Russland krever sanksjonslette i bytte mot kornavtale om Ukraina
Russland stiller strenge betingelser for å forlenge kornavtalen for Ukraina: Vesten må oppheve sanksjonene som kompliserer eksport av korn og gjødsel.
FN og Tyrkia var medvirkende til at det i juli i fjor ble inngått en avtale om å avhjelpe den globale matvarekrisen som oppsto i kjølvannet av krigen i Ukraina. Avtalen om eksport gjennom den såkalte svartehavskorridoren utløper 18. mai, og forhandlingene om en forlengelse pågår i Istanbul.
Avtalen gjelder utførsel av landbruksprodukter fra tre ukrainske havnebyer ved Svartehavet.
Samtidig har Russlands produksjonen av hvete økt med over 60 prosent i løpet av det siste tiåret. Landet er nå verdens største produsent og står for 20 prosent av verdensmarkedet. Tallene gjelder 2022/23-sesongen og skyldes konkurransedyktige priser og stor tilgang.
Mange land
Mange land i Afrika, Midtøsten og Asia er avhengige av kornprodukter fra land som grenser til Svartehavet for å få tilstrekkelig tilgang til korn av god matkvalitet.
Krigen har gjort det vanskelig å si noe sikkert om kvalitet og omfang av produksjonen som går ut til verdensmarkedet via Svartehavet. Russland har ikke lagt fram tall siden mars 2022.
Det amerikanske landbruksdepartementet (USAD) sa i sine anslag fra april i år at Russland eksporterte 45 millioner tonn i 2022/23-sesongen, en økning på 36 prosent (3,5 millioner tonn) fra det forrige toppåret 2017/18. Det russiske eksportbyrået SovEcon anslår eksporten for 2023/24 til å ligge på 43 millioner tonn.
EU er samlet sett verdens nest største hveteeksportør. USAD stipulerer en eksport på 35 millioner tonn i sesongen 2023/24, altså godt under den russiske.
Les også: Matsikkerhetskrisen: – Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig
Motytelser
Regjeringen i Moskva sier at kornavtalen med FN i all hovedsak favoriserer Ukraina og krever som motytelse at vesten fjerner hindringer for eksport av kornprodukter og gjødsel fra Russland.
Blant tiltakene som fra russisk side kreves omgjort, er beslutningen om å blokkere den russiske landbruksbanken fra å bruke det globale betalingssystemet SWIFT.
Russerne krever også at tilgangen til maskiner og deler til landbrukssektoren blir gjenopptatt, opphevelse av restriksjoner innen forsikring, og frigivelse av midler til russiske selskaper som driver med eksport av landbruksvarer og gjødsel.
Vesten har ikke innført direkte sanksjoner mot russisk korneksport, men straffetiltak mot banker, selskaper og enkeltpersoner har gjort det komplisert for russiske eksportører å skipe ut korn via Svartehavet og opprettholde normale betalingsordninger.
Nye høyder
Amerikanske tall viser imidlertid at den russiske eksporten når stadig nye høyder. Etter en rekordstor innhøsting siste sommer vil hveteeksporten ved utgangen av juni i år bli den største på nesten 30 år.
Eksporten i 2021/22-sesongen, som omfatter de første månedene av krigen, viste et fall i eksporten til 33 millioner tonn, det laveste tallet på fem år.
Dette skyldtes blant annet at banker og forsikringsselskapet nølte med å samarbeide med russiske eksportører. En sterk rubel og en statlig eksportskatt bedro også til å redusere utførselen.
Men ved to anledninger i 2022, i juli og november, ga USA og Storbritannia lisens for transaksjoner som berørte russiske landbruksprodukter, inkludert forsikring og andre tjenester.
USA har også gjort det klart at amerikanske sanksjoner ikke er rettet mot russiske landbruksprodukter, noe som har økt den globale viljen til å handle med russiske eksportører. Men russerne mener det stadig er hindringer som er konsekvenser av sanksjonene.
Les også: Utviklingsministeren forklarer: Derfor satser vi på den afrikanske småbonden
Hindringer
Det er også andre forhold som rammer eksporten. Russland opplever en mangel på ledige jernbanevogner, en følge av at mye personell og utstyr skal fraktes over store avstander til fronten i Ukraina.
Den russiske regjering har innført eksportkvoter og en skatt på eksport for å sørge for at hjemmemarkedet har nok tilgang til landbruksvarer. Dette grepet skal også motvirke innenlandsk prisstigning.
Eksportørene klager om disse grepene og hever at de svekker konkurranseevnen, noe som igjen gjør at utenlandske aktører nøler med å inngå kornavtaler.
Regjeringen i Kreml skal også ha bedt eksportører om å innføre en minstepris i sine kontrakter med oppkjøpere for å sikre inntekten til russiske produsenter. Det er uklart om denne statlige innblandingen virker etter hensikten og om den blir etterlevd.
Flere av verdens største oppkjøpere av landbruksprodukter har kunngjort at de vil innstille sine operasjoner i Russland ved starten på den nye sesongen i juli.
Begrunnelsen er økte komplikasjoner ved eksporten. Men hvetehandelen og omsetningen av landbruksprodukter vil ifølge eksperter neppe blir alvorlig hemmet, ettersom eksporten stadig finner nye kanaler og aktører.
