Pygmé-folket i DR Kongo lever av og i skogen, men de som lever i Afrikas største regnskog er fortsatt under sterkt press. Ifølge RRI er det positiv fremgang i en håndfull skogland, men urfolks rettigheter i brorpartene av landene har fått dårligere kår den siste tiden. Foto: Steve O. Taylor / Nature Picture Library / NTB Scanpix

– Økt avskoging, klimaendringer og konflikter

Urfolks rettigheter må sikres for skape utvikling og bremse klimaendringene, er hovedbudskapet i to ferske rapporter fra Rights and Resources Initiative.

Publisert

Skogfolks rettigheter må stå i første rekke dersom «vi» håper å oppnå noen av de globale utviklingsmålene

Andy White, RRI

Rights and Resources Initiative

  • En koalisjon av 13 partnerorganisasjoner som arbeider med å støtte lokalsamfunn og urfolks kamp mot fattigdom og marginalisering.
  • Koalisjonen arbeider med å fremme et større globalt engasjement og bidra til politikk og juridiske reformer som sikrer deres rettigheter til å eie, kontrollere og dra nytte av naturressurser, spesielt jord og skog.

Om ikke menneske- og urfolksrettigheter anerkjennes, vil det føre til økt avskoging, klimaendringer, og i verste fall flere væpnede konflikter, ifølge to rapporter lagt frem i the Royal Society i London i dag.

Seks uker etter at verdens ledere lovet å bremse klimaendringene, kommer Rights and Resources Initiative (RRI) med et budskap som ikke akkurat lover gull og grønne skoger.

RRI mener å kunne bevise at en rekke land i Latin-Amerika, Asia og Afrika nå har satt rettigheter lavere på agendaen, og at dette kan føre til store økonomiske tap og et dårligere klima.

Urfolks rettigheter må sikres for skape utvikling og bremse klimaendringene, er hovedbudskapet fra RRI.

– Anerkjenner ikke urfolksrettigheter

1,5 milliarder urfolk og lokalsamfunn verden rundt, hevder å ha retten til mer enn 50 prosent av jordas landområder. Men ifølge RRI har disse menneskene bare reell eiendomsrett til om lag 10 prosent.

En rekke studier de siste årene har vist at urfolk og lokalsamfunn utkonkurrerer alle andre faktorer i skogbevaring, som igjen kan bremse klimaendringene. Men disse samfunnene mangler ofte de juridiske rettighetene til sine landområder og blir skviset ut når økonomiske aktører skal tjene penger på naturressurser.

– Våre analyser gir kvantitative bevis for at tvister mellom mennesker og næringsinteresser påfører betydelig økonomisk skade. I mer enn halvparten av de 360 studiene vi gjennomførte var dette tilfellet. Og nesten alle sakene vi så på handlet om usikre landrettigheter blant annet for urfolk, uttalte Lou Munden, en av paneldeltakerne under presentasjonen som ble direkteoverført via webcast.

Forskernes analyser av konflikter rundt prosjekter innen gruvedrift, energi, landbruk og infrastruktur konkluderte med at mer enn 60 prosent involverte minoriteter og urfolksgrupper. I skogsektoren var tallet hele 90 prosent.

– Tross internasjonale forpliktelser

I tillegg til at manglende rettigheter fører til økonomiske tap, bidrar det også til å true kampen mot klimaendringene, ifølge RRI.

– Til tross for internasjonal enighet om at verdens tropiske skoger er avgjørende for å holde den globale oppvarmingen under to grader, og økende erkjennelse av den viktige rollen skogfolk spiller i å beskytte verdens skoger, fortsetter skogfolks rettigheter å henge etter i en rekke land, uttalte RRIs Andy White.

Han påpekte at noen få store skogland, som Indonesia og India, nå er posisjonert for å anerkjenne urfolks rettigheter.

– Men sterk motstand, blant annet fra myndigheter og ulike næringsinteresser, blokkerer fremgang, sa White under fremleggelsen:

– Private investorer må bestemme seg for hvordan de skal investere pengene sine for å møte sine forpliktelser om å stanse avskoging og respektere rettigheter.

– Undergraver klimatoppmøtet

Og: Myndigheter som ønsker å tiltrekke seg disse investorene må sikre at menneskers rettigheter respekteres, påpekte White.

Ifølge RRI viser deres analyser at et betydelig antall land tar i bruk landområder på en slik måte at det begrenser urfolks (og andres) evne og mulighet til kontroll over hvordan disse områdene brukes. RRI mener dette utgjør en betydelig risiko for livsgrunnlaget til skogfolk spesielt og livsgrunnlaget på jorda genrelt:

– Det undergraver alle lands forpliktelser fra FNs klimatoppmøte i Paris. Arbeidet med å møte avskogingsforpliktelsene kan bare lykkes hvis landrettigheter blir ivaretat, sa White

– Skogfolks rettigheter stå i første rekke dersom «vi» håper å nå de globale utviklingsmålene.

Powered by Labrador CMS