timer før han ble skutt.

Den drepte 23-åringens tvillingbror Ko Ko Aung Htet Naing, fortalte Irrawaddy at de to brødrene hadde deltatt i demonstrasjoner mot juntaen hele uka, at de dro sammen til Hledan-området i Yangon, og at de der ble «sperret inne» mellom politi- og hærstyrker.

- Det oppstod panikk da det ble løsnet skudd. Jeg tror fire ble truffet, i tillegg til min bror.

Ko Ko Aung Htet Naing forteller at han kom bort fra tvillingbroren i kaoset. En med-demonstrant forsøkte å hjelpe broren, men Nyi Nyi Aung Htet Naings liv stod ikke til å redde, han ble erklært død før han ankom sykehuset.

- Hvis det finnes hardere ord enn ondskap, fortjener militærets handlinger en slik beskrivelse. Jeg håper de ansvarlige stilles til ansvar, sa Ko Ko Aung Htet Naing.

- En historie om vold

Mer enn 8000 kilometer unna sitter Nicholas Koumjian. Den erfarne etterforskeren samler og systematiserer bevis om overgrepene i Myanmar sammen med et team av etterforskere.

- Bevisene vi samler inn analyseres og så forbereder vi dokumenter som kan danne grunnlaget for kriminell rettsforfølgelse i nasjonale, regionale eller internasjonale rettsinstanser, sier Koumjian til Bistandsaktuelt på telefon fra Géneve.

Han leder UN Independent Investigative Mechanism for Myanmar (IIMM) som ble opprettet av FNs menneskerettighetsråd etter militærets overgrep mot rohingya-minoriteten i 2017. Mandatet var å samle bevis om brudd på internasjonal lovgivning - som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser - siden 2011. Så Kuppet militæret makten igjen. Nicholas Koumjian, spesialist på internasjonal strafferett, forteller at det «konstitusjonelle» ved regime-endring i utgangspunktet ikke var del av IIMMs mandat.

- Men basert på Myanmars historikk, uttrykte vi tidlig bekymring. Responsen mot demonstrantene rett etter kuppet var avmålt, men etter noen uker så vi en eskalering. Volden bare økte, med sammenlignbare metoder, på ulike steder, samtidig. For oss indikerer det en politikk-endring som er planlagt på sentralt hold.

- Så dere jobber nå ut fra en teori om at dette er forbrytelser mot menneskeheten?

- Ja, basert på bevismaterialet vi har etter innledende undersøkelser mener vi volden har form av å være utbredte og systematisk angrep mot en sivilbefolkning.

Koumjian forteller at IIMM har vi samlet mer enn 1,5 millioner bevis-dokumenter om overgrep i Myanmar siden 2011.

- Dette er vitnesbyrd fra enkeltpersoner, foto og video, eller poster hentet fra sosiale medier - alle typer bevismateriale som er relevant for etterforskningen, sier Koumjian.

- Vil du si at det er brukt militær taktikk overfor demonstrantene?

- Ja. At bruk av dødelige maktmidler ser ut til å ha økt på en rekke ulike steder, på samme måte, samtidig, indikerer for oss at volden var koordinert - altså at det var en ordre styrkene fikk fra overordnede for å håndtere demonstrantene.

«En drapsorgie»

Koumjian vil ikke eksemplifisere funn IIMM har gjort etter kuppet. Men en rekke lokale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert militærets svært grove voldsbruk.

I slutten av mars omtalte Bistandsaktuelt en Amnesty-rapport hvor det framkommer at burmesiske politi- og hærstyrker brukte våpen mot demonstranter som normalt brukes i stridssituasjoner. Organisasjonen hadde allerede den gang analysert 55 videoklipp som viser at Tatmadaw-soldater var utstyrt med RPD-maskingevær, MA-S skarpskytter-rifler og to ulike Uzi-replikaer - våpen som er «totalt uegnet» i politioperasjoner.

Amnestys mener mange av drapene fremstår som rene henrettelser:

• «I et videoklipp fra bydelen Sanchaung i Yangon 2. mars kan en offiser ses stående over en soldat som betjener en skarpskytterrifle. Offiseren ser ut til å gi soldaten ordre om å rette skudd mot bestemte demonstranter».
• I et urovekkende klipp fra 3. mars i bydelen North Okkalapa i Yangon ses offiserer som fører en mann ut av en bygning. Mannen gjør ingen synlig motstand når en soldat plutselig skyter ham.
  
• I et video-opptak gjort i Myitkina i delstaten Kachin 8. mars skytes det åpenbart inn i en folkemengde. Opptaket viser ekstremt sterke bilder der minst én person blir båret bort med store hodeskader.
  
• I et klipp fra Dawei datert 28. februar, ses en Tatmadaw-soldat låne bort våpenet sitt til en politibetjent - som setter seg på huk, sikter og skyter: «Hendelsen avslører bevisst koordinering mellom sikkerhetsstyrker».
• Et opptak fra 1. mars i Mawlamyine i delstaten Mon viser sikkerhetsstyrker på lasteplanet til to pick-up-biler «som skyter i alle retninger, inkludert inn i private hjem» og vedkommende som filmer må ta dekning..
• Et klipp fra bydelen Hledan i Yangon publisert 28. februar viser soldater som skyter mot demonstranter. Vedkommende som filmer kommenterer det som skjer da soldater plutselig oppdager filmingen. Så smeller det.

Amnesty mener volden etter kuppet er systematisert og omtaler den som «en drapsorgie». Koumjian vil ikke kommentere menneskerettighetsorganisasjonens funn, men på generelt grunnlag forteller han at ulovlige fengslinger, tortur og drap er del av IIMMs bevismateriale.

