Matkrise i Midtøsten:
Brød er blitt luksusvare
Økonomiske vanskeligheter og skyhøye priser som følge av krigen i Ukraina skaper økt bekymring for matkrise i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika. I Libanons hovedstad Beirut frykter et lite bakeri for fremtiden.
– Om vi har merket det? Det har vært et helvete.
Madeleine Cheikha driver et lite bakeri i bydelen Mar Mikhael i Beirut. Hit kommer både lokalkjente og tilfeldig forbipasserende for å ta med seg det mange omtaler som byens beste manoushe, et flatstekt brød smurt inn med krydderblandingen zaatar og olivenolje, gjerne i kombinasjon med ost og friske grønnsaker.
I snart 44 år har Madeleine og mannen drevet bakeriet, som de tok over under borgerkrigen. Likevel sier hun at de to siste månedene har vært de verste.
– Vi har aldri hatt problemer med å få tak i mel før. Aldri. Nå er jeg redd for at jeg må stenge, om ikke situasjonen blir bedre.
Krigens konsekvenser
Russlands invasjon av Ukraina har ført til økte mat- og drivstoffpriser i store deler av verden. I tillegg står de to landene til sammen for omtrent en tredel av verdens hveteeksport.
Libanon får opptil 80 prosent av hveten fra Ukraina, og mangelen på forsyninger kommer på toppen av en allerede prekær situasjon for det lille middelhavslandet.
Siden oktober 2019 har det libanesiske pundets verdi falt over 90 prosent, samtidig som prisene på matvarer har økt med 1000 prosent i løpet av samme periode, ifølge Verdens matvareprogram. Mer enn tre fjerdedeler av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen, og landet befinner seg ifølge Verdensbanken i en av de verste økonomiske krisene verden har sett siden 1850-tallet.
Nå har altså prisen på hvetemel gått opp med nesten 50 prosent – på under to måneder – som følge av krigen i Ukraina.
I begynnelsen av april varslet foreningen for landets bakerier at en brødkrise var nært forestående. Flere av møllene hadde sett seg nødt til å stanse produksjonen i påvente av utbetalinger fra den libanesiske sentralbanken til å dekke importkostnader for hvete.
For tredje uke på rad uteble den ukentlige leveransen av mel og andre kornprodukter til Libanons bakere og bakerier.
Lærdom fra en eksplosjon
For Madeleine har produksjonsstoppen betydd en hel måned uten en eneste leveranse.
– Hadde det ikke vært for at jeg hadde bygget meg opp et lite lager med hvetemel, hadde jeg allerede vært stengt, forteller hun.
I kjølvannet av den voldsomme eksplosjonen som rammet Beirut havn i august 2020, bestemte Madeleine seg for å bygge seg opp et lite lager med melsekker.
Eksplosjonen tok livet av over 200 mennesker og førte til at mer enn 300 000 mistet hjemmene sine. Men den ødela også landets viktigste kornsiloer.
Skulle forsyningene stoppe opp, holder reservene knapt en måned.
– Jeg sparte for å overleve i dager som disse, men nå har jeg brukt opp alt, forteller Madeleine.
Flere naboer kom til henne i håp om å få låne en kilo mel eller to, men Madeleine kunne ikke hjelpe dem. Hun måtte beholde det lille hun hadde, selv om det var vanskelig.
– Myndighetene gjør ingenting for å hjelpe, vi er blitt vant til å ta vare på oss selv, sier hun.
I et intervju med nyhetsbyrået AP tirsdag denne uken sa økonomi- og handelsminister Amin Salam at Libanon er nær å inngå en avtale med Verdensbanken. Hvis avtalen går i boks, vil den internasjonale låneinstitusjonen gi landet et lån på 150 millioner dollar øremerket matsikkerhet og å stabilisere brødprisene det kommende halvåret.
Madeleine tror hverken hun eller noen av de andre uavhengige bakeriene kommer til å se snurten av pengene.
– Det kommer bare til å havne i lomma på den politiske eliten, som det alltid gjør.
