Fleip eller fakta om GMO?
Som journalist som i over ett tiår har skrevet om utenriks, bistand- og utviklingsspørsmål, er det slående hvor utfordrende det er å finne objektiv, uhildet informasjon om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket.
* Genspleising og tukling med naturen.
* Verdens matvareproduksjon kontrollert av store, multinasjonale selskaper med base i USA.
* Nedsatt fertilitet hos rotter som har fått genmodifisert for.
* Eksplosiv økning i selvmord blant indiske bønder etter at de begynte å dyrke genmodifisert bomull - såkalt bt-bomull.
* Småbønder som skvises ut av storskala-landbruk.
Eller:
* Økte avlinger og økt avkastning.
* Mindre bruk av giftige kjemikaler på grunn av redusert behov for sprøytemidler.
Velstandsøkning for fattige småbønder.
Hva er fleip, og hva er fakta?
Majoriteten av den informasjonen som pøses ut kommer enten fra bioteknologiindustrien selv, eller organisasjoner med sterke bånd til industrien. På den andre siden står frivillige - ofte idealistiske organisasjoner - med et ideologisk grunnsyn. Begge sider kjemper om sannheten. Og i begge leirer sauses naturvitenskapelige, sosiopolitiske, ideologiske, politiske og kommersielle argumenter sammen til en gjørmete og ofte ganske så uoversiktelig argumentasjonsrekke.
Jeg etterlyser større tilgang til objektiv informasjon om GMO.
Hvilke muligheter teknologien kan gi sammenlignet med dagens landbruksteknologi?
Hva er de eventuelle negative konsekvensene - både i forhold til miljø- og genforurensning og bønders muligheter for økt matsikkerhet?
Derfor er det viktig at det er det uavhengige amerikanske forskningsinstituttet IFPRI som tilbakeviser påstandene om at indiske bønder begår selvmord på grunn av GMO, framfor en organisasjon tilknyttet bioteknologiselskapene.
Like viktig er det at 400 uavhengige forskere i den FN-støttede tenketanken International Assesment of Agricultural Science og Technologi (IAASTD) maner til forsiktighet og behovet for mer forskning og dokumentasjon omkring GMO.
Disse er likevel to stemmer i en jungel av ja- og nei-propaganda.
Innen 2050 anslås jordas befolkning å utgjøre 9,2 milliarder mennesker. De klimatiske endringene vil etter all sannsynlighet være langt større enn i dag. Utfordringen er: Hvordan brødfø flere mennesker på mindre landareal, med mindre vannressurser og på en mer miljøvennlig måte enn dagens landbruksproduksjon? Kan bioteknologi være ett bidrag?
- Ja, mener den internasjonale landbrukseksperten Stein Bie.
- Ja, mener tydeligvis også filantropiske organisasjoner som blant annet Bill and Melinda Gates Foundation.
Sammen med nasjonale forskningsinstitusjoner i fem land i Afrika sør for Sahara og storaktør Monsanto jobber de nå med å utvikle konvensjonelle og genmodifiserte maistyper som er motstandsdyktig mot tørke.
Kanskje kan bioteknologi som Bie sier "være løsningen på noe".
For å kunne ta stilling til det må både beslutningstakere, media og forbrukere få økt tilgang til uavhengige forskningsresultater. Da må nasjonale forskningsinstitusjoner delta i utviklingen og etterprøve resultatene. Det krever økt innsats på offentlig landbruksforskning.
Den største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid og dens positive og negative konsekvenser for mennesker og natur må baseres på mest mulig objektive fakta - ikke på myter og propaganda.