- Vi er ikke aktivister, vi gjennomfører en kriminaletterforskning. Før våre funn eventuelt sendes til en rettsinstans, er de konfidensielle. Vi må hele tiden ha et åpent sinn for nye bevis.

- Vil at noen holdes ansvarlig

Nicholas Koumjian har jobbet med grov internasjonal kriminalitet i en mannsalder. Etter 20 år som aktor i Los Angeles, har han blant annet jobbet med rettsoppgjøret etter krigen i det tidligere Jugoslavia, før han var aktor både under rettsoppgjøret i Øst-Timor og under Røde Khmer-rettsakene i Kambodsja. Mest oppmerksomhet har han kanskje fått for rollen som aktor under spesialdomstolen for Sierra Leone, da tidligere Liberia-president Charles Taylor ble dømt til 50 år i fengsel for «de mest avskyelige og brutale forbrytelsene som er registrert i historien.»

- En felles-nevner i alle de ulike sakene jeg har jobbet, er at ofrene har omtrent det samme ønsket. De vil at noen skal lytte til deres historie, anerkjenne hva som har skjedd - og så at noen skal holdes ansvarlig. Jeg tror det er et fundamentalt menneskelig behov.

Den erfarne etterforskeren mener slike prosesser er ekstremt viktige for at et samfunn skal kunne heles etter traumatiske hendelser.

- Vi gjennomfører bare en etterforskning, og IIMMs funn bør prøves for en dommer. Men det er essensielt at bevismaterialet blir samlet inn og analysert allerede nå, slik at ofrene får prøvet sin sak når en rettsinstans bestemmer seg for å behandle saken, sier Koumjian

Han forteller at burmesiske myndigheter har avvist alle forespørsler om adgang til Myanmar.

- Det er utfordrende å etterforske dette fra Géneve. Åstedsundersøkelser, hvor man eksempelvis samler inn rettsmedisinske bevis, er noe av det første man gjør i kriminaletterforskning. I tillegg vil man som etterforsker gjerne ha direktetilgang til alle vitner. Men de fleste vitnene som vet hva som har skjedd i Myanmar befinner seg i Myanmar.

Endret dynamikk

- Opposisjonen har brukt sosiale medier for å vise verden hva som skjedde i Myanmar i ukene og måneden etter kuppet. Er mobil- og internett-tilgang, at Myanmars unge har vokst opp i en helt annen medievirkelighet enn sine foreldre, vært viktig for IIMMs etterforskning?

- Absolutt. Ingen video-dokumenterte volden i det tidligere Jugoslavia, i Sierra Leone eller i Darfur. Den gang fantes det nesten ingen bilder av politi som skjøt med skarpt mot sivile, eller av landsbyer som brant ned. Dette er nytt, og vi får tilgang til enorme mengder bevismateriale. Når folk sender oss videopptak av den samme hendelsen hundre ganger, selv om klippet er bittelitt annerledes, gir det oss et bedre bilde av hva som har skjedd. Vi bruker avanserte verktøy for å verifisere og systematisere informasjonen vi mottar. At dette er et av tidenes best dokumenterte kupp har endret dynamikken fullstendig, sier Koumjian.

Han påpeker at IIMM ble skapt for å bryte syklusen av straffefrihet i Myanmar.

- Jeg tror kuppet har endret mange burmeseres oppfatning av militæret, og at mange flere nå anerkjenner viktigheten av å stille de ansvarlige til ansvar. I tillegg er det viktig at potensielle gjerningsmenn og overgripere vet at det finnes noen der ute som følger med. Forhåpentligvis har vår etterforskning også en forebyggende effekt, sier Koumjian.

- Ingen garanti for å overleve

Etter to uker i avhørs-leir, ble Ko Ko Maung (20) overført til Insein-fengselet. Fengselet er beryktet for svært dårlige forhold, der innsatte utsettes for grov vold og tortur. 20-åringen forteller at tunge kriminelle med lange straffer herset med politiske fanger som han selv. Likevel omtaler 20-åringen det som en lettelse å komme til Insein, sammenlignet med det han opplevde i avhørsleiren de første ukene etter at han ble arrestert.

- Jeg hadde ingen garanti for at jeg ville overleve i avhørsleiren. I Insein ble jeg plassert i en avdeling hvor det var ministre, eldre innsatte og noen kjendiser. Vi fikk ikke motta eller sende brev, og visste ingenting om det som foregikk utenfor murene, om hvor alvorlig koronasituasjonen var.

- Så døde U Nyan Win (Aung San Suu Kyis personlige advokat; journ.anm.) fra National League for Democracy av covid-19. Da skjønte vi at pandemien for alvor hadde nådd innsiden av fengselet. Vi ble testet, men fikk ikke vite resultatet, og måtte bare leve i uvisshet uten adekvat behandling. Innsatte fikk én antibiotika-pille om dagen.

Ko Ko Maung var én av syv på avdelingen som ble sluppet fri i midten av oktober. 14 av hans medinnsatte måtte bli igjen på innsiden av murene. Og fortsatt møter foreldre, søsken, ektefeller opp utenfor Insein for å få vite hvordan det går med sine kjære. Mange studenter er arrestert fordi de ytret sin mening, fordi de ville leve i et fritt samfunn.

Ko Ko Maung påpeker at tusenvis av demokratiforkjempere fortsatt sitter fengslet.

- Og nå arresteres mange av de som ble løslatt sammen med meg, igjen. Så jeg gjemmer meg.