Brende vil ha "Fisk for utvikling"

Den rødgrønne regjeringen satte saken på kartet, etter at Høyre hadde lansert tanken, men kom ikke lenger. Nå satser utenriksminister Børge Brende på Fisk for utvikling, en samlet strategi for all norsk bistand innenfor fiskeri og havbruk.

Fiskeri har vært viktige elementer av norsk bistand helt siden det aller første norske bistandsprosjektet i Kerala i Sør-India på 1950-tallet.

Men andelen av norsk bistand som brukes innenfor fiskeri og marine næringer har sunket. I dag utgjør fiskeri mindre enn én prosent av norsk bistand. Bistanden er heller ikke koordinert gjennom en samlet strategi.

Som første ledd i lage en slik strategi, har Utenriksdepartementet (UD) oppnevnt tre ekspertgrupper som arbeider på hvert sitt område.

- De har fått et ganske vidt mandat, og har blitt bedt om å tenke utenfor boksen, sier seniorrådgiver Cathrine Martens i UD til Bistandsaktuelt.

De tre områdene er utdanning og forskning, næringsutvikling inkludert havbruk, samt fiskeriforvaltning og håndhevelse.

 I opposisjon

Allerede i opposisjon tok Høyre til orde for å realisere Fisk for utvikling. Nå blir strategien en realitet fra neste år og et av Solberg-regjeringens nye grep i bistandspolitikken.

På en fiskerikonferanse i Oslo i forrige uke lettet departementet noe på sløret: Fisk for utvikling skal bli en paraply for all norsk bistand på området. Eksisterende programmer, for eksempel ressurskartlegging i sørlige farvann med forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», samles.

Målet er å dra veksler på Norges brede erfaring innen fisk og havbruk. På samme måte som norsk kompetanse på olje og gass er brukt i strategien Olje for utvikling, skal norsk kompetanse innen fisk nå tilbys utviklingsland mer systematisk.

- Forsiktig oppstart

De tre ekspertgruppene skal i løpet av neste måned legge fram forslag til hvordan Fisk for utvikling kan fylles med innhold.

Når ekspertene har sagt sitt, skal UD, Norad og Fiskeridepartementet i fellesskap lage en helhetlig plan som skal godkjennes av statsrådene.

Programmet skal komme i gang neste år.

Les tidligere kommentar: Rikt fiske - fattige fiskere

- Marsjordren fra statsråden er at det skal være en forsiktig oppstart neste år, sier Cathrine Martens i UD.

Det legges opp til en strategi som skal gå over fem år. Alt skal ikke gjøres med en gang, og innholdet vil komme på plass gradvis.

Rammene for finansiering av virksomheten neste år ventes å komme i statsbudsjettet i oktober.

Fisk og mat fra havet er i tiden. Globalt er det nå stor interesse fra mange hold for næringsutvikling knyttet til havet, ofte under slagordet Blue growth, blå vekst. Mange utviklingsland er ikke minst interessert i å lære mer om det norske oppdrettseventyret.

Det er stor interesse fra globale finansmiljøer til å satse på den blå veksten.

Godt mottatt

Planene om Fisk for utvikling blir godt mottatt av fagpersoner innenfor feltet.

- Dette er noe vi har jobbet for veldig lenge, sier Bjørn Hersoug, professor ved Norges fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø.

Vi betyr i denne sammenhengen hele det norske miljøet innen forskning, høyere utdanning og forvaltning knyttet til fiskeri og havbruk.

Det er mye kunnskap og entusiasme å spille på når den nye strategien skal utvikles.

Resultatstyring

På fiskerikonferansen i Oslo løftet imidlertid Hersoug en advarende pekefinger mot signaler om at det vil bli lagt stor vekt på resultatorientering i utformingen av den nye bistandsstrategien.

Fiskeriprofessoren med lang erfaring fra samarbeid med land i sør peker på at det ikke er alt man kan måle.

Han er ikke i tvil om at kunnskap og godt utdannede fiskerieksperter kan bidra til en bedre forvaltning i hjemlandet. Men å evaluere nøyaktig hva den norske bistanden utgjør er vanskelig, ikke minst fordi det nesten alltid vil være et samspill av impulser fra mange land.

- Jeg er ikke motstander av å sette mål for det vi gjør. Men å evaluere nøyaktig og si at dette har Norge bidratt til, det er jeg skeptisk til, sier Hersoug til Bistandsaktuelt.

Vil gi innspill

I likhet med fagmiljøene er også naturvernorganisasjonen WWF positiv til å etablere Fisk for utvikling.

- Dette er noe vi har etterspurt i flere år. Tidligere har Norge valgt å prioritere olje, fornybar energi og tropisk regnskog. Men det har vært en klar mangel at det ikke har vært et program på fiskeri og marine ressurser, sier Karoline Andaur, som er leder for WWF-Norges havmiljøprogram.

WWF er imidlertid kritisk til at utviklingen av programmet så langt ikke har vært åpen. Andaur sier at det bør bli en mulighet for frivillige organisasjoner til å gi innspill før programmet får en endelig utforming. Hun frykter også at programmet ikke blir ambisiøst nok.