Potensielt luksusvare
Prisen på brød hadde allerede økt betraktelig som følge av den økonomiske krisen Libanon befinner seg i, til tross for at hvetemel og andre kornvarer subsidieres av staten. Og prisene fortsetter å stige som følge av Ukraina-krigen.
Der man før betalte 2000 libanesiske pund for en pakke med 14 tynne, flate brød, må man nå punge ut med 14 000 for en syv-pakning.
Da det forrige uke kom meldinger om at myndighetene ikke hadde klart å betale importørene, dannet det seg lange køer utenfor landets bakerier. Flere steder møtte kundene skilt med påskriften «Det finnes ikke brød».
En innbygger i havnebyen Saida, som ligger en drøy halvtime sør for hovedstaden, skal ha sagt til Reuters at han hadde brukt hele morgenen på å lete etter brød, uten hell.
For å avverge en midlertidig brødkrise gikk regjeringen med på å utbetale 15 millioner dollar, ifølge økonomi- og handelsminister Salam. Men de ekstra midlene vil bare fungere som brannslukking og løser ikke problemene på sikt. Heller ikke subsidiene kan vare for alltid, ifølge ministeren, som ved flere anledninger har uttalt at Libanon er nødt til å finne nye, og potensielt dyrere, kilder til hvete i fremtiden.
Det er der den eventuelle avtalen med Verdensbanken kommer inn.
Går den i boks, håper ministeren at prisen på brød og hvete kan stabiliseres inntil politikerne får innføre rasjoneringstiltak for de aller fattigste innbyggerne.
Skyhøye priser
Men det er ikke bare Libanon som har fått merke Ukraina-krigens konsekvenser.
Også i resten av regionen blir matsikkerheten satt på prøve. Svært mange av landene i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er avhengige av import på en rekke matvarer, blant annet hvete og solsikkefrø. I tillegg er landene blant dem som konsumerer mest hvete per innbygger.
Matvareprisene i MENA-landene var allerede høye som følge av koronapandemien. Nå er de høyere enn noensinne, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Bare i mars steg matvareprisindeksen med 12 prosent. Det er særlig prisene på de viktige basisvarene hvetemel og solsikkeolje som har steget.
Flere bistandsorganisasjoner har uttrykt bekymring for at krigen i Ukraina vil føre til en sultkatastrofe i en allerede kriserammet region.
I Tunisia, Libya og Marokko øker frykten for matmangel. Og i Egypt, verdens største importør av hvete, har landets importører opplevd forsyningsmangel og rekordpriser.
I krigsrammede Jemen og Syria har prisen på matolje steget med henholdsvis 36 og 39 prosent. Brød er å regne som en luksusvare, ifølge Verdens matvareprogram.
Les også: Derfor vil Ukraina-krigen føre til sult og uro i verden
Måtte si opp ansatt
Inne på bakeriet gjør Madeleine seg klar til en ny arbeidsdag. Melleveransene er endelig oppe og går igjen, om enn i begrenset kvantum og til en høyere pris enn tidligere:
– Jeg får akkurat den mengden jeg trenger, hverken mer eller mindre, men betaler dobbelt så mye som før, forteller hun.
Også prisen på solsikkeolje er tredoblet, ifølge Madeleine.
– I løpet av de 44 årene jeg har drevet bakeriet, har det aldri vært så ille som nå.
For å få det hele til å gå rundt, ble Madeleine nødt til å kutte kostnader. Fire ansatte er nå blitt til tre. Og overskudd kan hun se langt etter.
Alternativet ville være å kjøpe varer av lavere kvalitet. Men det kommer ikke på tale.
– Det er viktig for meg å kunne tilby kundene et produkt av høy kvalitet. Det er det jeg er kjent for.
– En god manoushe skal ikke bare mette, den skal nytes, enten du er fattig eller rik.
Madeleine legger mye stolthet i den lille bedriften sin og sier at det skal mye til for at hun stenger dørene.
– Det er vanskelig for oss å fortsette, men vi må. Jeg kan ikke gi meg nå.