Meninger:
Kvinner, fred og sikkerhet fungerer best med langsiktighet
Det kreves langsiktig tenkning i Norges innsats for kvinner, fred og sikkerhet, for resultater oppnås ikke over natta. Det kommer frem av den uavhengige evalueringen av Norges innsats på feltet.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Avdeling for evaluering, Norad
For nesten ett år siden, like etter Russlands invasjon av Ukraina, publiserte Avdeling for evaluering i Norad evalueringen om Norges innsats for kvinner, fred og sikkerhet i perioden 2000–2020.
Evalueringen dokumenterte at Norges innsats styrket kvinners rettigheter i konfliktområder i perioden. Den pekte blant annet på hvor viktig det lokale sivilsamfunnet er for kvinners fredsarbeid. Evalueringen viste også at resultater tar tid, og at et langsiktig perspektiv på bistanden derfor er viktig.
Disse innsiktene er like relevante i dag når Norge konkretiserer støttepakken sin til Ukraina, jobber for å få frem humanitær støtte, bidrar til fredelige løsninger i kriser og utarbeider nye handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet og likestilling.
Det er på tide å ha en langsiktig og omfattende tilnærming til kvinner, fred og sikkerhet, og prioritere implementering med tilstrekkelige tidshorisonter.
Dette innebærer ikke bare å ta tak i umiddelbare behov, men også å være fremtidsrettet, og villige til å takle årsakene til problemene og investere i forebygging.
Bedre fredsprosesser
Krig og konflikt har generelt en ødeleggende innvirkning på kvinner og jenter, som ofte opplever seksualisert vold og utnyttelse, på toppen av alle andre farer for liv og helse som krig utsetter sivilbefolkningen for. Dette ser vi i Ukraina, Midtøsten, Afrika og andre steder.
Samtidig spiller kvinner og jenter i land som står på randen av krig, eller hvor krig pågår, også en avgjørende rolle i å forebygge konflikter og bygge fred dersom krig bryter ut.
Når kvinner inkluderes i fredsforhandlinger, fører det til mer varige og inkluderende avtaler der kvinners behov bedre blir hensynstatt.
Likevel hindres ofte kvinner i å delta i fredsarbeid på grunn av kulturelle, sosiale og økonomiske barrierer.
Det er derfor avgjørende å investere i likestilling og sikre kvinners innflytelse for å bryte ned disse barrierene.
Langsiktig tenkning
Evalueringen viste også at kvinnelige aktivister som tar til orde for endring i konfliktområder, er utsatt for risiko. Fremtidige støtte til fredsarbeid må derfor stille krav til aktiv risikovurdering og håndtering av denne typen risiko, og sette ressurser og tiltak for å holde risikonivået så lavt som mulig.
Samtidig går ikke fremskritt i en rett linje, og ingen land er immune mot negative forandringer. Land kan oppleve perioder med ustabilitet og konflikt. Menneskerettighetssituasjonen i noen av Norges partnerland har forverret seg over tid. I andre land undergraves et skjørt demokrati og beveger seg mot autoritære styresett, mens andre igjen har opplevd politisk uro og konflikt.
Bistandsforvaltningen bør derfor prioritere iverksetting av tiltak med tilstrekkelige tidshorisonter. Dette er en lærdom som nå andre lands bistands forvaltninger begynner å ta inn over seg. Nederland har nå begynt å undertegne bistandsprosjekter som skal gå over ti år, nettopp på grunn av innsikten om at resultater bare kan oppnås over tid.
Når lykkes vi?
Kunnskapen vi har, viser at sjansene for vellykket støtte fra eksterne aktører til lokalt ledede innsatser for kvinner, fred og sikkerhet øker i nærvær av tillitsfulle partnerskap med lokale aktører, og dette krever stabilitet og forpliktelse.
Sjansene for å oppnå positiv endring er større på steder der partnerland som Norge har et langsiktig engasjement. Å bygge tillitsfulle partnerskap er nøkkelen, og dette tar tid, ikke minst når det gjelder å utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig kompetanse i det norske systemet.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.