Takk og farvel til utviklingsland?

- Jeg har et u-landsproblem, annonserte Øyvind Eggen på en facebook-side for Afrika-interesserte. Og før han fikk drukket opp kaffekoppen sin, var det over 100 kommentarer i tråden.

Eggen er tidligere Civita-rådgiver, fagdirektør i Norad og sjef i Regnskogfondet. I dag er han selvstendig konsulent og selvsagt; leksikonforfatter for Store norske leksikon.

Så hva var Eggens «u-landsproblem»?

Jo, tanken han ville lufte var denne:

- Som fagansvarlig i Store norske leksikon har jeg ansvar for artikkelen «utviklingsland» og baler med spørsmålet: Er det et greit ord å bruke? Eventuelt hvorfor ikke? Hvilke andre ord kan brukes om denne sekkekategorien av land?

Ønsker debatt

Debatten om dette innviklede utviklings-ordet vekket tydeligvis bistandsfolket fra hjemmekontor-døsen og fikk dem til å kaste seg over tastaturet.

Og det var ikke hvem som helst i sausen av bistandsfolk som engasjerte seg heller. Selveste Norad-direktøren selv, Bård Vegar Solhjell kastet seg på, det gjorde også tidligere Norad-direktør Jon Lomøy og en haug med erfarne rådgivere og fagfolk i miljøet.

Men hva er svaret? Er det på tide å skrote begrepet «utviklingsland» - i så fall hvorfor - og hva skal vi bruke i stedet?

Hva er et utviklingsland

At vi kaller noen land utviklingsland setter vel egentlig bare oss selv i et dårlig lys, funderer Eggen på, i facebook-posten sin. For hvis noen er utviklingsland, må jo det bety at vi andre har stagnert?

- Ordet «utviklingsland» har i seg selv ingen negativ betydning, men det bringer med seg mange assosiasjoner, som at utviklingsland er korrupte, udemokratiske osv. Selv om det jo ikke alltid er tilfellet, sier Eggen på telefon til Bistandsaktuelt.

Utviklingsland blir også gjerne oppfattet som en forkortelse av «underutviklede» land, et begrep som var vanlig å bruke før, mener han.

Definisjonsmakt

- Det er mye definisjonsmakt i ordene vi bruker, derfor innebærer det et ansvar å lage tekster for Store Norske Leksikon. Ord har med seg utilsiktede meninger, derfor tenkte jeg at jeg ville høre med folk som jobber i bransjen og hva de tenkte om dette ordet.

- Men trenger vi et ord for utviklingsland? Kanskje er disse landene så forskjellige at vi ikke kan beskrive dem med et ord som gir mening?

- Jo, utviklingsland er en kategori - selv om det er veldig ulike land vi snakker om, så vi har behov for et ord, en kategori for disse landene.

- Og hva har de egentlig felles?

- Utviklingsland er land preget av utbredt fattigdom eller andre alvorlige utfordringer som er til hinder for befolkningens velstand og velferd.. Det er land som av ulike grunner ikke har fått ta del i velstands-og velferdsveksten som vi for eksempel har hatt her i Norge.

Besatt av ord?

Det kan virke som om diskusjonen rundt ordet var etterlengtet. Tråden viste at det er mange flere enn Eggen som hadde tenkt mye og hardt på dette.

- Hvis respons på facebook skal brukes som indikator, er dette det viktigste spørsmål i norsk utviklingspolitikk. Jeg har sjelden fått så rask og massiv respons, sier Eggen.

Selv mener Eggen at spørsmålet egentlig ikke er så viktig, og at bistandsfolk heller burde diskutere viktigere spørsmål.

- I bistandsbransjen er folk enormt opptatt av ord. Paradoksalt nok kan det være til hinder for å kommunisere med folk som ikke jobber med dette i det daglige. Det må ikke bli sånn at folk føler seg dumme fordi de ikke er språklig oppdatert.

Selv om Eggen med sin facebook-post vil diskutere utviklingsland som begrep, er han likevel opptatt av at vi ikke må lete etter språklige løsninger på vanskelig virkelighet.

Det er fort gjort å gå i språkfeller, mener han. Som da norsk offentlig bistand for endel år siden omdøpte vi mottakere av norske bistandspenger til «partnere»

- Vi forsøkte å løse et relasjonelt problem med språklig kosmetikk, men det ulike forholdet mellom giver og mottager forandret seg ikke av den grunn.

