Frp: Fattige land må få full toll-frihet

Hele Asia og Afrika og Latin-Amerika er opptatt av frihandel. De ønsker frihandel framfor noe annet, sier Fremskrittspartiets utviklingspolitiske talsmann, Peter N. Myhre.

Myhres parti legger nå fram en pakke med forslag som skal åpne for mer handel med fattige land. Frp vil fjerne toll og bygge ned handelshindre. Det vil både rike og fattige tjene på, mener Frp-representanten.

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Vi har fordel av det fordi vi får tilgang til billige råvarer. De tapte tollinntektene vil knapt registreres i statsbudsjettet. Utviklingslandene får eksportinntekter og blir inkludert i verdensøkonomien. 

Samtidig ønsker Frp at Norge skal jobbe mer aktivt for å fremme internasjonal frihandel med fattige land.

Rangerer giverne

Center for Global Development er et amerikansk forskningsinstitutt. Dette senteret lager hvert år en indeks som rangerer utviklingspolitikken til verdens 22 største giverland. Et stort bistandsbudsjett gjør at Norge kommer nesten på topp i indeksen, bare slått av Sverige. Men i den delen av indeksen som rangerer hvor åpne landene er for handel med fattige land kommer Norge svært dårlig ut. Det skyldes i hovedsak høy toll på en del landbruksprodukter og norske landbrukssubsidier. 

– For fire-fem år siden var regjeringen innstilt på å gjøre noe med dette, men det har ikke blitt noe konkret ut av det ennå. Norge har ikke noe å skryte av her, sier Myhre.

Null effekt av null-toll

De fattigste landene i verden eksporterer i dag nesten ingenting til Norge. De 48 aller fattigste landene kalles også mul-landene (minst utviklede land). Disse har siden 2002 hatt tollfrihet på eksport til Norge. I 2007 ble ordningen utvidet til ytterligere 14 lavinntektsland.

Likevel kommer kun 1,6 prosent av det vi importerer til Norge fra disse landene, ifølge en rapport fra Statens Landbruksforvaltning i fjor. En Nupi-rapport fra tidligere i år viser også at endringer som ble gjort for å gjøre ordningen mer effektiv har hatt liten virkning.

– Det er selvfølgelig mye annet som må på plass for å få opp levestandarden i disse landene. Vi tenker på demokratiutvikling, bekjempelse av korrupsjon, infrastruktur og så videre, men handel er kanskje det viktigste stedet å begynne. Begynner man først å eksportere, så triller pengene inn, og ting går litt mer av seg selv, sier Myhre.

– Bra for alle

– I dag gir nulltoll en fordel til de aller fattigste landene. Den fordelen vil forsvinne hvis man fjerner toll for andre land også?

– Det er vi klar over. Vi ønsker en særbehandling av mul-landene. Regjeringen bør arbeide for at samtlige OECD-land og fremvoksende økonomier innfører hundre prosent toll- og kvotefrihet for alle varer fra mul-land.

Norske forbrukere vil få større utvalg, bedre kvalitet og lavere priser med deres forslag, mener Fremskrittspartiet. Myhre tror likevel at norske bønder har lite å frykte.

– Den norske matproduksjonen vil nok merke veldig lite til dette. Vi snakker om nisjeprodukter, noe kjøtt, men de store volumene kommer nok fremdeles til å bli produsert lokalt.

– Nyttig innspill, sier NUPI-forsker

Endringene i den norske nulltoll-ordningen har ikke ført til noen samlet økning i importen fra de fattigste. Kun importen av blomster og enkelte grønnsaker har økt.

Det framgår av en studie av Norges handel med de fattigste landene, som Melchior var med å forfatte. Samtidig er «lavere mellominntektsland» bedre i stand til å dra nytte av markedsmuligheter i Norge, heter det i studien, som anbefaler å gi slike land bedre tilgang til våre markeder.

– Etter at Nupi (Norsk utenrikspolitisk institutt) la fram en studie om dette i februar, har vi merket interesse fra flere partier. Men Frp er så vidt jeg har registrert først ute med egne forslag. UD har etablert et utvalg med andre departementer og vil ventelig komme med utspill om ikke altfor lenge. Forslagene fra Frp er et nyttig innspill i prosessen, sier Melchior.

Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag vender derimot tommelen ned for forslaget.

– Klima- og energikrise, matpriskrise, fattigdomskrise, finans- og gjeldskriser henger tett sammen med spekulasjoner og tro på at frie markeder skal løse verdens problemer, sier han.

Han mener derfor det er behov for et helt nytt internasjonalt regelverk for handel, et regelverk som tar utgangspunkt i forskjellene mellom rike og fattige land og som har bekjempelse av fattigdom og sult og sikring av miljøet som overordnede mål.

– Handelsavtaler må ha fokus på produksjon, sysselsetting og naturforvaltning, framfor fokus på handel som et mål i seg selv, sier Bondelagets leder.

Skorge mener det er viktig å merke seg forskjellen mellom subsidier for mat til eget nasjonalt konsum og subsidier for eksport.

– Det er det sistnevnte fattige land har mobilisert mot, sier han.