Norske diplomater trår til for rettighetsforsvarere

Dette går fram av en ny, oppdatert veiledning som Utenriksdepartementet har laget for å støtte menneskerettighetsforsvarer rundt om i verden. Utenriksminister Anniken Huitfeldt lanserte veilederen på stasjonssjefsmøtet denne uken.

– Menneskerettighetsforsvarere utgjør en viktig forskjell når menneskerettigheter, demokrati og likestilling kommer under press. Utenriksstasjonene jobber tett med menneskerettighetsforsvarere, og spiller en viktig rolle i å støtte dem, understreket Huitfeldt under lanseringen

Til stede var også Line Hegna, daglig leder i SAIH, som representerte seks norske menneskerettighetsorganisasjoner som har bidratt med innspill.

– Ambassadenes rolle for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er viktigere enn noen sinne, sier Hegna.

Veilederen slår fast at «Norges utenriks- og utviklingspolitikk er menneskerettighetsbasert». I flere tiår har beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere vært en norsk prioritet.

Ytterst viktig

– Det å beskytte menneskerettighetsforsvarere er å stå opp for menneskerettighetene. Og rettighetskamp er ytterst viktig for demokrati og rettsstat, sier Huitfeldt.

Norske diplomater og utestasjoner får nå en enda tydeligere rolle i å støtte individer og organisasjoner som hindres fra å drive menneskerettighetsarbeid.

– Menneskerettighetssituasjonen er nedadgående i mange land. Det er viktig at ambassadene er godt rystet til å bistå lokale rettighetsaktører, sier Hegna til Panorama.

De norske MR-organisasjonene har lenge sett behov for en oppdatert veiledning. Hegna mener at norske utestasjoners rettighetsengasjement har vært ujevn.

– Noen ambassader arbeider tett med menneskerettighetsorganisasjoner og er veldig operative, men vi opplever også at noen ambassader ikke ser sin rolle på MR-fronten. Det har vært litt tilfeldig, ofte knyttet til ledelsen på utestasjonen, sier Hegna.

Hun mener det er viktig at veilederen lanseres på stasjonssjefsmøtet denne uken, og at det blir kommunisert tydelig fra departement og politiske ledelse i UD at alle må bidra til beskyttelse av MR-forsvarere, og at dette ikke er valgfritt, sier Hegna.

– Vi er veldig glad for at Huitfeldt har prioritert arbeidet. Det er i år 25 år siden konvensjonen for beskyttelse av MR-forsvarere ble vedtatt, sier Hegna.

Praktisk veiledning

Den nye veilederen er svært praktisk i utformingen. Dette er de oppdaterte retningslinjene for norske utestasjoner:

• Kartlegge og samle informasjon om menneskerettighetssituasjonene, inkludert forholdene for sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere.
• Gjøre risikovurderinger – og hvordan best beskytte MR-forsvarernes arbeid.
• Sørge for jevnlig kontakt og informasjonsutveksling med MR-forsvarere. Dette er også en form for anerkjennelse.
• Ta opp situasjonen for MR-forsvarere med myndighetene i landet både gjennom uformell dialog og i formelle politiske samtaler.
• I kritiske situasjoner der liv og helse eller arbeidet til MR-forsvarere eller deres familier er truet, må utestasjonen vurdere å gi uttrykk for bekymring til landets myndigheter.
• Støtte MR-forsvarere gjennom offentlige uttalelser.
• Observere fredelige demonstrasjoner og protester samt rettssaker
• Besøke eller be om tillatelse til å besøke MR-forsvarere som er i fengsel eller under husarrest.
• Gi finansiell støtte til MR-organisasjoner over bistandsbudsjettet.
• Noen ganger er MR-forsvarere og deres familien i livsfare. Det kan være politisk risikabelt for diplomater å engasjere seg, men da er det mulig å samarbeide med internasjonale organisasjoner og representanter fra likesinnede land.

De seks organisasjonen som har samarbeidet med UD om veilederen, er Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), Helsingforskomiteen, Raftostiftelsen, Menneskerettighetshuset, Amnesty International og Det norske menneskerettighetsfond.