Saken er at det er et ujevnt forhold mellom giver og mottager, og vi ville gjerne endre på det fordi det føles ukomfortabelt for giverne. Men for mottakerne blir det kanskje vanskeligere å snakke om ulikheten når vi insisterer på at vi er «partnere».

Hvem skal ut?

Så hvilket av ordene for å beskrive de landene som sliter litt mer enn oss gir Eggen vondest smak i munnen?

U-land, lavinntektsland, utviklingsland, underutviklede land, MUL land, tredje verden, det globale sør, sør for syden, utbyttede land, fattige land, utnyttede land, varme land, investeringsland...

- Alle begrepene er upresise og misvisende. Jeg tror vi egentlig har behov for ikke bare ett, men to nye ord for å beskrive det vi i dag kaller utviklingsland.

Eggen mener det første er ett ord for å beskrive de landene hvor økonomien er så svak at det i seg selv er den viktigste forklaringen på fattigdom. Det gjelder lavinntektsland og de fleste «lavere mellominntektsland», og av dem finner vi rundt 70 land i verden i dag. Selv med nær perfekt fordeling har ikke disse landene ressurser nok til å sikre velstand og velferd for alle, når man også skal finansiere en god offentlig sektor.

Det andre ordet skal være for den gruppen land hvor fattigdom er utbredt, men hvor det først og fremst er manglende omfordeling eller dårlig styresett som er problemet. Her finner vi de fleste landene i Latin-Amerika, noen afrikanske land og mange land i Asia.

- Kanskje vi skal kalle dem feilutviklede land? Foreslår Eggen.

Hva med de rike?

Hvis ordene vi bruker på landene sør for Syden er misvisende, er vel også ordene vi bruker på de rike landene, landene i nord, de industrialiserte landene, Vesten... også ganske upresise?

- Utviklingsland har jo overtatt mye av verdens industriproduksjon, mens rike land snart kan kalles «avindustrialiserte» land. Norge ligner enda mer på utviklingsland siden så stor del av vår økonomi er avhengig av råvareeksport.

Eggen tror han vet hvorfor ordet skaper debatt i miljøet her hjemme:

- Det er noe grunnleggende ukomfortabelt med vår plass i verden. Bare det å tenke på at det finnes utviklingsland er ubehagelig, og det er kanskje det som skaper engasjement for ordet.

• Les også innlegget: Hva er et utviklingsland? Hva med Norge?

- Store norske leksikon beholder ordet

Stig Arild Pettersen er redaktør i Store norske leksikon med ansvar for blant annet artikler om krig, fred, utvikling og internasjonale forhold.

- Jeg vil gjerne hjelpe dere å forstå hvordan vi tenker i redaksjonen i Store norske leksikon.

Øyvind Eggen spør «Er det et greit å bruke ordet utviklingsland?» For oss i SNL er ikke det egentlig et relevant spørsmål. Siden utviklingsland er et begrep skal det også beskrives i leksikonet, og være et eget oppslag, forklarer Pettersen.

Av samme grunn har SNL også artikler om «indianer», «neger» og om «jomfruhinne».

- I disse tre artiklene blir man raskt forklart opphavet til ordene og den negative konnotasjonen til begrepene. På samme måte får man i artikkelen «utviklingsland» raskt beskjed om at dette er et begrep som i de fleste tilfeller er lite egnet som beskrivende merkelapp.

Pettersen mener likevel at det er viktig å ha slike artikler, fordi det hjelper folk å forstå verden, men forteller til Bistandsaktuelt at de ansatte i SNL har mange og lange diskusjoner om akkurat spørsmål som dette. Han understreker at SNL har stor definisjonsmakt og er dette ansvaret veldig bevisst.

Pettersen sier at de regner med at leksikonet vil ha rundt 120 millioner sidevisninger i år, hvorav 95 prosent kommer fra folk som kommer som resultat av et Google-søk.

- De fleste begreper som brukes av allmenheten, og vi er jo tross alt et allmenleksikon, skal ha sitt eget oppslag i SNL.

Han er likevel veldig begeistret for at Eggen tar opp spørsmålet og skaper debatt om det på facebook.

- Eggens artikkel om utviklingsland er rett og slett forbilledlig, og er internt merket som en av de aller beste i hele leksikonet, nettopp fordi den tar et kjent, men vanskelig, begrep og definerer, analyserer og problematiserer det ved hjelp av ord og formuleringer som folk flest forstår.