Slik avslørte norsk-støttet organisasjon tvangsprostitusjon i fengsel i Mosambik

Det var de mest sårbare kvinnene - dem uten familie - som oftest ble misbrukt av nettverket i Ndlavela kvinnefengsel i Mosambiks hovedstad Maputo. Kvinner som prøvde å nekte å være med på sexhandelen ble banket opp og sulteforet.

Sexkjøperne betalte alt fra 40 til 400 dollar avhengig av «kvaliteten» på jenta og hvor lenge de kunne ha sex med jenta. De yngste, de som var lysest i huden og ansett som penest kostet mest. Kundene kunne ha sex i bilen, eller ta dem med seg hjem og beholde dem over natta.

Fengselet huset i 2019 totalt 125 innsatte spredd på åtte celler.

«Nye produkter»

- Når nye fanger ankom fengselet reklamerte fangevokterne for de nye «produktene». For eksempel fikk vi vite at det var ankommet colombianske lyshudede kvinner, som de ville ta mye betalt for.

Det forteller Borges Nhamire som utarbeidet en rapport om saken for Centro de Integridad Publica (CIP) - Senter for offentlig integritet. Han har jobbet i CIP siden 2014.

CIP er en ikke-statlig organisasjon som jobber med å bekjempe og forhindre korrupsjon i Mosambik. De jobber med å forbedre styresett og har valgobservatører. Organisasjonen får norsk bistand gjennom ambassaden i Maputo.

Fikk mistanke

Borges Nhamire forteller til Bistandsaktuelt at han i 2018 merket seg at det sto mye biler parkert utenfor fengselet. Da han snakket med naboer fikk han høre at det stadig kom menn og tok med seg kvinnelige innsatte.

- Etter hvert skjønte vi hva som foregikk, men vi kunne ikke avsløre det før vi hadde bevis. Derfor bestemte vi oss for å forsøke å borre oss inn i dette.

Over en periode på seks måneder ga menn fra organisasjonen seg ut for å være kunder som ville kjøpe sex fra innsatte. De forhandlet om jenter og pris på telefon og sms. De brukte kodeord på jentene som «kaniner» og «duer».

Etter flere møter med kvinnene fikk de dem til fortelle. Mennene fra CIP hadde installert hemmelig opptaksutstyr på rommene.

- Jentene visste ikke at det var en undersøkelse. Da var det nok mange som ikke ville ha sagt noe, fordi de ville ha fryktet straff fra fangevokterne. Vi latet bare som vi ville prate. Og da jentene begynte å åpne opp om sine historier var det sjokkerende. Da var det ikke vanskelig å si vi ikke ville ha sex. «Du er jo en slave!» kunne vi si.

Rystende historier

I løpet av denne tida intervjuet teamet seks kvinner og også flere tidligere innsatte. Alle fortalte liknende rystende historier. «Noen må ut tre til fire ganger i uka for å ha seksuell omgang med mennesker de ikke kjenner», står det i rapporten. «Jeg får bare vært i fred når jeg har mensen», forteller en annen. Ingen stiller spørsmål når innsatte beveger seg uten autorisasjon. For hele fengselshierarkiet er involvert: fra sjefen på cella, til offiseren som har ansvaret for vaktene og de i vakttårnene.

Innsatte fortalte også om at de i tillegg til tvangsprostitusjon ble voldtatt av fangevoktere.

Jenter i gave

- I påskehøytiden sa vi at en venn kom til byen og at ville gi ham en gave. Etter å ha forhandlet om pris, måtte vi ut med det som tilsvarer 500 dollar for to jenter. Vi brakte dem til et hotell. Da la vi merke til at i tillegg til vaktene som brakte dem dit, ble de holdt under oppsikt av fangevoktere som latet som de var et par, sier Nhamire som opplyser at fangevokterne opererte som et nettverk.

En av jentene, kalt Maria i rapporten, er foreldreløs og alenemor. Hun soner en straff på seks år for fysisk angrep på sin mann. Hun blir tatt ut av cella og solgt til prostitusjon minst to ganger i uka. Uten frihet og uten støtte fra familie, følte hun at hun ikke har noe valg. Da hun prøvde å nekte, ble hun banket opp og havnet på sykehus. Nå bruker hun penger hun greier å gjemme unna vaktene til å forsørge sine tre barn.

- Kvinnene tør ikke fortelle om overgrepene til noen utenfor gitteret. De lider alene og vil heller skjule det, fordi de ikke regner med støtte i samfunnet, sier Borges Nhamire.

- En fortalte mannen sin om overgrepene for å få hjelp av ham. Men mannen stakk og skaffet seg en annen kone.

- Vi håper at det etter denne undersøkelsen vil bli mulig for statsadvokaten å identifisere de involverte og holde dem ansvarlige for det de har gjort, for å stoppe denne forkastelige og avskyelige utnyttingen.

Undersøkelseskommisjon

Nhamire påpeker at det allerede er to parallelle løp. Justisministeren har satt ned en undersøkelseskommisjon for å finne ut hva som skjer i landets fengsler. Her sitter jurister, sivilsamfunns- og religiøse organisasjoner. Men statsadvokaten har også startet etterforskning.

- Opposisjonspartiene har fordømt det som har skjedd, men det er ikke nok. Politikerne har ikke greid å oppfylle sin rolle - nemlig å ta vare på disse sårbare kvinnene.

- Skjer det liknende overgrep i andre av fengslene i Mosambik?

- Jeg tror det gjør det. En avis skriver i dag om at det skjer noe liknende i regionfengslet i Manica. Men vi vet at dette også skjer på skoler og universiteter. Der jenter blir utnyttet av lærere. Vi hadde også en situasjon på en politiskole, der kvinner under opplæring ble seksuelt utnyttet av trenerne. Flere ble gravide og utvist, men ikke noe skjedde.

Fattige og sårbare

Borges Nhamire sier at flertallet av Mosambiks kvinner er fattige. Og fattige mennesker er mer sårbare og blir lettere utsatt for utnytting.

- De plukker de mest sårbare kvinnene. De rike greier å betale seg ut av problemene. Kommer de i fengsel betaler de dyrt for gode advokater som får dem ut.

Han sier de fengslede kvinnene får en dobbel straff. Etter fengselsoppholdet kommer de løslatte kvinnene hjem og er sterkt traumatiserte. De lider gjerne av depresjoner, angst og får problemer med seksualiteten sin.