Kjempruds råd: Skjønnlitteratur og respekt

Norges ambassadør i Nigeria har besøkt over 90 land. Han har forhandlet om fred med en gjenstridig president, og drukket kaffe med geriljaledere i stekende hete i ”bushen” i Sør-Sudan. Diplomaten har hatt tittelen ambassadør i både Iran, Sudan og Etiopia. Sistnevnte er en destinasjon han anbefaler. Siden 1992 har utenriksdepartementet vært arbeidsgiveren hans. Han har reist. Mye. Og slutter ikke å fasineres av menneskene han møter.

– Hvor mange reisedager har du i året nå?

– Det varierer fra år til år, fra jobb til jobb. Som spesialutsending for Sudan og Sør-Sudan hadde jeg på det verste 300 reisedøgn, hittil i år har jeg hatt 60 reisedøgn.

– Hvorfor reiser du så mye i jobben din?

– Reising for å dekke møter, forhandlinger, konferanser, samtaler med samarbeidspartnere der de er, er en viktig del av jobben. I stillingen jeg nå har i Nigeria, er det å besøke alle landets 36 stater for å forstå dette store folkerike landet, dets forskjellige politisk kultur, økonomi og samfunnsdannelse er viktig for å kunne gi råd til norsk næringsliv og organisasjoner, samt gi Utenriksdepartement best mulig informasjon. Ved å knytte nettverk på bakken kan man bedre gjøre jobben.

– Hva er det beste med å reise?

– Man får en bedre forståelse av de land og organisasjoner vi arbeider med; ved å se og lære av dem på deres hjemmebane. Jeg har jobbet i og besøkt en rekke land der vrangforestillinger, misoppfatninger og tro på politisk propaganda eller negativ presse, gjør at man ikke får et beslutningsgrunnlag som alltid gjør at man tar informerte valg. Når jeg ved å reise kan bidra til å endre forestillinger for beslutningstakere, får reisingen stor betydning.

– Hva har du alltid med deg i håndbagasjen - bortsett fra PC/Ipad?

– Ikke noe originalt, men alltid litteratur om landet som besøkes.

– Hva liker du best med jobben din?

– Det må være den tilgang jeg får, gjennom posisjonen som representant for Norge, til politikere, beslutningstakere på høyeste nivå, kulturpersonligheter, religiøse ledere, fagforeningsledere, organisasjonsmennesker, næringslivsrepresentanter, arbeidere og arbeidsløse. Det gjør igjen at man kan gi bedre analyser og råd til våre egne politikere om bilaterale relasjoner og utvikling av norsk politikk.

– Har du en favorittdestinasjon du vil anbefale folk å reise til - og hvorfor akkurat her?

– Det er mange av de cirka 90 landene jeg har besøkt som har vært interessante og som jeg gjerne skulle besøkt igjen. Jeg er imidlertid spesielt fascinert av å tjenestegjøre i gamle kulturnasjoner. Derfor ville jeg anbefale folk den eldste kristne statsdannelsen i verden, Etiopia. Landet har mange minnesmerker fra en stolt historie, som det eneste land i Afrika som ikke har vært kolonialisert. I tillegg Iran. Det er verdens mest misforståtte land med en 6000 år gammel historie med den før-islamske mangfoldige kultur og religion, herunder zoroastrismen, som man gjennom å besøke steder som Shiraz, Isfahan og Yazd får et godt innsyn i og god forståelse av.

– Hva har gjort mest inntrykk på deg når du har vært i felt?

– Mange enkelthendelser, møter med folk i krigssoner, i sultkatastrofer, i fattigdom og fortvilelse; de enorme klasseforskjellene. Men først og fremst er det hvor like vi alle er som mennesker med de samme drømmene for oss selv og våre barn, de samme ambisjonene. Hvor dyktige folk som finnes overalt, men hvor mulighetene er så forskjellige. Det inspirerer til å jobbe for en mer rettferdig verden mellom kontinenter, mellom land og folk.

– Ditt beste reisetips?

– Reis med ydmykhet, respekt, nysgjerrighet, åpenhet og helst med skjønnlitteratur fra landet du skal til i bagasjen.